Per Hovda
Per Hovda (født 17. oktober 1908 i Hjelmeland, død 1997) var en norsk filolog.
Han tok examen artium i 1929 og var vernepliktig offiser fra 1930 (og nådde grad av major).[1] Han var cand.philol. fra 1938 og dr.philos. fra 1962.[1] Han var lektor ved Kongsgård skole i Stavanger i 1939, amanuensis ved Norsk Stadnamnarkiv fra 1940, arkivsjef ved Norsk Stadnamnarkiv 1942–1978, foreleser i nordisk stedsnavnforskning ved Universitetet i Oslo fra 1945, dosent i nordisk stedsnavnforskning og nordisk språk ved Göteborgs Universitet 1955–1956 og Statens navnekonsulent 1942–1980.[1]
Hovda var styremedlem i Bondeungdomslaget i Oslo 1930–1934, styremedlem i Norsk Tidende 1952–1955, styremedlem i Norsk Måldyrkingslag fra 1949 (formann fra 1971), styremedlem i Nordisk Stadnamnråd fra 1946, styremedlem i Nordisk råd for namnegransking fra 1971, formann i Norges Astma- og Allergiforbund 1963–1965, formann i Norsk-færøysk lag 1961–1964, medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1968 og medlem av Norsk Språkråd fra 1971.[1]
Hovda engasjerte seg sterkt for de eldres situasjon og stod blant annet sentralt i det såkalte eldreopprøret i 1990.[2]
Han ble tildelt Deltagermedaljen med rosett for sin innsats under andre verdenskrig.[1]
