Allergi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Allergisk reaksjon
ICD-9-kode xxx
ICPC-2 A92

Ordet allergi kommer fra gresk; Allos = forandret, og Ergos = reaksjon. Allergi betyr således forandring i kroppens reaksjonsmåte på de i våre omgivelsers naturlige og i utgangspunktet ufarlige stoffer.

Det var barnelegen Clemens von Pirquet som utformet begrepet "allergi" i begynnelsen av forrige århundre. Allergi betyr økt reaksjonsberedskap, det vil si at kroppens eget forsvar mobiliserer kraftig overfor såkalte allergener (allergiutløsende fremmedstoffer gjennom mat, medisiner, i luften eller ved berøring av planter eller dyrehår). I stedet for at organismen "lærer" seg å bearbeide bestemte stoffer, trer forsvaret i funksjon. I blodet dannes "antistoffer" mot disse allergenene.

Allergi oppstår som utslett på huden, kløe, hevelser i slimhinnene, diaré og annet. Siden antistoffene blir fordelt gjennom blodet kan en allergisk person få hevelse på leppene og rødfarget hud i ansiktet etter bare å ha berørt et allergiutløsende næringsmiddel med hånden.

Allergi er ikke en sykdom, men en måte å reagere på. En form for overfølsomhet som skyldes spesielle forandringer i kroppens immunforsvar. Når kroppen reagerer allergisk på et stoff vil cellene i kroppen produsere et stoff kalt histamin. Histamin fører til at kapillærårene utvider seg. Matvarer som sjelden gir allergi er poteter, ris og mais.

Med atopi forstår vi en arvelig betinget evne til å danne for mye av visse stoffer i kroppens forsvarssystem. Dette kan i sin tur føre til allergiske reaksjoner.

Man regner med at ca. 30-40 % av befolkningen lider av en eller annen form for allergisk lidelse. Siden 1960 har allergiske sykdommer økt dramatisk, spesielt blant barn og unge.

Urtikaria:
Elveblest på en fot

Mest kjente former for allergi er; høysnue, astma, elveblest og eksem.

Det er trolig flere forhold som bidrar til økningen av allergiske lidelser. Flere og flere mennesker oppholder seg innendørs i større deler av døgnet enn tidligere. Både ute- og innemiljø, livsstilsendringer og personlig hygiene nevnes som viktige årsaker. Vårt forsvarssystem modnes allerede i fosterstadiet og utvikler seg videre i møtet med omverdenen. «Vanlige» infeksjoner kan således være av stor betydning for en normal utvikling av dette systemet. En for «steril» livsførsel kan likeledes kunne føre til en endring i retning økt allergiforekomst. Dette forholdet sammen med stadig mer luftforurensning kan være noen av de viktigste årsaker til den kraftige økningen i allergier. Siden 1989 har det også foregått omfattende forskning i forhold til den såkalte hygienehypotesen [1] som søker å forklare økningen i forkomsten av allergi og andre autoimmune sykdommer.

Nettstedet NHI.no har flere animasjonsvideoer som beskriver sykdomsprosessen ved allergi.[1]

Symptomer[rediger | rediger kilde]

De mest vanlige symptomene ved allergi er :

  • Lunger: tetthetsfornemmelse, hoste, piping i brystet, vær oppmerksom på at enkelte kombinasjoner med matvareintoleranse og anstrengelse kan gi allergiske symptomer i de nedre luftveier.
  • Nese: tetthet, renning, kløe og nysing.
  • Øyne: rødhet, kløe, tåring
  • Svelg: kløe, slim eller andre ubehageligheter
  • Hud: kløe, rødme og evt. vabler.
  • Generelle symptomer i form av trøtthet og uopplagthet kan ofte være et ledsagende symptom.

Matvareallergier[rediger | rediger kilde]

Noen vanlige matvareallergier er:

  • Nøtter, spesielt peanøtter
  • Fisk og skalldyr
  • Melk og matvarer laget av melk
  • Egg
  • Soya og matvarer laget av soya
  • Hvete (noen gresspollenallergikere reagerer også på rug, bygg og havre)
  • Noen kryddersorter som karri

Behandling[rediger | rediger kilde]

Om man vet hva man er allergisk mot, er det beste at man forsøker å unngå dette. Om det er vanskelig, finnes medisiner som letter plagene fra allergiske reaksjoner. Kortison og antihistaminer brukes hyppig i denne hensikt. Allergivaksinering kan også være aktuelt dersom medikamentell behandling alene ikke gir tilstrekkelig kontroll over tilstanden. Enkelte eksperter mener også at tidlig innsatt allergivaksinering kan forhindre at allergien utvikler seg videre og gir mye besvær i fremtiden.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Allergier». NHI.no. Besøkt 26. mai 2010. 
  2. ^ «Allergivaksinering». NHI.no. Besøkt 26. mai 2010. 

Barnets helse og utvikling – en medisinsk og pedagogisk rådgiver, Wolfgang Goebel og Michaela Glöckler, Antropos forlag 2002

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]