Gissel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Et gissel er en person som med sitt liv må garantere for at andre oppfyller en forpliktelse eller et krav, som en form for pant eller pressmiddel. Det å ta gisler er blant annet benyttet av terrorister, politiske ekstremistgrupper, eller av kriminelle for å presse igjennom krav, som for eksempel fritt leide eller pengeutbetaling.[1]

Statlig gisseltaking eksisterer også i totalitære stater, som et politisk tvangsmiddel.[1]

Genèvekonvensjonen av 1949 fastsetter at gisseltaking er forbudt i krig ved artikkel 34, og i borgerkrig ved artikkel 3. I 1979 ble det vedtatt en konvensjon i FN som var rettet mot gisseltaking.[1]

Etymologi[rediger | rediger kilde]

«Gissel» kommer av norrøn gísl som er avledet av germansk *gísla- som antageligvis er av keltisk opphav, jamfør gammelirsk gell («pant», «sikkerhet»), irsk giall («gissel») og walisisk gwystl («pant», «gissel»). Den keltiske formen kan muligens være avledet av indoeuropeisk *gheidh- – «begjær».[2]

Historie[rediger | rediger kilde]

I oldtiden, antikken og middelalderen ble gisseltaking eller -utveksling brukt som en sikkerhet for at fredsvilkår ble overholdt.[1] Dette kunne ofte være barn av de fremste borgerne eller adelige, og ble særlig brukt da en sterke part inngikk fred med en svakere part, for å sikre at den svakere part overholdt avtalen.[3] Tilfeldig gisseltaking i krig har sannsynligvis alltid forekommet.[1] Denne praksisen er avspeilet i nordisk mytologi hvor æsene etter en fredsslutning utvekslet gisler for å sikre freden. Således kom Frøya, Frei og Njord til å leve blant æsene.

Hitler-Tyskland benyttet et form for gisselsystem ved å arrestere og fengsle nærstående av personer som de ikke fikk tak i, i tillegg til å ta gisler som represaliemetode.[1]

Fra 1970-tallet har flere ekstreme grupper foretrukket gisseltaking; eksempler er for eksempel massakren i München og gisseldramaet ved en barneskole i Beslan i Nord-Ossetia i 2004.[1]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g Gissel. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet 18. mai 2016 fra https://snl.no/gissel.
  2. ^ de Caprona, Yann: Norsk etymologisk ordbok. Kagge Forlag AS, 5. opplag (2014). s. 986
  3. ^ Iddeng, Jon W.: Romerrikets historie – republikkens vekst og fall. Dreyers forlag, Oslo (2014). s. 74