Kruckow-ætten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Kruckow-ætten var en norsk adelsfamilie som hadde to riksråder1400- og 1500-tallet.

Et Kruckow-våpen i en normalisert tegning fra ca. 1650, i den danske adelsdamen Birgitte Knudsdatter Seeblads norske våpenbok, kopiert i 1907. Det opplyses over skjoldet at det skal være brukt av Johan Kruckow, men som vist under brukte han et annet hjelmtegn. Dette våpenskjoldet kan være tegnet ut fra Otto Kruckows våpenskjold fra 1539 i Domkirken i Slesvig, som brukte en enhjørning som hjelmtegn. Johan Kruckow skrev seg heller ikke til Kroken og Herne som det står over bildet, men til Sørheim. Videre står det at Johan Kruckows hjelmtegn egentlig skal være syv påfuglfjær mellom to røde vesselhorn, men det er heller ikke riktig, men det kan være brukt av Johan Kruckows datter Anna Kruckow - se nedenfor.
Foto: Hans Cappelen i 2009
Slektsvåpen Kruckow i Norge med delt skjold, i 1. felt en enhjørning oppvoksende fra delingen, og 2. felt flere ganger delt i flere farger. I hjelmtegnet er det påfuglfjærer fra en krukke.
Tegning av Terkel Klevenfeldt (1710–1777), Danske Rigsarkiv i København, Privatarkiv Klevenfeldt, pakke 26.
Foto: Arne Kvitrud i 2009
Navnet Kruckow kommer trolig fra kommunen Kruckow i fylket Demmin i delstaten Mecklenburg-Vorpommern i Tyskland. Kommunen Kruckow er vist på kartet.

Avstamning og slektsvåpenet[rediger | rediger kilde]

Kruckow-familier fantes i Norge, Danmark, Sverige og i flere delstater i Tyskland. Adelige Kruckow-er er kjent i Tyskland fra 1200-tallet.

Den norske slekten kan stamme fra Tyskland. Grunnen til at hevder det, er ut fra det tyske navnet og våpenskjoldene[1] som ble brukt. Men det er likevel ikke helt sjelden at en kopierte andres våpenskjold bare på grunn av navnelikhet. Det er også mulig at den norske familien kan ha hatt sitt våpenmerke fra Danmark. Den danske Kruckow-ætten fra 1520-tallet og framover, hadde imidlertid to røde hummerklør i sitt skjold,[2] mens den norske Kruckow-ætten hadde et våpenmerke med en enhjørning, slik at de trolig kan regnes som to atskilte familier.

Hallvard Trætteberg[3] beskriver våpenskjoldet slik: «Delt, 1. oppvoksende sølv enhjørning i blått, 2. to eller flere ganger delt av rødt og sølv». Våpenet kan dessuten være med sølv skjold og rød enhjørning oppvoksende fra to røde bjelker, i stedet for delingen i to felt. Enhjørningen i skjoldet ble også brukt i form av en halv enhjørning som står fritt i feltet over bjelkene. En annen variant har en brunlig enhjørning i sølv felt over delinger i blått og sølv – den er angitt for Anne Kruckow – se nedenfor.

Som hjelmtegn over skjoldet viser de eldste seglene fra Norge trolig et håndspeil. Senere på 1500-tallet ble det i tillegg brukt vesselhorn og flere påfuglfjær fra en krukke, slik det er tegnet av de danske samlerne Terkel Klevenfeldt og Jacob Langebek – se nedenfor. Antall påfuglfjær varierer. I Slesvig er en halv oppvoksende enhjørning også brukt som hjelmtegn.[4]

I flertallsform ble Kruckowene i Norge omtalt som "de Kruker".

Våpenmerket til Kruckow-familien var lenge på tale som kommunevåpen for Luster kommune, men ble valgt bort i sluttfasen.

Johannes eller Janikinus Kruckow[rediger | rediger kilde]

Seglmerket til Janikinus Kruckow 30. april 1394. I våpenskjoldet er det et oppvoksende halvt hjortedyr (enhjørning?) over flere ganger delt skjold.
Tegning fra Terkel Klevenfeldt, Danske Riksarkivet.[5]
Foto: Arne Kvitrud i 2009

Johannes Kruckow er kjent i tre kilder fra perioden 1389-1397.[6] Han var omtalt med adelstittelen armiger.[7] Han bodde i Trustolpe på Lolland i Danmark.[8] Han hadde et våpenskjold med et oppvoksende halvt hjortedyr (enhjørning?).[9] Med grunnlaget i utformingen av seglet og navnet Johannes som er en lang variant av Hans som ble brukt i Norge, er det mulig han er stamfar til de norske Kruckowene.[10]

Hans Kruckow (1)[rediger | rediger kilde]

Seglmerket til ridderen Hans Kruckow 29. august 1450 med i skjoldet en oppvoksende enhjørning fra delingen, og som hjelmtegn en sirkel eller et håndspeil, med flere små stjerner langs omkretsen.
Tegning i Riksarkivet, Kildeskriftavdelingen i Oslo.
Foto: Arne Kvitrud i 1996

Hans Kruckow var ridder og medlem av det norske riksrådet og døde ca. 1455.[11] Vi kjenner ikke hans foreldre eller om han hadde barn.

Han er først kjent i 1442 da han var med i Oslo og hyllet Kristoffer av Bayern som Norges nye konge.[12] I 1444-1447 omtales han i saker knyttet til Hanseatene i Bergen.[13] Han var nok da bosatt i Bergen, og hatt en offentlig stilling der.

4. desember 1444 omtales Hans Kruckow for første gang som riksråd.[14] Hans er den siste som er omtalt på lista, noe som tyder på at han er den yngste i riksrådet. For å være i det norske riksrådet må Hans Kruckow ha vært av norske foreldre eller være gift med en norsk kvinne. Han var gift med en dansk kvinne – Anna Barsebek, så Hans må selv ha hatt norske foreldre.

I 1444 bruker han tittelen væpner[15] og i et 1445[16] er han omtalt som knape, som begge er lavadelstitler. Første gang Hans Kruckow er omtalt som ridder var 30. mai 1450.[17] Han har mellom juli 1449 og mai 1450 fått ridderslaget av kongen. Han var sentral i striden ved kongevalget i 1448-1449, der valget sto mellom den danske Christian I og den svenske Karl Knutsson. Sammen med erkebiskopen støttet han Karl Knutsson.

8. oktober 1453 hadde ridderen Hans Kruckow gått i Munkeliv kloster.[18] Han ga alt han eide av løst og fast gods til kloster. Det er siste gang vi hører om Hans Kruckow. I 1455 ble Munkeliv kloster stormet og brent av hanseatene. De som bodde i klosteret ble enten drept eller de klarte å flykte. Det er mulig at Hans Kruckow ble drept der.

Hans Kruckow (2)[rediger | rediger kilde]

Hans Kruckow var gift med hustru Sunniva Eindridsdatter. Han er kjent i dokumenter fra 1505.[19] Den 1. september 1514[20] er Hans Kruckow omtalt som å være væpner – en adelsmann.

Edvard Edvardsen[21] forteller at Hans Kruckow var høvedsmannBergenhus. Dette er skrevet ned om lag hundre år senere, og det er ingen samtidige kilder som bekrefter dette. Det er derfor usikkert om dette er rett. Høvedsmennene på Bergenhus var i hovedsak riddere, noe Hans neppe var. Han kan likevel ha vært stedfortreder i en kortere periode.

Han døde trolig omkring 1517.[11]

Lasse Kruckow[rediger | rediger kilde]

Han er kjent i dokumenter fra 1520-1522 i Sogn og Andenes, og har nok drevet nordlandshandel.[22]

Vi vet ikke hvem Lasse Kruckow var, men det er ikke urimelig at han var en bror av Hans og Johan Kruckow. Vi har ingen skriv som knytter Hans Kruckow direkte til Sogn, men det er mulig at vi må se det i sammenheng med at når Hans Kruckow dør, så finner vi Lasse Kruckow i årene etterpå.

Johan Kruckow til Sørheim[rediger | rediger kilde]

Seglmerket til væpneren Johan Kruckow 14. juli 1534 med i delt skjold en oppvoksende halv enhjørning og to delinger, samt i hjelmtegnet en ring eller et håndspeil.
Tegning i Riksarkivet, Kildeskriftavdelingen i Oslo.
Foto: Arne Kvitrud i 1996

Johan Kruckow til Sørheim i Luster var væpner og riksråd fra 1524[23] til om lag 1537. Han døde 1536 eller 1537. Han må ha vært en svært betydningsfull politisk aktør. Han var med ved tre kongevalg. Ved sin konsekvente støtte til kongene i København var han også med på å legge forholdene politisk til rette for reformasjonen.

I 1518 er Johan Kruckow omtalt første gang, og drev da trolig nordlandshandel.[24] I 1521 bodde han på Hjelmsøy i Finmark.[25] I 1524 hører vi for første gang om Johan Kruckow som politisk aktør. Johan Kruckow, var da lensherrer i Sogn. Johan Kruckow er omtalt som væpner – adelsmann også fra 1524[26] og fram til sin død.

Da Christian II flyktet i 1524 tok riksrådet over styringen og hadde sine første møter i Bergen i august 1524. Det er da vi møter Johan Kruckow for første gang som riksråd – medlem av kongens råd.[27] 5.8.1524 sa det norske riksrådet med blant Johan Kruckow opp troskapen mot kong Christian II og slo fast at de var klar til å velge seg en ny konge.[28] 23. august 1524 valgte riksrådet herunder Johan Kruckow Frederik I til Norge konge.[29]

Johan Kruckow hadde en mangeårig strid med Vincent Lunge blant annet om retten til forleninger i Sogn. Sommeren 1528 sendte Vincent Lunge 40 mann av Dalakarene (Nils Stenssens soldater fra Dalarne i Sverige) for å slå i hjel Johan Kruckow. Johan kom seg unna i live, men gard og gods kom i deres hender. Det ble også skrevet at Johans “hustru og barn går i bygden og tigger brød”.[30] I 1531 ser det ut til at striden ble avsluttet.[11]

I november 1531 kom den kong Christian (II) som var blitt avsatt i 1524, til Oslo med en stor styrke, for å igjen å erobre landet. Johan Kruckow og kretsen rundt ham gikk aktivt ut med støtte av kong Fredrik (I). I juli 1532 ble kong Christian (II) tatt til fange og satt i fengsel. Med sin aktive støtte til kong Fredrik sto Johan Kruckow politisk sterkt etterpå.[11]

10. april 1533 døde kong Fredrik I og Johan Kruckow blir da involvert i valget av ny konge. 1. juni 1536 er Johan Kruckow på et møte i Bergen, der de hyller valget av Christian (III) som konge og undertegner de nærmeste dagene flere hyllingsbrev til kong Christian (III).[31]

13. desember 1536 er siste gang vi hører om Johan Kruckow i live og han var nok død ikke lenge etter.[32]

Etter «gamle våpenbøker»[33] skal Johan Kruckow ha vært gift med Gudrun Tordsdatter (Smør). Det er ingen samtidige kilder som bekrefter dette, men det er heller ingen kilder som sier noe annet. Når Johan i 1532 ble arving etter Kjell Tordsen, som trolig var sønn til Tord Torgunsen, virker ikke dette urimelig. I Hirtzholms våpenbok[34] fra slutten av 1600-tallet sies det at Adelus, hvis slektsnavn ikke oppgis, først var gift med Johan Kruckow og så med Hans Jenssen. Våpenbøkene fra 1600- og 1700-tallet er ikke regnet som særlig pålitelige!

Gudmund Kruckow i Sogn[rediger | rediger kilde]

I et skriv fra 1528 eller 1529 møter vi Gudmund Kruckow i Sogn.[35] Denne Gudmund Kruckow kan ha vært en slektning av Johan Kruckow, men det er usikkert. Han må ha vært en av erkebiskopens menn.

Omkring 1.10.1519[36] ber kongen Gudmund “Krog” om å stille med fire mann som krigshjelp. 24.2.1525[37] hører vi at erkebiskopens tjener Gudmund i 1518 mottok betaling for erkebiskopen. Det var i Roskilde i Danmark. I 1535-1536[38] fikk Gudmund Kruckow svennelønn av erkebiskopen. I 1536[39] var han i Bergen. I 1537[40] er en Gudmund Eskildsen en av erkebiskopens menn.

Våpenskjoldet til Finn Hansson i 1529 har en liggende sparre og er heraldisk helt ulikt Kruckow-våpnene.
Tegning av Terkel Klevenfeldt (1710–1777), Danske Rigsarkiv i København, Privatarkiv Klevenfeldt, pakke 68.
Foto: Arne Kvitrud i 2007

Finn Hansson av de Krukers slekt[rediger | rediger kilde]

En del kilder knytter Finn Hansen til Kruckow-familien.[41] Kildene er usikre. Finn Hanssen var lensherreAndenes.[42]

Finn Hansen har vært død omtrent 1550. Han var gift med Margrete Pedersdatter. Absalon Pedersen Beyer opplyser at Finn Hansen var «aff de Krukers slecht» - av Kruckow-slekten.[41]

Jon Johanson Kruckow[rediger | rediger kilde]

I 1532 gikk Jon Kruckow i tjeneste hos Eske Bille.[43] I 1535 er han omtalt som væpner – adelsmann.[44] Han kan da være født omkring 1500-1505. I skiftet etter Johan Kruckow i 1539 er siste gang Jon omtales, og han er nok død ikke lenge etter.[45]

Seglmerket til Hans Kruckow i 1575. Våpenet har en oppvoksende enhjørning fra delingen.
Tegning av Jakob Langebek, Danske Rigsarkiv i København, Privatarkiv Langebek, boks XV. Han laget tegningen ut fra en original i Rosenholmarkivet.[46]
Foto: Arne Kvitrud i 2007

Hans Johanson Kruckow (3) til Tjerne[rediger | rediger kilde]

I 1531-1532 var Hans Kruckow i tjeneste hos erkebiskopen i Trondheim.[11] Han omtales i 1533 som væpner og hadde nok da forlatt erkebiskopen.[47] Vi må tro at Hans Kruckow kan være født om lag år 1500. I 1534 ble Hans Kruckow som fullmektig for Norges riksråd på vei til København i forbindelse med kongevalget, tatt til fange av hanseatene sammen med Eske Bille og ført til Lübeck.[48] De ble ikke satt fri før hertug Christian og Lübeck gjorde en avtale. 18. november 1534 ble Eske Bille løslatt i Lübeck, og Hans har nok også blitt løslatt samtidig.[49] Fra 1553 skrev Hans Kruckow seg til gården Tjerne.[50] Han har trolig eid Krugegården i Bergen, selv om han bodde på Østlandet. Siste gang vi hører om Hans Kruckow var i 1575.[51] Han ble også den siste i rekken av Hans Kruckow-er. Han kan ha vært gift med Karen Asgautsdatter Kamp.[52]

Våpenmerket til Hans Kruckow har trolig vært med en enhjørning.

Våpenskjold for Anna Kruckow i en standardisert avbildning med oppvoksende enhjørning og tillegg av vesselhorn i hjelmtegnet.
Tegning av Terkel Klevenfeldt (1710–1777), Danske Rigsarkiv i København, Privatarkiv Klevenfeldt, pakke 67.
Foto: Arne Kvitrud i 2007

Anna Johansdatter Kruckow på Kroken[rediger | rediger kilde]

Anna Kruckow som var datter til Johan Kruckow var gift to ganger. Først var hun gift med Jon Teiste og så med Anders Nilsen (Tordenkrans).[11] Svært mange med røtter fra Luster kan spore sine aner tilbake til Anna Kruckow. Seglmerket til Anna Kruckow hadde en enhjørning.

Seglmerket til Jørgen Kruckow i 1575, med våpenets halve enhjørning over delingen og er ikke oppvoksende.
Tegning av Jacob Langebek, Danske Rigsarkiv i København, Privatarkiv Langebek, pakke XV.
Foto: Arne Kvitrud i 2007

Jørgen Hansson Kruckow til Tjerne[rediger | rediger kilde]

Jørgen Kruckow var sønn av Hans Kruckow og sønnesønn til Johan Kruckow. Vi kjenner ham fra en rekke dokumenter fra 1578 som adelsmann.[11] Han eide et stort jordegods i Luster og på Østlandet. 7.6.1601 døde Jørgen Kruckow.[53] Han skrev seg til gården Tjerne i Ringsaker. Våpenet i seglmerket til Jørgen Kruckow hadde også en enhjørning.

Kristoffer Eriksen (Kruckow)[rediger | rediger kilde]

Kristoffer Eriksen var gift med Adelus Trondsdatter Benkestokk. Han er i en kilde fra 1650 omtalt som Kristoffer Kruckow, men ikke i sin samtid.[54] Det er derfor usikkert om han brukte det selv. Han hadde tre bjørnehoder i sitt segl.

Han var befalingsmann på Stensvikholm, og døde i 1563.[55] Han døde på Jæren, og ble gravlagt i Bergen.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kruckow-familiens våpenmerke
  2. ^ Det danske Kruckowvåpenet (Kruke) finnes i Lisbet Bryskes våpenbok – http://fynhistorie.dk/node/3019 (midt på siden). Nederst er Johan Kruckows.
  3. ^ Trætteberg, 1933
  4. ^ Dansk Adels Aarbog for år 1900
  5. ^ gjengitt i Henry Petersen: Danske adelige sigiller fra det 13. til 14. århundrede: afbildningerne tegnede af E. Rondahl, producerede ved zinkætsninger af F. Hendriksen; Udgivet med understøttelse af Carlsberg-fonden, side 48, nummer 1007, Kjøbenhavn, 1897
  6. ^ Dansk Adels Aarbog for år 1900
  7. ^ Becker, T. A. og Christensen, William: De ældste danske Archivregistraturer: udgivne efter beslutning af det Kongelige Danske Selskab for Fædrelandets Historie og Sprog; efter originaler i Geheimearchivet, Det Kongelige Danske Selskab for Fædrelandets Historie og Sprog, bind 4, 1885
  8. ^ Dansk Adels Aarbog for år 1900 med henvisning til Personalhistorisk Samling i Rigsarkivet i København, Pergament, Mule.
  9. ^ Henry Petersen: Danske adelige sigiller fra det 13. til 14. århundrede: afbildningerne tegnede af E. Rondahl, producerede ved zinkætsninger af F. Hendriksen; Udgivet med understøttelse af Carlsberg-fonden, side 48, nummer 1007, Kjøbenhavn, 1897
  10. ^ Dansk Adels Aarbog for år 1900
  11. ^ a b c d e f g Kvitrud, 1998
  12. ^ Edvard Edvardsens «Bergensbeskrivelse» fra 1694, Bergens Historiske Forenings skrifter 1949-1950, side 127
  13. ^ Edvard Edvardsens «Bergensbeskrivelse» fra 1694, Bergens Historiske Forenings skrifter 1949-1950, side 127 og DN XVI nr 161
  14. ^ Diplomatarium Norvegicum (DN) bind VIII nr 324
  15. ^ DN I nr 790
  16. ^ DN VII nr 427
  17. ^ Samlinger til det norske folks sprog og historie, bind 1, s 400
  18. ^ DN VIII nr 349
  19. ^ Nikolay Stene, 1932, side 139
  20. ^ DN II nr 1046
  21. ^ Bergens Historiske Forenings skrifter, 1951
  22. ^ Norske regnskaber og jordebøger (NRJ) bind I s 561, NRJ bind II s 566, NRJ bind II s 650 og NRJ bind V, s 54
  23. ^ DN IX nr 532
  24. ^ Norske regnskaper og jordebøker (NRJ), bind 1, side 78
  25. ^ NRJ bind 1 side 343
  26. ^ Andreas Holmsen: Sogns økonomiske og administrative historie, i Norske Bygder, bind IV, Oslo, 1937, side 102 med referanse til Nye Dansk Magazin VI, side 288-330
  27. ^ Halvard Kjellberg: Norges gamle love, annen rekke 1388-1604, fjerde bind 1513-1536, Oslo, 1995, side 192
  28. ^ DN IX nr 532
  29. ^ DN IX nr 534
  30. ^ DN IX nr 610
  31. ^ Bergens historiske forenings skrifter, 1925 side 261, DN XXII nr 303 og Kjellberg, Norges gamle lover, 1995, side 387
  32. ^ DN X nr 699
  33. ^ Henning Sollied, 1932, side 279
  34. ^ Norske Magasin, bind I, s 279 med referanse til Kongelige bibliotek i København, Thottske samlinger 4to 1895
  35. ^ Diplomatarium Norvegicum (DN) VIII nr 584
  36. ^ Kjellberg, 1995, side 43
  37. ^ DN I nr 1069
  38. ^ Seip Jens Arup: Olav Engelbriktssons rekneskapsbøker: 1532-1538, Utgitt av Noregs Riksarkiv, Oslo, 1936, side 65 og 86
  39. ^ Seip, 1936, side 136, 143 og 145
  40. ^ DN XII nr 571
  41. ^ a b Absalon Pedersen Beyer, jamfør Norske Magasin, bind I side 278
  42. ^ Norske Rigsregistranter, bind 1, s 60
  43. ^ DN XVI nr 548
  44. ^ DN XI nr 624
  45. ^ Norske Herredags Dombøger for 10.7.1599, side 98
  46. ^ Rosenholmarkivet gikk opp i røyk då Halden brant i 1826.
  47. ^ Engebret Haugen, Ættesoge for Gudbrandsdalen, bind II, 1968 side 55
  48. ^ Edvard Edvardsen, Bergens Historiske Forenings skrifter 1949/50 side 127
  49. ^ Nikolay Stene, 1932, s 153
  50. ^ Arne Arnesen: Hamar-krønikken, med andre kilder til kunnskap om det gamle bispesæte ved Mjøsen, Oslo, 1937. , side 65
  51. ^ Jakob Langebek, Danske Rigsarkiv i København, Privatarkiv Langebek, boks XV.
  52. ^ Nikolay Stene, 1932, side 155.
  53. ^ Stian Herlofsen Finne-Grønn : Annaliske og andre optegnelser, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind 1, 1928, side 117.
  54. ^ http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=arkiv&temanr=11994&sok=Sunnhordland+Tingbok&nr=2&antinnlegg=2&startnr=&antall=&spraak=#anker.
  55. ^ Absalon Pedersen Beyer, 1858, side 206 og 217.