Jesajaboken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Jesajaboken (tidl. Profeten Esaias og Profeten Jesaja) er en av profetbøkene i det kristne Gamle testamente, og i jødedommens Nebiím. Forfatterskapet har tradisjonelt blitt tilskrevet profeten Jesaja, som skal ha levd i Juda i det åttende århundre før Kristus. Det vanlige synet blant moderne forskere er at boken inneholder en samling profetier redigert i persisk tid.

Boken er ikke enhetlig, men er en samling av ulike profetord. Bibelforskere deler den vanligvis inn i to eller tre deler, Protojesaja (kap. 1-39), Devterojesaja (kap. 40-55) og eventuelt Tritojesaja (kap. 56-66).

Protojesaja[rediger | rediger kilde]

Kart som viser de politiske forholdene i For-Orienten på Jesajas tid

Protojesaja, kap. 1-39, er skrevet på bakgrunn av forholdene i For-Orienten i den siste halvpart av det åttende århundre, der Assyria utgjorde en militær trussel mot israelittenes områder. Protojesaja første del (kap. 1-35) inneholder en rekke domsord mot Juda og ord mot naborikene (bl.a. Moab, Aram, Etiopia, Egypt, Fønikia, Babylon, Assyria og Arabia), i tillegg til mange profetier om en fremtidig frelser (i senere tradisjon omtalt som «messias», selv om dette begrepet ikke ble brukt i betydningen «frelser» av forfatterne av profetbøkene). Blant profetiene om en frelser er den berømte «Immanuelsprofetien» (7:10-17), som beskriver hvordan en jomfru skal få en sønn ved navn Immanuel som skal «forkaste det onde og velge det gode».

Protojesajas første del inneholder også frelsesord til Juda og til Jerusalem.

Kapitlene 35 til og med 39 kalles ofte Det historiske appendiks. Versene 37:36-38 beskriver hvordan Jesajas ord ble oppfylt ved at Herrens engel gikk til angrep på assyrernes hærstyrker. Dette kommer like etter domordene mot assyrerkongen i vers 37:33-34.

I kap. 38 beskrives Jesajas rolle som mellommann mellom JHWH og kong Hiskia ved kongens sykdom.

Devterojesaja[rediger | rediger kilde]

Kapitlene 40 til og med 55 omtales som Devterojesaja («Den annen Jesaja»). Denne delen av Jesajaboken er skrevet i en annen historisk kontekst enn den første, i denne er det babylonerne som er trusselen mot Israels folk (i 586 f.Kr. inntok babylonerne Jerusalem og førte [deler av] folket i eksil). Domordene som forkom i Protojesaja finnes ikke lenger i Devterojesaja, da dommen allerede var et faktum. Trøsten står heller i fokus, med en mengde frelsesord med løfter om at Juda og Israel igjen en dag skal bli fritt.

Jesaja (42:1-4, 49:1-6, 50:4-9 og 52:13-53:12) omtales ofte som «Tjenersangene». Disse beskriver «JHWHs lidende tjener». Meningen med Tjenersangene er omstridt, det diskuteres om hvorvidt de referer til Israel som helhet eller til et enkelt, israelittisk individ. Enkelte forskere tror at Tjenersangene kan være et senere tillegg til Jesajaboken.

Tritojesaja[rediger | rediger kilde]

Denne delen av boken (kap. 56-66) beskriver perioden med det annet tempel, i overgangen mellom gammeltestamentlig tid og senjødedommen. Tritojesaja inneholder en en blanding av frelsesord til Israel og folket, samt domsord mot andre nasjoner og Israel.

Profetforskeren Bernhard Duhm (1847–1928) var den som først skilte ut Tritojesaja som en egen, distinkt del av Jesajaboken, da han mente Tritojesaja var et tillegg fra ettereksilsk tid. Dette synet er imidlertid omstridt.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Barstad, Hans M. (2003). En bok om Det gamle testamente, 2. utg. (red. Skippervold, Petter), s. 164-176, 203-208. Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo, Oslo. ISBN 82-91397-10-4.
  • «Jesaja» hos Nettbibelen