Ex libris

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gavemerke fra Hildebrand Brandenburg av Biberach til klosteret i Buxheim (ca. 1480).
Jugendstil-Ex libris av Eugen og Helene Ollendorff i Breslau, Schlesien
(Radering av Helma Fischer, tidlig 1900-tall)

Ex libris N. N. er latin og betyr: «en av N. N.s bøker», (i betydningen at NN er eier av boken) og er et stykke papir med trykt bilde og tekst som ble limt inn i forsiden eller omslaget til en bok. E Bokeiermerke er en norsk betegnelse på ex libris.

Eiermerker på bøker finnes også preget inn som eiermerke utenpå permen og/eller på ryggen til skinninnbundne bøker, og kalles superexlibris. Dette var kostbart og en del slike kjennes fra boksamlingene til fyrster, biskoper og andre i europeiske land. Bare få eksempler kjennes fra Norge.

Innholdet i et ex libris skulle vise hvem som var bokeieren. Det billedmessige innholdet kunne være et våpenskjold, et bumerke, et portrett eller en allegorisk framstilling av navnet, yrket eller særlige interesser. På norsk kunne en bruke tekst som: «Min bok», «Boka mi» – eller standardteksten «Denne bok tilhører NN Folkeboksamling».

Historie[rediger | rediger kilde]

Ex librismerkingen er nesten like gammel som boktrykkerkunsten, og de første relativt enkle tresnitt som er kjent, stammer fra Tyskland i 1480-årene. Skikken fikk raskt utbredelse i resten av Europa, og mange av de mest kjente kunstnerne ble engasjert til å lage matriser (xylografier eller kobberstikk). Stilen på disse har fulgt kunstepokene.

Bruken var i perioder minimal, men tok seg opp, spesielt etter opprettelsen av Ex Libris Society i London i 1890. Nesten alle velstående adelige fikk laget seg bokeiermerker med slektens våpenskjold. British Museum utga i 1903-04 en trebinds fortegnelse over ca. 44 000 merker (en:armorials) – de fleste i kobberstikk.

Også i Norge var merkene i bruk av flere kjente boksamlere fra rokokkotiden og framover. Omkring århundreskiftet 1900 og framover, laget flere kjente norske kunstnere ex libris. Fra tidligste kjente merke og til 1940 var der laget ca. 700.

Krigen førte til færre bøker og mere utlån blant venner – og storproduksjon av merker som ble brukt til gaver ved brylluper, konfirmasjoner og andre anledninger. Kvaliteten var gjennomgående ikke på topp. En del kjente norske tegnere som: Albert Jærn, Henry Schærven og Knut Yran har laget flere. En egen forening Norsk ex libris selskap arbeidet med å holde interessen vedlike fra 1945 til 1961.

Interessen for merkene dabbet av, og er i dag et særområde for spesielt interesserte – mest som samlerobjekter.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Hugo Høgdahl: Norske ex libris og andre bokeiermerker, Oslo 1946