Ulrik Frederik Cappelen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Ulrik Frederik Cappelen (født 13. mai 1797 i Skien, død 24. november 1864 i Larvik) var en norsk jurist og embetsmann.

Han var sønn av trelastgrosserer og skipsreder Ulrich Fredrich von Cappelen (død 1820), Frednes, Porsgrunn, og Benedicte Henrikke Aall (død 1812), og bror av Jørgen W., Nicolai Benjamin Cappelen og Benedicte Cappelen. Ulrik Frederik Cappelen ble gift 18. juni 1831 med Anne Helene Øwre Aagaard og de har etterkommere idag med andre slektsnavn.

Ulrik Frederik Cappelen gikk ut med laud fra Københavns universitet 1814 og ble juridisk kandidat med samme karakter ved Universitetet i Christiania 1817. 23. juni 1819 ble han over- og underrettsprokurator, 1823 fullmektig i kirkedepartementet, 1825 fogd og sorenskriver i Vestfinnmark, 2. juni 1829 amtmann i Finmarkens amt og 17. juli 1833 amtmann i Jarlsbergs og Laurvigs amt; i denne stillingen ble han inntil han fikk avskjed etter ansøkning 24. september 1864.

Han var stortingsmann fra Finmarkens amt 1833, (formann i Tollkomiteen), og representant fra Larvik og Sandefjord 1845 (medlem av Tollkomiteen). Han var medlem av flere kongelige kommisjoner, bl.a. til ordning av forholdet mellom samene på grensen mot Russland.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]