Axel Hermansen Cappelen
| Axel Hermansen Cappelen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 20. juli 1858 | ||
| Død | 13. nov. 1919 (61 år) | ||
| Beskjeftigelse | Kirurg | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo Bergen Katedralskole | ||
| Søsken | Johan Christian Severin Cappelen | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Axel Hermansen Cappelen (født 20. juli 1858 i Vågsøy, død 13. november 1919 i Stavanger) var en norsk kirurg, en av de første i verden som gjennomførte operasjon på hjertet.[1]
Etter sin cand.med. 1883 jobbet han ved Rikshospitalet ett år, før han var kommunelege i Kabelvåg 1885–89. Så var han litt på Fosen, før han i 1889 ble leder ved Nordre Trondhjems amtssygehus i Namsos. Samtidig var broren Johan Christian Severin Cappelen leder ved Innherred sykehus på Levanger. Brødrene besørget umiddelbart fornying av mange påklagelige forhold ved de to sykehusene i amtet.[2] I 1893 fikk Axel et forskningsstipend og permisjon fra Namsos, der Nicolai Batt etterfulgte ham. Axel ble også tilsatt som reservelege ved Rikshospitalet. Det var her han den 4. september 1895 opererte en knivstukket mann. Denne døde to dager senere, og derfor er verdensrekorden ikke godkjent. Det er den tysk kirurg Dr. Ludwig Rehn fra Frankfurt som klarte dette den 7. september 1896 uten at pasienten døde. Forøvrig hadde man drenert hjertesekken ett hundreår tidligere.[3] Fra 1897 til sin død i 1919 var Axel overlege ved Stavanger sykehus. Der var han sentral i planleggingen av et nytt sykehus. Cappelen var også en foregangsmann i behandlingen av akutt blindtarmbetennelse.[4] Han mottok St. Olavs Orden i 1918 og døde av meningitt året etter. En statue utferdiget av Magnus Vigrestad ble i 1934 avduket foran sykehuset (senere forsvunnet).
Hans foreldre var Johan Nicolai Cappelen (1818–90) og Elisabeth Brunchorst Ravn (1825–1906). Faren var lege i Måløy.[5] Axels var bror til blant andre nevnte lege Johan Christian Severin Cappelen (1855–1935) som var far til Trondheims-ordfører og justisminister Johan Cappelen (1889–1947). Axel ble i 1886 gift med Johanne Marie Kaarbø (1867–1929) fra Henningsvær. De var foreldre til blant andre Thor Cappelen (1889–1975) som var lege i Notodden og far til arkitekt Per Cappelen.
Axel Hermansen Cappelen er hedret med Overlege Cappelens gate i Vålandsskråningen i Stavanger.
Se også[rediger | rediger kilde]
- https://www.researchgate.net/publication/51768583_Suturing_of_Penetrating_Wounds_to_the_Heart_in_the_Nineteenth_Century_The_Beginnings_of_Heart_Surgery
- Cappelen (slekt)
Utgivelser[rediger | rediger kilde]
- A. H. Cappelen (1896). «Vulnus cordis. Sutur af hjertet». Norsk magasin for lægevidenskaben: 285-8.
- Axel Cappelen (1897). Den akute appendicit og dens behandling. Cammermeyers forlag. [86 sider]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ S. T. Baksaas og S. Solberg (23.1.2003). «Verdens første hjerteoperasjon». Tidsskrift for Den norske legeforening.
- ^ Gunnar Solum (1998). Det grenseløse sykehus. [238 sider]
- ^ Kjetil Søreide (6.3.2003). «Virkelig verdens første hjerteoperasjon?». Tidsskrift for Den norske legeforening.
- ^ Søreide. «Axel H. Cappelen, M.D.» (PDF).[død lenke]
- ^ «Johan Nicolay Cappelen».