Johan Cappelen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Johan Cappelen (født 25. februar 1889 i Skogn, død 18. oktober 1947) var en norsk høyesterettsadvokat og konservativ politiker.

Han tilhørte eldste sønns gren av slekten Cappelen. Han var sønn av overlege Johan Chr. S. Cappelen (død 1936) og ektefellen Katharina M. Steen (død 1915). Johan Cappelen var gift med Hjørdis Mack Floer (1884–1981), og har flere etterkommere, deriblant kjøpmann Trond Lykke.

Cappelen hadde juridisk embedseksamen fra 1911 og påfølgende praksis som dommerfullmektig. Han startet i 1915 egen sakførerforretning i Trondhjem, og ble høyesterettsadvokat i 1922. Han var mangeårig medlem av Trondhjem bystyre for Frisinnede Venstre[1], og var byens ordfører ordfører i årene 1931–1934. Han ble i 1940 konstituert som fylkesmann i Sør-Trøndelag, men avsatt samme høst av nazistene, og var fengslet av disse på Vollan, Falstad og Grini 1943–1945. Han ble gjeninnsatt som fylkesmann ved frigjøringen i 1945, og var fylkesmann til han døde i 1947. I Einar Gerhardsens første regjering (Samlingsregjeringen) i 1945 var Cappelen justisminister som representant for Høyre, skjønt han, ifølge parlamentarisk leder C.J. Hambro, ikke var medlem av partiet.

Johan Cappelens vei i Trondheim er oppkalt etter ham.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kirkhusmo, Anders (1997). Trondheims historie. Vekst gjennom krise og krig : 1920-1964, bind 5, s. 161. Universitetsforlaget, Oslo. ISBN 82-00-22860-6.


Forgjenger:
 Odd Klingenberg 
Fylkesmann i Sør-Trøndelag
(1940–1940)
Etterfølger:
 Okkupasjonsstyre 
Forgjenger:
 Okkupasjonsstyre 
Fylkesmann i Sør-Trøndelag
(1945–1947)
Etterfølger:
 Ivar Skjånes