Skotsk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Skotsk
Scots / Lallans
Brukt i Skottland Skottland
Nord-Irland Ulster (Nord-Irland)
Antall brukere Mellom 200 000[1] og 1,5 millioner[2]
Lingvistisk
klassifikasjon
Indoeuropeisk
Germansk
Vestgermansk
Skotsk
Språkkoder
ISO 639-2 sco
ISO 639-3 sco

Wikipedia på skotsk
Skotsk på Wiktionary
Portal: Språk

Skotsk (Scots) er et språk som tales i Skottland og av en liten minoritet i Ulster, de fleste av disse i Nord-Irland men også noen i grenseområdet i Republikken Irland. Språket kalles også lallans (lowlands) eller lavlandsskotsk for å skille det fra skotsk gælisk som tales i høylandet, og for Ulsterskotsk i Irland.

Språket stammer fra den nordhumbriske formen for mellomengelsk, som inngår i samlebetegnelsen angliske språk. Det er sterkt påvirket av gælisk, men også av nederlandsk og lavsaksisk gjennom handel med og innvandring fra Nederlandene. Gjennom kirkelatin og juridisk latin, anglo-normannisk og senere fransk (spesielt Parisdialekten) har man fått romansk innflytelse.

Gammelengelsk kom inn i Skottland så tidlig som det 7. århundre, antagelig først i Lothian. I 12. og 13. århundre kom normannerne, som i tillegg til sitt eget språk hadde med seg noen mellomengelsktalende tjenere. Det engelske språket spredde seg i Skottland gjennom de tidligste byene, ettersom de fleste av borgerne som kom dit utenfra var fra England, Flandern og Frankrike.

Frem til det 15. århundre refererte skotsk utelukkende til gælisk, men man begynte så å skille mellom skotsk og skotsk gælisk. Sistnevnte ble av skotsktalende ofte kalt Erse, som betyr «irsk». I løpet av det 15. århundre begynte man å legge merke til distinkte forskjeller i språket i Skottland i forhold til det som ble talt i England, og de som talte den skotske varianten begynte å kalle det Scottis. Den første forfatteren man kjenner til at brukte begrepet på denne måten var Gavin Douglas (død 1522).

Mange ord er innlånt fra skotsk gælisk. Dette gjelder spesielt naturfenomener, som glen («dal»), loch («innsjø») osv. Det er også mange ord som har kommet inn i engelsk via skotsk, som clan, greed, eerie osv. Mye av språket vil være forståelig for en person som forstår engelsk på avansert nivå, spesielt dersom man har noe erfaring med å høre skotter snakke engelsk ettersom mange av de fonologiske forskjellene går igjen der.

Status[rediger | rediger kilde]

Det har mange ganger vært diskutert om skotsk skal regnes som et eget språk eller som en engelsk dialekt. Før Det forente kongerike ble opprettet i 1707 var det vanlig å anse det som et eget språk, men av politiske grunner ønsket mange å gå bort fra dette etter at nasjonene ble forent.

Den britiske regjeringen anerkjenner i dag skotsk som et regionalt språk, og det er registrert som sådan i det europeiske charter for regionale språk og minoritetsspråk. Begrunnelsen for å anerkjenne det som et eget språk og ikke en engelsk dialekt er at det finnes en uavhengig litterær tradisjon, egne ortografiske konvensjoner (som på grunn av manglende regulering er noe vage på en del punkter) og betydelige forskjeller i ordforråd og fonologi. Skotsk var også offisielt språk for det første skotske parlamentet.

Eksempel[rediger | rediger kilde]

På nettet finnes (blant andre eksempler på språket) en musikkfil, en middelalderballade sunget på lallans: The Twa Corbies -[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ethnologues tall fra 1999
  2. ^ [1] GRO 1996
  3. ^ The Twa Corbies - RenVirtualSession (YouTube)