Gissel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Gissel, er en eller flere personer som tas (oftest med vold eller mot deres vilje) av en part i en krig eller av væpnede grupper, og som holdes som sikkerhet eller som utpresningsmiddel for å oppnå visse politiske mål. Gisselstagning av kriminelle personer med det formål å presse ut penger, betegnes kidnapping. En person som tar et gissel, benevnes en gisselstager.

I antikken og middelalderen var det alminnelig forekommende at stormakter utvekslet gisler i forbindelse med avtaler for på den måte å sikre at avtalene ble overholdt. En praksis som også er avspeilet i nordisk mytologi hvor æsene etter en fredsslutning utvekslet gisler for å sikre freden. Således kom Frøya, Frei og Njord til å leve blant æsene.

Genève-konvensjonen fra 1949 forbyr gisseltagning.

Se også[rediger | rediger kilde]