Luminescens

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Med luminescens menes et stoffs evne til å sende ut synlig lys etter at det har mottatt energi utenfra. Typen energi som trengs for luminescens er forskjellig fra stoff til stoff. Eksempler er varmeenergi, strålingsenergi og mekanisk energi. Effekten får navn etter energiformen som tilføres. Tabellen nedenfor lister de viktigste former for luminescens:

Type luminescens Energitilførsel gjennom ... Eksempler og Bemerkninger
elektroluminescens elektrisk strøm Lysdioder, EL-Folier eller OLEDer. Lyset fra gassutladninger har en lignende mekanisme, men får helst ikke denne betegnelsen.
katodoluminescens beskyting med elektroner katodenstrålerør (som bilderør)
fotoluminescens fotoner Man skiller mellom fosforescens og fluorescens etter tiden luminiscensen varer.
kjemoluminescens en kjemisk reaksjon Luminol for å påvise blod.
bioluminescens en kjemisk reaksjon i levende organismer oksydasjon av luciferin i lysbiller.
triboluminescens gnidning eller istykkerriving ved sukkerkrystaller eller ved åpning av selvklebende konvolutter.
termoluminescens varmetilførsel keramikk og andre stoffer
sonoluminesens lydbølger (i væsker)
krystalloluminescens krystallisering i noen stoffer arsentrioxyd
radioluminescens bestråling med alfa- eller beta-stråling eller ved røntgenstråling likt termoluminescens
superluminescens optisk pumping spontant emittiert lys blir via stimuliert emisjon forsterket i et optisk aktivt medium
ionoluminescens høyenergetisk partikkelstråling, eksempelvis alfa-pakker (heliumkjerner)
piezoluminescens ved å presse kvarts beslektet med piezoelektrisitet
fractoluminescens istykkerbryting av diverse krystaller
lyoluminescens lysfenomen ved oppløsning av endel stoffer

Ved fotoluminescens, termolumenescens, superluminescens og radiolumenescens tilføres energien ved elektromagnetisk stråling, som også det avgitte lyset består av. Lumenescensen er her altså en frekvensomvandling, eller en flytting av energien innen det elektromagnetiske spektrum. Flere spektrale deler med forskjellig frekvens kan oppstå.

I alle fall går mediet ut av grunntistanden og over til en eksitert tilstand ved mottak av energien. Når eksitasjonen opphører og grunntilstanden igjen gjenopprettes, sendes energien (eller deler av den) ut igjen i form av synlig lys. Den eksiterte tilstanden har forskjellig varighet for forskjellige stoffer.