Johan Zeier Cappelen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Johan Zeier Cappelen (født 18. desember 1913 på Vang i Hedmark, død 16. september 2007) var en norsk jurist og diplomat.
Cappelen tok juridisk embetseksamen i 1938 og praktiserte som dommerfullmektig i 1940. Under andre verdenskrig var han ansatt i Forsyningsdepartementet og i Oslo kommune. I 1946 fikk han stilling som sekretær for statsministeren, og i 1948 blei han byråsjef i Handelsdepartementet.
Hans første stilling i Utenriksdepartementet (UD) var som byråsjef fra 1951, og året etter blei han tilknytta ambassaden i Washington DC som handelsråd. Fra 1956 var han Norges faste delegerte ved kontorene til FN og andre internasjonale organisasjoner i Genève. Seinere hadde han ambassadørposter i Rio de Janeiro, Reykjavik og Beograd. Han var i mange år ekspedisjonssjef i UD. Hans siste post før pensjonering var fra 1981 igjen i Genève som ambassadør og fast delegert.
Cappelen arbeidde mye med tredje verden-spørsmål og med etableringa av norsk utviklingshjelp.
Han var formann i Juristforeningen i 1936 og viseformann i Det norske Studentersamfund i 1939. I 1972 blei han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden.
Cappelen var bror av tidligere utenriksminister og mangeårig statsråd for Arbeiderpartiet Andreas Cappelen og tidligere sosialrådmann i Oslo Hans Johan Zeier Cappelen. De tilhører den såkalte «Skiensgrenen» i den norske slekten Cappelen.
