Rekkefirer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Datagenerert bilde som viser de viktigste bevegelige delene i en rekkefirer med remdrevne doble overliggende kamaksler og 4 ventiler per sylinder.
Motorblokk (i aluminium) til en rekkefirer

Rekkefirer er en forbrenningsmotor med alle fire sylindrene montert i ei rett linje langs veivhuset. Sylindrene kan være plassert vertikalt eller hellende, og alle stemplene driver en felles veivaksel. Rekkefireren er den mest vanlig brukte motoren i moderne personbiler.

I tabeller og lignende blir rekkefirer på norsk ofte forkortet til R4, og på engelsk til I4 ( for inline-four), alternativt L4 (for longitudinal-four) for å unngå forveksling mellom tallet 1 og bokstaven I).

Vanligvis er veivakselen på en firetakts rekkefirer anordnet slik at de to ytterste og de to innerste sylindrene danner "par" som veksler på arbeidstaktene. Dette resulterer alltid i en tenningsrekkefølge på 1-3-4-2. Selv om noen motorer er oppgitt til 1-2-4-3 er dette i prinsippet det samme, man har bare startet syklusen fra den andre enden av motoren. Årsaken til dette er at sylinderen som betegnes "nr. 1" som oftest alltid er den som er lengst fra svinghjul/kraftuttakssenden av motoren. Man får dermed to forskjellige rekkefølger som i prinsippet er like alt etter hvor "sylinder 1" plasseres.

Se også[rediger | rediger kilde]

StubbDenne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.