Johan Munthe Cappelen
| Johan Munthe Cappelen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 20. mai 1884[1] | ||
| Død | 30. okt. 1962[1] (78 år) | ||
| Beskjeftigelse | Jurist, dommer | ||
| Embete | |||
| Barn | Eli Heiberg Bodil Cappelen | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vestre gravlund[1] | ||
Johan Munthe Cappelen (født 20. mai 1884, død 30. oktober 1962) var en norsk jurist og dommer.
Han ble født i Oslo der han tok examen artium i 1902 og ble cand. jur. i 1908.[2] Han etablerte i 1916 egen sakførerforretning i Stavanger, ble høyesterettsadvokat i 1920 og var noen år kommuneadvokat i Stavanger. Fra 1939 var han byfogd i Drammen, til han i 1945 flyttet til Bekkelaget i Oslo og ble lagdommer ved Eidsivating lagmannsrett samt lagmann der.
Karriere[rediger | rediger kilde]
Under landssvikoppgjøret etter andre verdenskrig var han lagdommer da han i 1946 som den eneste tok dissens og stemte mot frikjennelsen av politiinspektør Knut Rød som deltok aktivt i det nazistiske Statspolitiets aksjoner mot norske jøder. Som rettens formann var lagdommer Cappelen trolig den som leste opp dommen. Han var helt uenig med flertallet, og uttalte at Rød ved «de motbydelige aksjoner mot norske jøder hadde sviktet som politimann». Cappelen påpekte at Rød befant seg «på en overordnet post hvor han, når han beordres til å delta i forbrytelsen, må svare nei - uansett konsekvensene.» Gunnar Eilifsen hadde gjort det og betalt med sitt liv. Cappelen godtok ikke at Røds angivelige bistand til nordmenn som var i Stapos søkelys, var noen grunn til å frifinne Rød som hadde visst «at de jødiske kvinner og barn skulle overlates direkte til de tyske bødler», og at «der foresto dem en redselsfull skjebne, selv om han selvsagt ikke visste om gasskammer-metoden».[3] Det ble anført at Rød ved utskipningen av jødene hadde bedt SS-Hauptsturmführer Wilhelm Wagner opptre så hensynsfullt som mulig, og Rød «formidlet også bønner fra gamle og syke jøder om å bli fritatt for å reise». Cappelen innvendte at dette «ikke var mer enn hans selvsagte plikt» som ikke kunne regnes som annet enn formildende omstendigheter.[4]
I 1946 ble Johan Munthe Cappelen den første sorenskriveren i Asker og Bærum, der han var til han nådde aldersgrensen i 1954. Han fortsatte deretter i noen år å være konstituert lagdommer ved Eidsivating lagmannsrett.
En usignert nekrolog over ham i Aftenposten den 31. oktober 1962 slutter med: «Han var en utpreget eksponent for det beste i norsk embedsmannskultur og hadde venner overalt.»
Familie[rediger | rediger kilde]
Johan Munthe Cappelen var sønn til Christen Johan Cappelen og ektefellen Jessine Munthe. Han tilhørte den såkalte «Drammensgrenen» i den norske slekten Cappelen. Han var gift første gang med Borghild født Aanensen og andre gang med Edith Marie født Heiberg. I første ekteskap hadde han to døtre, den første døde før hun fylte 13 år.[2] I andre ekteskap hadde han også to døtre og den ene, billedkunstneren Bodil Cappelen, var gift første gang med forfatteren Finn Strømsted og andre gang med forfatteren Olav H. Hauge. De tre av Johan Munthe Cappelens døtre som nådde voksen alder, har etterkommere i dag, med bl.a. slektsnavn Thiis, Strømsted og Endresen.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c Slekt og Datas Gravminnebase, «Minneside basert på bilder og gravminnedata for Johan M Cappelen, (20.mai 1884 - 30.oktober 1962).», besøkt 27. desember 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Studentene fra 1902 : biografiske oplysninger samlet til 25-års-jubileet 1927. 1927. s. 59–60.
- ^ Torgeir E. Sæveraas: Bokstaven R (s. 237), Pax forlag, Oslo 2023, ISBN 978-82-530-4339-5
- ^ Torgeir E. Sæveraas: Bokstaven R (s. 249)
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Lambrecht Haugen: Cappelen-slekten 1627-2008, Rosendal 2008, side 50-52.