Collett
Collett er en engelsk slekt som slo rot i Norge med James Collett (født 1655 i London, død 1727 i Christiania). Etter et kortvarig besøk 1677 slo James Collett seg ned som handelsmann i Christiania 1683, i den norske trelasthandelens storhetstid. James antas å ha tilhørt en ansett slekt i England og giftet seg i 1686 med Karen Leuch (1666–1745). Slektene Collett og Leuch har siden den tid vært tett sammenvevd. Han døde 1727 som byens rikeste mann. Det collettske handelshus, opprinnelig Collett & Leuch, senere Collett & Søn, ble fortsatt frem til 1821 i fire generasjoner.
Den norske linjen av Collettslekten har også forgreninger i Sverige og Danmark. I Danmark skriver familiemedlemmer navnet Collet. Den danske grenen eier godsene Lundbygård på Sjælland og Katholm i Jylland, og eide Rønnebæksholm. Slektsmedlemmer har også eid en rekke eiendommer og andre virksomheter i Norge, herunder Buskerud hovedgård, Store Ullevål gård, Flateby, Økern gård oa. Firma Albert Collett ble etablert av Albert Collett og var og er en av Norges største grunneiere.
I norsk historie har særlig statsmannen Jonas Collett gjort seg bemerket.
Innhold |
Slektsmedlemmer [rediger]
- Albert Collett (1842–1896), brukseier og godseier, Firma Albert Collett og Buskerud hovedgård
- Axel Collett (1880–1968), brukseier, Firma Albert Collett
- Bernt Anker Collet (1803–1857), godseier, Lundbygård
- Bernt Johan Collet, tidligere forsvarsminister i Danmark
- James Collett (1655–1727), kjøpmann
- James Collett (1728–1794), kjøpmann
- Jonas Collett, norsk statsmann
- Johan Collett, eidsvollsmann
- John Collett (1758–1810), forretningsmann
- John Collett (1807–1891), godseier
- Mathias Collett, amtmann
- Peter Collett (1766–1836), høyesterettsdommer
- (Peter) Jonas Collett, norsk jurist.
- Camilla Collett, født Wergeland, gift med Peter Jonas Collett.
- Frederik Collett, norsk maler.
- Robert Collett, norsk zoolog.
- Alf Collett, norsk genealog.
- Brita Collett Paus (født Collett), grunnlegger av Fransiskushjelpen
- Sara Collett, gift med Lorentz Angell, Thomas Angells bror.
Slektsvåpen [rediger]
Slekten var ansett i England, utbredt fra 1300-tallet og trolig av normannisk opprinnelse. James Colletts våpenskjold var i svart skjold en sølvsparre belagt med tre svarte ringer. Dette er brukt av etterkommerne som slektsvåpen.
Litteratur [rediger]
- Alf Collett: En gammel Christiania-Slægt. Familien Collett og Christianias Fortid, Christiania 1888
- Fotolitografisk Gjengivelse af det i Storthingets Arkiv opbevarede Original-Haandskrift af Kongeriget Norges Grundlov af 17.de Mai 1814 (viser eidsvollsmannens segl med slektsvåpenet)
- Haagen Krog Steffens: Norske Slægter 1912, Gyldendalske Boghandel, Kristiania 1911
- Hugo Høgdahl: Norske ex libris og andre bokeiermerker. Fra biskop Arne Sigurdsson til Gerhard Munthe, Oslo 1946, side 79-81 (Peter Colletts ex libris)
- Hans Cappelen: «Norske Serafimerridderes våpenskjold», Heraldisk Tidsskrift, bind 2, side 234-235, København 1965-1969 (Jonas Colletts våpenplate i Riddarholmskyrkan, Stockholm)
- Hans Cappelen: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag 1976)
- Herman Leopoldus Løvenskiold: Heraldisk nøkkel, Oslo 1978
- Harald Nissen og Monica Aase: Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim, Trondheim 1990, side 49
Eksterne lenker [rediger]
- Om den norske grenen av Collettfamilien (engelsk)
- Collettfamiliens familietre (engelsk)
- «Mulighetenes land?» utstilling av Norsk Folkemuseum om innvandring til Norge