Per Hovda

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Per Hovda (født 17. oktober 1908 i Hjelmeland, død 1997) var en norsk filolog.

Han tok examen artium i 1929 og var vernepliktig offiser fra 1930 og nådde grad av major.[1] Under felttoget i Norge i 1940 deltok han som ulønnet løytnant og adjutant i I bataljon av Rogaland infanteriregiment nr. 8 (I/IR 8).[2] Han var cand.philol. fra 1938 og dr.philos. fra 1962.[1] Han var lektor ved Kongsgård skole i Stavanger i 1939, amanuensis ved Norsk Stadnamnarkiv fra 1940, arkivsjef ved Norsk Stadnamnarkiv 1942–1978, foreleser i nordisk stedsnavnforskning ved Universitetet i Oslo fra 1945, dosent i nordisk stedsnavnforskning og nordisk språk ved Göteborgs Universitet 1955–1956 og Statens navnekonsulent 1942–1980.[1]

Hovda var styremedlem i Bondeungdomslaget i Oslo 1930–1934, styremedlem i Norsk Tidende 1952–1955, styremedlem i Norsk Måldyrkingslag fra 1949 (formann fra 1971), styremedlem i Nordisk Stadnamnråd fra 1946, styremedlem i Nordisk råd for namnegransking fra 1971, formann i Norges Astma- og Allergiforbund 1963–1965, formann i Norsk-færøysk lag 1961–1964, medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1968 og medlem av Norsk språkråd fra 1971.[1]

Hovda engasjerte seg sterkt for de eldres situasjon og stod blant annet sentralt i det såkalte eldreopprøret i 1990.[3]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Han ble tildelt Deltagermedaljen med rosett for sin innsats under andre verdenskrig.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e Bjørn Steenstrup (1973): «Hovda, Per» – Hvem er Hvem?, s. 259.
  2. ^ Rapport fra den militære undersøkelseskommisjon av 1946, avgitt mai 1950.
  3. ^ Per Hovda. Store norske leksikon.