Knut Fægri

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Knut Fægri
Knut Fægri ca. 1935
Foto: Ukjent / Oslo Museum
Født17. juli 1909[1][2]Rediger på Wikidata
Bergen
Død10. des. 2001[1][2]Rediger på Wikidata (92 år)
Bergen
BeskjeftigelseBotaniker, professor, økolog Rediger på Wikidata
Utdannet vedBergen Katedralskole
BarnKnut Fægri jr.
NasjonalitetNorge
UtmerkelserKommandør av St. Olavs Orden
Bonnevieprisen (2000)
Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, matematisk-naturvitenskaplig klasse (1982)
St. Olavs Orden
ArbeidsstedUniversitetet i Bergen (1948–1979) (verv eller stilling: professor)
Universitetsmuseet i Bergen (1946–)
Knut Fægri på Commons

Knut Fægri (senior) (født 17. juli 1909 i Bergen, død 10. desember 2001) var professor i botanikk og paleoøkologi ved Universitetet i Bergen. Knut Fægri regnes som en av de mest betydelige botanikere i det 20. århundre og han var en markant samfunnsdebattant og usedvanlig formidler. Fægri var også sentral i opprettelsen av Studentersamfunnet i Bergen (1934), hvor han senere var formann og ceremonimester. Knut Fægri sen. er far til Knut Fægri jr., professor i kjemi ved Universitetet i Oslo.

Akademisk karriere[rediger | rediger kilde]

Utdanning[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av major Ole A. Fægri (1875–1962) og Gudrun Stoltz (1881–1940). Han giftet seg i 1941 med museumsbestyrer Nancy Meyer (1912–2007). Deres sønn Knut Fægri jr. (født 1946) ble professor i kjemi ved Universitetet i Oslo. Moren var halvsøster til botanikeren Jørgen Brunchorst (1862–1917) og morfaren var i planteskolebransjen, så Fægri fattet tidlig interesse for botanikk. Han tok examen artium ved Bergens katedralskole i 1926 og begynte sine formelle biologistudier ved Bergens Museum etter dette. Forskerkarrieren skjøt fart på slutten av 1920-tallet med studier av plantene ved Jostedalsbreen og Nigardsbreen i Luster. Han tok doktorgraden i 1934 på et arbeide om langtidsvariasjon og plantesuksesjon ved Jostedalsbreen.[3]

Arbeid[rediger | rediger kilde]

Fægri var ansatt ved ved Christian Michelsens Institutt (1934–1946), Bergen Museum 1946–1948) og Universitetet i Bergen fra starten i 1948. I mange år var han også formann i Studentersamskipnaden i Bergen (SiB). Han gikk av med pensjon i 1979 men beholdt sitt kontor på Botanisk Institutt ved Universitetet i Bergen inntil sin død.

Fægri ble i 1999 betegnet som en av verdens mest betydelige botanikere i det 20. århundre (The Millenium Botany Award).[4] Det skyldtes ikke minst to av fagbøkene han skrev. Den ene om pollenanalysen som metode[5], den andre om pollineringsøkologi (plantenes seksualliv)[6] Begge disse bøkene er blitt stående som internasjonale klassikere i botanisk faglitteratur og begge kom i flere reviderte utgaver på flere språk. Utover disse to fagbøkene hadde Fægri en enorm produksjon av fagbøker og populærvitenskapelige arbeider. Blant dem flere bøker om krydder, en bok om Henrik Wergelands blomster og et stort bokverk med tittelen Norges Planter. Han var den første som foreslo å bruke lav til å alderbestemme nakent berg og er dermed en av grunnleggerne av lichenometrien. Fægris bibliografi utarbeidet ved Fægris død inneholder 570 punkter.[7]

Fægri var i tredve år redaktør for det populærvitenskapelige tidsskriftet Naturen, utgitt av Universitetet i Bergen i samarbeid med Universitetsforlaget. Han ga mange foredrag og forelesninger. Standard forfatterforkortelsen Faegri blir brukt for å sitere denne personen ved botanisk navnsetting.[8]

Samfunnsdebattanten[rediger | rediger kilde]

Fægri var en meget engasjert samfunnsdebattant og hadde ofte kontroversielle synspunkter i samfunnsdebatten. For eksempel dro han i 1950–årene igang en stor debatt om naturisme i Norge og opptrådte senere naken i svensk fjernsyn under en debatt om temaet. Han tok i 1960–årene også til orde for en mer liberal narkotikapolitikk med avkriminalisering av marihuana som han mente staten ikke skulle legge seg borti om folk brukte. Han fremhevet bl.a. alkohol som betydelig farligere enn cannabis.[9]

Hedersbevisninger[rediger | rediger kilde]

Fægri ble utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Uppsala 1977 og mottok Millennium Botany Award i 1999.[10][11] Han ble utnevnt til kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden i 1979 for sitt mangesidige virke for norsk vitenskap. I tillegg er han utnevnt til ridder av Hans Majestet Pinnsvinets orden for sin innsats for Studentersamfunnet i Bergen og "Keiser" av Pingvinordenen ved Det Akademiske Kvarter i Bergen for sin tidlige innsats for studentkulturen i byen.

Bibliografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Vitenskapelige publikasjoner[rediger | rediger kilde]

  • Über die Längenvariationen einiger Gletscher des Jostedalsbre und die dadurch bedingten Pflanzensukzessionen (1934)
  • Quartärgeologische Untersuchungen im westlichen Norwegen I-II (1935–40)
  • Studies on the Pleistocene of Western Norway III-IV (1943–49)
  • Text-Book of Modern Pollen Analysis (4 utgaver 1950-1989, med Johannes Iversen)
  • Norges planter I (1958)
  • Norges planter II 1960)
  • The Distribution of Norwegian Vascular Plants: Coast Plants (1960)
  • The Principles of Pollination Ecology (1966, med L. van der Pijl)

Populærutgivelser[rediger | rediger kilde]

  • Krydder (1966)
  • Dikteren og hans blomster (1988)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Knut sen. Fægri, Norsk biografisk leksikon ID Knut_Fægri, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w61z6tqd, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Fægri, K. 1934. Über die Längenvariationen einiger Gletscher des Jostedalsbre und die dadurch bedingten Pflanzensukzessionen. Bergens museum Årbok, naturvidenskapelige rekke 7: 1-255.
  4. ^ XVI International Botanical Congress 1-7 August 1999, Saint Louis: SUMMARY REPORT
  5. ^ Fægri, K. & Iversen, J. 1989. Textbook of pollen analysis. 4. rev. utg. Fægri, K., Kaland, P.E. and Krzywinski, K. (red.). John Wiley & Sons. 328s.
  6. ^ Fægri, K & van der Pijl, L. 1979. The principles of pollination ecology. 3. utg. Fægri, K, (red.). Pergamon Press. 244s.
  7. ^ Moe, D. 2002. Bibliographica Fægriana En bibliografi over prof. Knut Fægris litterære produksjon, Blyttia 60(1): 4-13
  8. ^ «"Author Query"».  International Plant Names Index.
  9. ^ «"Tilbakeblikk: Naturbarnet Fægri". Hubro 2/2009». Arkivert fra originalen 23. januar 2010. Besøkt 17. mai 2012. 
  10. ^ XVI International Botanical Congress 1-7 August 1999, Saint Louis: SUMMARY REPORT
  11. ^ XVI International Botanical Congress 1-7 August 1999, Saint Louis: SUMMARY REPORT

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Moe, Dagfinn. 2002. «Minneord. Professor dr. philos, dr. h. c. Knut Fægri snr. 17.07.1909 – 10.12.2001», Blyttia 60(1): s. 3-4.
  • Jørgensen, Per M. 2009. «Knut Fægri i historisk perspektiv på 100-årsdagen», Blyttia 67(1): s. 15-22.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Knut_Fægri&oldid=23359648»