Nicolai Benjamin Cappelen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nicolai Benjamin Cappelen (født i 1795, død i 1866) var en norsk jurist og stortingsrepresentant.
Han tilhørte den såkalte «Skiensgrenen» i den norske slekten Cappelen, var ugift og uten barn. Han var sønn til grosserer og skipsreder Ulrich Fredrich von Cappelen (død 1820) gift med Benedicte H. Aall (død 1812), Porsgrunn. Nicolai Cappelen var oppkalt etter morfaren Nicolai Benjamin Aall (død 1798), og var bror til bl.a. forlagsbokhandler Jørgen Wright Cappelen (1805–1878) , samt til amtmann Ulrik Frederik Cappelen (død 1864) og forretningskvinnen Benedicte Cappelen (død 1881), Gjemsø kloster, som han var en god støtte for da hun ble enke i 1846 og drev godset videre.
Nicolai Cappelen ble cand. jur. i 1817 og prokurator 1819. Han prøvde, men lyktes ikke i å bli høyesterettsadvokat. Han var byfogd i Skien fra 1831 til 1847, da han ble etterfulgt av Christian Cornelius Paus. Deretter var Nicolai Cappelen sorenskriver i Bamble med bolig i Skien. Han ble valgt til stortingsrepresentant i 1839 for Skien og Porsgrunn, og var sekretær i Stortingets militærkomité.
Nicolai Cappelen var også boksamler og etterlot en stor boksamling dels til Skien skole og dels til fetterens sønn Erik Johan Cappelen, Borgestad gård. Hans omfattende privat- og forretningsarkiv ble ca. 1970 overført til Riksarkivet. Han fikk bygd og bodde i en stor bygård ved Skien prestegård, senere kalt «Sangernes Hus» og nå revet.
