Kumlokk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kumlokk fra Kristiansand med bymotiv uten våpen. Bokstaven K, nede mot høyre hjørne, indikerer at lokket dekker en kloakkum. (Foto: Kjetil Lenes)
Kumlokk fra Svolvær med symbol uten våpen.

Et kumlokk (i Bergen kalt bekkalokk) er et deksel over en kum eller annet hulrom under bakkenivå. Kumlokk er som oftest laget av støpejern i kvalitetene gråjern eller seigjern, men finnes også i stål, betong og kompositt. Dette gjør dem sterke og billige, men også tunge. De veier som regel over 50 kg, både fordi dette hjelper til å holde dem på plass når det passerer trafikk og på grunn av materialet de er laget av. Derfor er det som regel et hull på kanten slik at man kan komme til med en kumlokkskrok for å få åpnet dem.

Kumlokkene er som oftest runde, men rektangulære og kvadratiske finnes også. Spørsmålet om hvorfor kumlokkene er runde ble brukt i jobbintervjuer hos Microsoft, opprinnelig som en psykologisk vurdering av hvordan man takler spørsmål med mer enn et svar. Dette problemet har siden fascinert mange, folk har brukt både pragmatiske, satiriske og filosofiske metoder for å komme fram til et svar. Et praktisk svar er jo at kumlokkene er runde fordi kummene er runde. En mer sannsynlig forklaring er kanskje at runde kumlokk ikke kan falle ned i de runde kummene, mens et firkantet lett kan falle ned.

Støpejernslokkene kan bli glatte i regnvær og har derfor et mønster i overflaten. Mange steder er dette spesielt for området der de ligger. Det er etter hvert blitt tradisjon mange steder i Norge og andre land at mønsteret på kumlokkene inneholder et kommunevåpen eller annet heraldisk kjennetegn, for eksempel i Oslo og Trondheim. Dette har til dels vært kritisert av folk som mener at dette er «å tråkke på kommunens våpenskjold», men regnes nå vanligvis som en akseptert praksis.

De to viktigste produsentene av kumlokk i Norge er Furnes-Hamjern SCC as og Ulefos Jernværk. Begge har også har betydelig eksport av kumlokk til andre land.

Etter Norsk Standard skal et kumlokk tåle 40 tonn. I Norge har som regel kumlokkene en diameter på 650 mm, men på bensinstasjoner brukes det lokk med diameter 800 mm. Til spesielle kummer brukes det også lokk med diameter 600 og 400 mm. Kvadratiske lokk brukes mest på kabelkummer.

Lokket ligger på en ramme, som også er laget av støpejern. Ramma kan festes til kummen på ulike måter:

  • flytende ramme – Det vanligste i dag. Ramma har et skjørt som passer inn i de øverste kumringene, men det er ikke kontakt mellom ramma og kumringen. I anleggsfasen legges det ofte en dempering av plast eller tauverk mellom ramma og kumringen, så kumringen ikke blir knust. Ved asfaltering fjernes demperingen, og i stedet legges det asfalt mellom ramma og kumringen, slik at høyden på kumlokket passer akkurat med høyden på asfalten.
  • fast ramme – Brukes nå bare utenom veg. Ramma ligger oppå den øverste kumringen, og kan boltes fast.
  • teleskoprammer – Brukes på plastkummer. Ramma er festet til et plastrør som tres inn i stigerøret på kummen. Det er en gummipakning mellom stigerøret og teleskoprøret. I forbindelse med asfaltering kan ramma dras opp og ned for å tilpasse høyden.

Bilder av kumlokk[rediger | rediger kilde]

Kumlokk er for tunge til å bli samleobjekter, men mange samler på bilder av dem. Her er et lite utvalg av nettsteder med bilder av kumlokk:

Bakgrunnsstoff[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Kumlokk – bilder, video eller lyd