Rådmann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Rådmannen (også kalt administrasjonssjef, før 1939 borgermester) er i Norge i dag brukt som tittel på den høyeste administrative lederen i de fleste kommunene, bortsett fra Oslo, Bergen og Tromsø.

I eldre tider var en rådmann et medlem av det råd som styrte en kjøpstad, sammenlignbart med f.eks. et byråd i vår tid. På 1800-tallet bestod magistraten for Christiania og Bergen av en borgermester og to rådmenn, og rådmennene var embedsmenn. Rådmennene fikk i 1894 tittelen borgermester. Rådmannstittelen kom tilbake i norsk sammenheng i 1923 da Christiania gav de syv kommunale administrasjonssjefene underlagt borgermesteren tittelen rådmann. Med kommunestyrelovene av 1938 ble tittelen borgermester i byene endret til rådmann og herredskommunene fikk rett til å ansette rådmenn. I Oslo, Bergen og Tromsø finnes det ikke lenger rådmenn, da byrådet overtok denne funksjonen i henholdsvis 1986, 2000 og 2011.

Rådmenn i Norge i dag[rediger | rediger kilde]

Rådmannen har det overordnede ansvaret for å iverksette kommunestyrets vedtak og gjennomføre den daglige driften av kommunen.

I tillegg til de kommunene som benytter formannskapsmodellen, finnes det enkelte kommuner med kommunal parlamentarisme. Dette gjelder pr. 19. oktober 2011 Oslo, Bergen og Tromsø. I slike kommuner er byrådet det utøvende organ, og stillingen som rådmann bortfaller dermed.

Det er relativt høy gjennomstrømning blant rådmenn og bare 44% av kvinnelige og 65% av mannlige rådmenn sitter fortsatt ett år etter at de tiltrådte stillingen.[1]

Under den allierte okkupasjonen i 1945 ble ledelsen i hvert departement overtatt av en på forhånd utpekt rådmann.

Referanser[rediger | rediger kilde]

politikkstubbDenne politikkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)