Fyrverkeri

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Fyrverkeri
Illustrasjon av kinesisk fyrverkeri, basert på pater Pierre Nicolas d'Incarvilles beskrivelser (1700-tallet).[1]

Fyrverkeri er klassifisert som laveksplosive innretninger og sorterer under begrepet pyroteknikk, som også inkluderer militær og industriell bruk.

Fyrverkeri er mest brukt for estetikkens og underholdningens del, og finnes i mange former som primært fremkaller fire ulike effekter: lyd, lys, røyk og dalende materiale som konfetti. Fyrverkeri blir brukt over hele verden, ofte i forbindelse med ulike feiringer, for eksempel overgangen til et nytt år.

Fyrverkeri blir klassifisert etter hvor det utfolder seg, enten som bakkefyrverkeri eller luftfyrverkeri. Luftfyrverkeri kan ha egen fremdrift (rakett) eller kan sendes opp i luften av en bombekaster.

Fyrverkeri består ofte av et papir- eller papprør fylt med brennbart materiale, ofte pyrotekniske stjerner. Flere slike papprør blir ofte koblet sammen. En annen vanlig variant av fyrverkeri er raketten som består av en motor som sørger for rakettens fremdrift og nyttelast, som består av ulike stoffer som sørger for den ønskede pyrotekniske effekten.

Historie[rediger | rediger kilde]

I Han-dynastiet (206–220 fvt.) ble kinaputter lagd ved at man varmet opp bambus til den sprakk med en kraftig lyd, kjent som «fosse pinne». Dette ble gjort for å skremme bort onde ånder. I de nordlige og sørlige dynastiene (420–581 evt.) ble kinaputter ikke bare brukt til å fordrive ondskap, men også for å be om hell og lykke.

Oppdagelsen av kruttet og oppfinnelsen av det første virkelige fyrverkeriet har tradisjonelt blitt kreditert kineserne, men India er også en aktuell kilde. Noen historikere mener at fyrverkeriet først ble utviklet i Sui- og Tang-dynastiene (581–907), mens andre mener at det ikke ble produsert fyrverkeri før i det nordlige Song-dynastiet i det tiende århundret.

Bruk av fyrverkeri[rediger | rediger kilde]

Fyrverkeri har opp gjennom tidene blitt brukt til mange ulike anledningar alt fra fødsel, død, bryllup, kroning til feiring av nyttår. De mest markante feiringene det blir brukt til nå til dags, inkluderer blant annet «bonfire night» i Storbritannia, uavhengighetsdagen i USA og feiringen av nyttår.

Bruk, kjøp og fremstilling av fyrverkeri er ofte regulert på grunn av farene for personskade og brann. Reglene varierer fra land til land, i Belgia kan for eksempel fyrverkeri kjøpes året rundt, mens salget i Nederland er begrenset til noen få dager før nyttår.

I Norge er fyrverkeri tillatt solgt i tidsrommet 27.–31. desember, noen plasser kun 29.–31. desember, hvis kommunen gir tillatelse til salg. Det kan likevel være forbudt å sende opp fyrverkeri. Utenfor bestemte forbudssoner (som er blitt stadig flere, f.eks innenfor bompengeringen i Bergen) er det tillatt å bruke fyrverkeri i 8 timer hvert år uten spesiell søknad, dvs fra kl 18.00 nyttårsaften til 02.00 nyttårsdagen. All annen oppskyting er forbudt eller krever spesiell tillatelse fra stedlig brannvesen og politi. Brudd på reglene kan straffes med bøter eller fengsel inntil 3 måneder. Innenfor Ring 2 i Oslo er det nå totalforbud mot oppsending av fyrverkeri. Dette skyldes den store faren fyrverkeriet utgjør mot bygninger og liknende, siden det er ganske tett mellom de ulike elementene i bybildet.

Inndeling i klasser[rediger | rediger kilde]

I Norge deles fyrverkeri inn i fire klasser:[2] I, II, III og IV (alternativt 1, 2, 3 og 4). Klasse I (eller 1) deles igjen inn i 2 klasser, 1a og 1b.

  • Klasse 1a består av Kruttlapper, knallbon-bon og lignende.
  • Klasse 1b består av bordbomber, party-poppers, stjerneskudd, mindre fontener og lignende.
  • Klasse II og III består av markfyrverkeri, effektrør, effektbatterier samt stjerneskudd over 30 cm og lignende.
  • Klasse IV omfatter større luftbomber, effektrør, effektbatterier, raketter og lignende.

For å håndtere fyrverkeri klasse IV, kreves pyroteknisk sertifikat. Må man ha dokumentert erfaring og kunnskap.

Klasse IV omfatter profesjonelt fyrverkeri, slik som det en ser ved større arrangementer.

Raketter med styrepinne klasse II og III ble fra og med nyttår 2008/09 forbudt i Norge. En sertifisert pyroteknikker har likevel lov

til å håndtere og bruke raketter med styrepinne da de innehar kunnskap om risiko, og ansees som profesjonelle i faget.

Kjemien bak fyrverkeri[rediger | rediger kilde]

Fargene
  • Rød: Strontiumsalter
  • Gul: Natriumsalter
  • Grønn: Bariumsalter
  • Blå: Kobbersalter
  • Hvitt: Magnesium, Aluminium, Magnalium(magnesium og alu.)
  • Gull: Jern, Trekull, C-Vitamin(pulver)

Helsefare[rediger | rediger kilde]

Øyeskader er den vanligste konsekvensen ved feil bruk av fyrverkeri. Vær dessuten obs på at enkelte salter kan være helseskadelige ved kontakt med huden eller ved å inhaleres, som for eksempel Barium og koppersalter. Kruttrøyk inneholder også giftige gasser.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Needham, Joseph (1987). Science & Civilisation in China, volume 7: The Gunpowder Epic. Cambridge University Press. s. 142. ISBN 0-521-30358-3. 
  2. ^ Forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff § 1-3

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]