Brita Collett Paus
Brita Lucie Collett Paus (født som Brita Lucie Collett 3. juli 1917 på Salsbruket i Kolvereid kommune (nå Nærøy kommune) i Namdalen, død 28. juni 1998 i Oslo) stiftet i 1956, sammen med den katolske pater Johan Castricum, Fransiskushjelpen, en katolsk hjelpeorganisasjon, som hun ledet i 37 år, frem til 1993. Hun startet sammen med sin mann Bernhard Paus hospice-bevegelsen i Norge. Hennes arbeid er dokumentert i boken Fransiskushjelpen som utkom i anledning Fransiskushjelpens 50-årsjubileum høsten 2006. Hun konverterte til katolisismen i 1950 og var blant annet formann i Legmannsrådet i Oslo Katolske Bispedømme, medlem i Kreftrådet, medlem av styret i Caritas og medlem av utvalg i Sosialdepartementet.
Paus mottok en rekke utmerkelser; hun var ridder av St. Olavs orden, ble tildelt St. Hallvardmedaljen, pavelig orden, Luxembourgs orden, Rotary Internationals Paul Harris Fellow utmerkelse, Torstein Dales minnepris fra Norges Røde Kors m.v.
Hun var datter av brukseier Axel Collett og Lucie Trozelli Krefting, og gift med lege og stormester i Frimurerordenen Bernhard Paus. De fikk seks barn, Lucie, ordfører og statssekretær, Bente, cand.mag og bed.økonom, Henriette, lærer, Nikolai, siv.ing og konsernsjef, Albert, seksjonsoverlege og dr.med., Lilian, sykepleier.
Hun døde i sitt hjem i 1998 med sine nærmeste rundt seg. Hun ble bisatt i en stuvende full St. Olav katolske domkirke den dagen hun ville ha fylt 81 år. Pater Castricum, hennes venn og veileder gjennom alle år, forrettet.[1]