Reklame

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Reklame og kommersielle budskap dominerer store deler av den moderne, kapitalistiske verden. Her fra den travle Times Square i New York i USA der kjente varemerker slåss om oppmerksomheten hos de forbipasserende.
Reklameskilt preger også gatebildet i Katmandu i Nepal.
Mange massemedier blir hel- eller delfinansiert med inntektene fra salg av reklameplass. Her utenlandske aviser i et norsk bibliotek.

Reklame (av latinske reclamare for "å rope igjen og igjen") betegner kommersielle budskap i massemedier for å gjøre et produkt, et varemerke eller en tjeneste kjent for potensielle kunder. Reklame kan defineres som «betalt kommunikasjon av et budskap i et massemedium med identifiserbar sender i den hensikt å forberede en økonomisk transaksjon».[1][2][3]

Juridisk avgrenses reklame i lov om kontroll med markedsføring og avtalevilkårmarkedsføringsloven») fra 16. juni 1972 slik at den bare kommer til anvendelse overfor virksomheter som driver næring.[trenger referanse]

For den enkelte virksomhet er reklame ett av flere virkemidler i den samlede markedsføringen. Reklamen er ofte den mest synlige delen av virksomhetenes utadrettede aktiviteter. Dimensjoneringen og kvaliteten på andre markedsføringsdisipliner som markedsanalyse, produktutvikling, prissetting, distribusjon, selgerarbeid og PR kan ha like stor betydning for at et produkt lykkes.[trenger referanse]

Reklame skiller seg fra redaksjonelt stoff i massemedier ved at den er plassert, betalt og styrt av et firma som driver kommersiell virksomhet – og ikke av redaksjonen. Det endelige mål for reklamen er å påvirke kjøpsatferd.

Kanaler og reklameformer

Alle typer massemedia brukes til reklame, inkludert tv, radio, kino, magasiner, aviser, dataspill, internett og plakater. Den verbale og visuelle utformingen og produksjonen av reklamebudskapene for store annonsører og produkter utføres som hovedregel av reklamebyråer. Reklame kan også utformes av annonseavdelinger i aviser,[trenger referanse] annonsøren selv (inhouse), trykkerier eller andre. Avhengig av mediet kan budskapene ha form som annonser i aviser, blader eller på internettet, som plakater, skilt og boards, løpesedler, brosjyrer, klistremerker eller reklameaviser som deles ut eller sendes i post, som reklamefilmer på tv, nett og kino, radioreklame, dekorplastposer, T-skjorter, penner og andre varer og forbruksartikler. Fellesnevneren er at budskapet er masseprodusert og distribueres i en standardisert form til alle mottakere gjennom den aktuelle mediekanalen. Reklame på internett kan imidlertid være tilpasset den individuelle brukeren gjennom profiler som er oppretter av søkemotorer og lignende.

Reklame som kommunikasjon

Reklamen er kommunikasjon som forsøker å påvirke en målgruppe i en bestemt retning. Reklamen kan kategoriseres som:

  1. Oppfordrende henvendelse. Eksempel: Kjøp bananer nå!
  2. Informerende henvendelse. Eksempel: Sunne og gode bananer hos oss!
  3. Spørrende henvendelse. Eksempel: Får ikke du lyst på bananer nå?[trenger referanse]

Mål for reklamen

Blindheim og Sætrang opererer med en modifisert utgave av DAGMAR-modellen.[4] Reklamen skal:

  1. gjøre folk oppmerksomme på at produktet finnes.
  2. skape positive holdninger til produktet.
  3. gi informasjon om fordeler og egenskaper.
  4. sammenlikne produktene med konkurrentenes produkter.
  5. korrigere gale oppfatninger i markedet.
  6. bygge opp merkenavnet.
  7. identifisere potensielle kunder (eksempelvis ved konkurranser som krever opplysninger om deltagerne.)
  8. bidra til kjøp og gjenkjøp.

De nevner også AIDA-modellen:

  1. Oppmerksomhet (Attention)
  2. Interesse (Interest)
  3. Begjær eller ønske om produktet (Desire)
  4. Handling (Action)

En variant av dette er AIDAS hvor tilfredsstillelse (satisfaction) er tilføyd.

Virkemidler

Reklamen bruker ofte retoriske virkemidler som troper og figurer. I reklamen er retorikk mer visuell enn i den klassiske, verbale retorikken.[5] Det vil si at reklamen oftere domineres av bildet, i motsetning til den klassiske retorikkens verbale fremføring.

Kommunikasjonsmodeller

Moderne reklame henvender seg til en rasjonell forbruker som trenger hjelp med å orientere seg i markedet. Postmoderne reklame henvender seg til medie- og reklamebevisste forbrukere som oppfatter budskapet uten innprenting.[trenger referanse]

Lovgivning

Grunnloven setter rammer for hva som kan tillates av ytringer, noe også reklame må forholde seg til. Reklame og markedsføring reguleres i første rekke av lov om kontroll med markedsføring og avtalevilkårmarkedsføringsloven») fra 16. juni 1972.

I Norge er det forbudt med villedende og usann reklame, tv-reklame rettet mot barn, politisk reklame på tv, reklame for produkter som alkohol og tobakk, og reklame som bryter prinsippet om likestilling mellom kjønnene. Det er heller ikke lov med reklame på skolene.

Referanser

  1. ^ Cundiff/Still; Basic Marketing, Concepts, Decisions, and Strategies
  2. ^ Kotler; Marketing Management, Analysis, Planning and Control
  3. ^ Grønhaug; Grunnkurs i markedsføring
  4. ^ Blindheim og Sætrang, 1997 s. 78.
  5. ^ Lippe, Berit von der, s. 209, 2004

Litteratur

  • Blindheim, Trond og Sætrang, Gunnar, Premisser for påvirkning, Oslo 1997 ISBN 82-456-0289-2
  • Lippe, Berit von der, Retorikk og den retoriske situasjon i Annonsen, Selfors, Stein Erik (red), Oslo 2004, 82-7935-142-6

Se også

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Advertising – bilder, video eller lyd

Eksterne lenker