Olav H. Hauge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Olav H. Hauge rundt 1940.
Oslo Museum, Byhistorisk samling.

Olav Håkonson Hauge (født 18. august 1908 i Ulvik, død 23. mai 1994 i Ulvik) var en norsk forfatter og en av de viktigste lyrikerne innenfor den modernistiske tradisjonen på 1900-tallet. Han ble født i Ulvik i Hardanger, på gården Hakestad der han ble boende hele livet.[1] Av yrke var han gartner med en liten frukthage. Fra 1978 var han gift med billedkunstneren Bodil Cappelen (født 1930). Hauge var festspilldikter ved Festspillene i Bergen i 1988.

Motivene og tematikken i Hauges lyrikk[rediger | rediger kilde]

I lyrikken til Hauge er Hardanger-landskapet og naturen tydelig til stede, både rent konkret og som symbolgiver. I sin essens er forfatterskapet hans allikevel ikke tilhørende Hardanger eller Norge. Det er internasjonalt format over Hauges dikt. Sjøl om han ikke hadde formell utdanning innafor litteratur eller litteraturhistorie, var han svært godt orientert i både eldre og nyere europeisk lyrikk, gjennom omfattende lesing og sjølstudier. Alfred Tennyson, William Butler Yeats, Robert Browning, Stéphane Mallarmé, Arthur Rimbaud, Stephen Crane, Friedrich Hölderlin, Georg Trakl, Paul Celan, Bertolt Brecht og Robert Bly er alle blitt gjendikta på norsk av Hauge. Fra klassisk kinesisk lyrikk hentet Hauge også sterk inspirasjon til sin egen skriving. Dette kommer tydelig til kjenne i f.eks. diktet «T`ao Ch`ien» fra samlinga Spør vinden.

Hauge debuterte i 1946 med samlinga Glør i oska, som inneholder dikt i tradisjonell form. Fra og med samlinga På ørnetuva skjer det ei påtakelig formell nyorientering mot et modernistisk formspråk. Samlinga Dropar i austavind fra 1966 er blitt stående som et høydepunkt i forfatterskapet. Her finner vi bl.a. ei lang rekke «tingdikt», som det kjente Katten:

Katten sit
i tunet
når du kjem.
Snakk litt med katten.
Det er han som er varast i garden.

Vi ser her en konkretisme som til da var ukjent i norsk lyrikk, og som inspirerte generasjoner av senere lyrikere, for eksempel Jan Erik Vold. Fra og med 1966 leverer Hauge dikt uten enderim, fast rytme og strofeform – med unntak av sonetter, som han alltid hadde en forkjærlighet for og som han har vært en fornyer av i norsk lyrikk. Mange av hans tekster er tonesatt av ulike artister.

Naturbildene kan hos Hauge enten fungere som symboler eller metaforer for menneskelige grunnerfaringer, men i den senere delen av forfatterskapet kan bildet stå helt ukommentert, slik at leseren må skape mening sjøl. Vi kan si at Hauge bringer imagismen til Norge.

I 2008 feiret Riksteatret Hauges 100-årsjubileum med forestillingen Kom ikkje med heile sanningi, som var satt sammen av Ola E. Bø.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Glør i oska (Noregs boklag, 1946)
  • Under bergfallet (Noregs boklag, 1951)
  • Seint rodnar skog i djuvet (Noregs boklag, 1956)
  • På ørnetuva (Noregs boklag, 1961)
  • Dikt i utval: Dogg og dagar ved Ragnvald Skrede. (Noregs boklag, 1965)
  • Dropar i austavind (Noregs boklag, 1966)
  • Spør vinden (Noregs boklag, 1971)
  • Dikt i samling (Noregs boklag, 1972)
  • Syn oss åkeren din i utval ved Jan Erik Vold. Bokklubben, 1975. (Henta frå Dikt i samling)
  • Janglestrå (Samlaget, 1980)
  • Regnbogane (1983) (illustrert av Wenche Øyen)
  • ABC, 1986 (barnebok)
  • Mange års røynsle med pil og boge (lydopptak). (Samlaget, 1988)
  • Brev 1970-1975 (Cappelen, 1996)
  • Det er den draumen (Samlaget, 1998)
  • Dagbok 1924-1994 (Samlaget, 2000)
  • Skogen stend, men han skiftar sine tre. Aforismar i utval (Samlaget, 2001)
  • «Fjellet kring Uppsæte, Hallingskeid og Finse i eldre tid», prosastykke, trykt i Norsk Årbok 2007.
  • Dagbok 1924-1994. I utval (Samlaget, 2011)
Gjendiktning
  • Utanlandske dikt, 1967
  • Stephen Crane: Svarte ryttarar, 1974
  • Bertolt Brecht: Til ettertidi, 1978
  • Hand grip hand i svevne, 1978
  • Dikt i umsetjing, 1982
  • Frå Rimbaud til Celan, 1991

Priser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Wibeke Knagenhjelm, Høvding blant norske fjell. Her hører jeg hjemme i Aftenposten den 9. januar 1993.


Forrige mottaker:
 Rolf Jacobsen 
Vinner av Kritikerprisen
Neste mottaker:
 Bergljot Hobæk Haff 
Forrige mottaker:
 Rolf Jacobsen 
Norsk vinner av Doblougprisen
Neste mottaker:
 Kåre Holt 
Forrige mottaker:
 Knut Hauge 
Vinner av Aschehougprisen
Neste mottaker:
 Ernst Orvil og
Tor Åge Bringsværd