Folque

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Folque
Opphav Norge Oslo, Norge
Periode 19721984, gjenforeningskonserter 1992, 1994, 2002 og 2004,
reetablert 2014
Sjanger Folkrock, folkemusikk, rock
Plateselskap Philips, MAI, Talent, Pan
Nettsted http://www.folque.net
Medlemmer
Morten Bing
Lars Helljesen
Lisa (Helljesen) Ormestad
Trond Øverland
Øyvind Rauset
Alexander Lindbäck
Tidligere medlemmer
Jan Eilif Amundsen
Jan Devik
Jenn E. Mortensen
Morten Jakobsen
Jørn Jensen
Pål Søvik
Roald Thomesen
Per Vestaby
Trond Villa

Folque er en folkrock-gruppe fra Oslo, dannet i 1972[1]. Gruppa het opprinnelig «Brød og vin», men skiftet navn til Folque i 1973. Første konsert under navnet Folque var 29. april 1973 i Chateau Neuf. Folque var "Norges ledende folk-rock gruppe"[2] og er i ettertid vurdert som "smått legendariske"[3]. Gruppen tok for seg norsk folkemusikk, og blandet denne med rytmer og instrumenter av nyere dato, på samme måte som Fairport Convention og Steeleye Span gjorde i England. "Folque gjorde folkrocken til en aktuell sjanger på 70-tallet"[4]. Mange medlemmer har vært innom bandet gjennom årene, men det er bare én som har vært med hele tiden, og det er Morten Bing. Et annet sentralt medlem er Lars Helljesen som var med fra 1975.

Folque utga 8 studioalbum, et livealbum, samt noen samlealbum. De første tre LP-ene ble utgitt på plateselskapet Phonogram. De to første «Folque» og «Kjempene på Dovrefjell» ble produsert av Øystein Sunde. Mesteparten av Folques repertoar var i utgangspunktet tradisjonell folkemusikk, men det ble også komponert melodier til folkelige tekster, f.eks. av Morten Bing til «No ha Jonsoknatta kome» og «Dans, dans, Olav Liljekrans».

Gruppen eksisterte fra 1973 til 1984, med noen gjenforeningskonserter på 1990- og 2000-tallet. Reetablert i 2014.

I begynnelsen[rediger | rediger kilde]

Sitat I 1972 var jeg en av de mange som spilte merkelige viser på mollstemt gitar rundt på viseklubber i Oslo. Ofte sammen med en kamerat som het Eilif Amundsen. Utpå våren det året ble jeg bedt om å være med på en plate med anti-EEC-viser. Som en følge av plata havnet jeg på turné nedover sørlandskysten sommeren 1972. På turneen ble jeg kjent med Jørn Jensen. Da turneen var over, traff jeg Eilif og bror hans i Kristiansand, og dro sammen med dem til London. I en leilighet i London ble vi kjent med to andre nordmenn, Lars Helljesen og Espen Løvstad.

Ut på høsten startet Jørn, Eilif og jeg visegruppe, og trengte en vokalist. Espen foreslo søsteren til Lars, Lisa. Vi møtte Lisa Helljesen på en viseklubb i Rådhusgata. Resultatet ble visegruppa «Brød & Vin» som var en rar musikalsk blanding. Eilif og jeg drev med amerikansk folkemusikk, Jørn spilte gitar som Bert Jansch og Lisa kunne alle sangene til den amerikanske visesangeren Melanie utenat. Men vi ristet sammen et repertoar og begynte å spille sammen.

Våren 1973 begynte repertoaret å ta form: Engelsk folkemusikk med norske tekster, norske folkeviser, gitar, banjo, mandolin og dulcimer. 30. april skiftet vi navn til Folque. Vi fikk med Espen (senere roadmanager for gruppa) på tamburin og congas, Trond Øverland på bass og Trond Villa på fele, Jørn kjøpte seg el. gitar og plutselig var vi ikke visegruppe lenger, men folkrockband! Norske representanter for samme genre som britiske grupper som Fairport Convention, Steeleye Span og Albion Country Band, selv om musikken Folque spilte kom til å hente impulser fra mange hold i tillegg til norsk og engelsk folkemusikk, som bluegrass, barokkmusikk og rock'n'roll.
Sitat
Morten Bing[5]

Platekontrakt: «Folque»[rediger | rediger kilde]

Folques første spillejobb med Lisa Helljesen, Jørn Jensen, Eilif Amundsen, Morten Bing, Trond Villa, Trond Øverland og Espen Løvstad var i Chateau Neuf i oktober 1973, og tidlig i 1974 hadde gruppa sin TV-debut i Flimra. Samme år fikk gruppa spille inn en demo i kjelleren til Øystein Sunde. Sunde tok demoen med seg til Phonogram og dermed var platekontrakten i boks. Etter en vellykket opptreden på Forumfestivalen i Arendal om sommeren gikk Folque i studio på høsten med Sunde som produsent og  Thor Andreassen som studiomusiker på trommer. Den første plata, Folque, med bilde av gruppa foran Enerhaugen på Norsk Folkemuseum på coveret, ble utgitt samme år. Albumet omfattet 12 spor, hvorav tre var oversatt fra gruppas britiske forbilder mens resten var tradisjonelle norske folkeviser og instrumentaler. «Gammel norsk reinlender» med Trond Øverlands bassriff ble gruppas kjenningsmelodi.

«Kjempene på Dovrefjell» og «Vardøger»[rediger | rediger kilde]

Bandet begynte allerede å sprekke like etter at plata var sluppet. Personlige og musikalske uenigheter førte til at Jørn Jensen sluttet som gitarist og ble erstattet av Lars Helljesen. Lars og stratocasteren hans førte Folque i mer elektrisk retning og bandet følte nå at det var nødvendig med en fast trommeslager, og valget falt på Morten Jakobsen som nå begynt i gruppa. Om sommeren spilte Folque på flere festivaler og var svært godt samspilt innen de gikk i studio for å spille inn Kjempene på Dovrefjell. Samme høst reiste Trond Øverland til India, så Eilif Amundsen skiftet over fra banjo til bassgitar.

Folque var nå redusert til sekstett og Morten Bing, som i begynnelsen først og fremst spilte mandolin (og gitar), hadde nå overtatt både dulcimer og banjo. Etter turne i Trønderlag og på Vestlandet på senvinteren og opptreden på Västervikfestivalen i Sverige om sommeren gikk gruppa i studio på ny å spilte inn Vardøger, kanskje deres mest gjennomarrangerte album.

Fra «... Liljekrans» til «Landet ditt»[rediger | rediger kilde]

Etter innspillingen av Vardøger i 1977, sluttet Lisa Helljesen og Trond Villa. Sang og fele ble nå overtatt av Jenn Mortensen (sang) og Øyvind Rauset (fele). Om sommeren spilte Folque – med nye medlemmer – på Kalvøya- og Hortenfestivalen. I 1978, etter at Vardøger hadde solgt dårlig, mistet Phonogram interessen for gruppa. Gruppa takket derfor ja til platekontrakt med Plateselskapet MAI. Resultatet ble Dans, dans Olav Liljekrans. Tittelsporet ble en av gruppas mest populære låter, selv om plata for øvrig kanskje var Folques svakeste plate.

Folque spilte inn enda en plate på MAI. Eilif Amundsen hadde sluttet i bandet, og nå var det Per Vestaby som overtok som bassist. Etter opptreden på Troilltampenfestivalen sommeren 1979 gikk bandet i studio med Arvid Esperø som produsent. Fredløs kom ut i 1980. På denne plata fikk Jenn for alvor vist at hun kunne synge og Øyvind at han kunne spille fele. Per sluttet I Folque innen albumet var ferdig og Arvid Esperø spiller bass på tre av sporene.

I 1980 skjedde det forandringer igjen. Ny trommeslager, Pål Søvik, og ny bassist, Roald Thomesen, og nytt plateselskap, Talent. Den nye plata, Landet ditt, var ikke minst preget av Øyvinds komposisjoner og syntheziser selv om den også innehold mer tradisjonelle Folquelåter.

«Sort messe» og «Dans dans ...»[rediger | rediger kilde]

Siste fase i Folques historie begynte da Øyvind sluttet i 1981. Gruppa sto uten felespiller. Derfor var det gitar og mandolin som overtok soloene, og gruppa viste seg å klare seg tålelig bra uten fele. Sort Messe, ble spilt inn året etter. Albumet var dominert av Lars Helljesen som komponist og arrangør og Morten Bing som tekstforfatter og komponist. Arvid Esperø var tilbake som produsent og resultatet ble en av Folques bedre plater.

Sommeren 1984 fikk Folque tilbud om å spille på en festival i Danmark, og til tross for at bandet omtrent var oppløst, takket de ja. Gruppa fikk med seg Øyvind igjen, samt Trond Øverland på bass. På Midt-Fyn festivalen sto et band som ikke hadde spilt sammen på lenge, etter en slitsom tur med gitarer under armen på fly og tog fra Oslo til Fyn, med stressa arrangører som ikke ga tid til lydtest. Konserten som skulle bli Folques siste på mange år ble tatt opp og resultatet ble konsertalbumet Dans, dans utgitt i 1991. Denne innspillingen var ikke planlagt på forhånd, og da Folque sto på scenen visste de ikke at konserten ble tatt opp.

Reunions og nyetablering[rediger | rediger kilde]

Folque ble formelt oppløst i 1984, men utover på 1980-tallet spilte Jenn Mortensen, Lars Helljesen og Morten Bing sammen som Jomfue Mortensens Trio. Folque kom sammen igjen for å spille konserter både på 1990- og 2000-tallet. De hadde sin siste konsert på Norsk Folkemuseum St.Hansaften 2004.[6]

Folque er reetablerte i 2014 med Lisa (Helljesen) Ormestad som vokalist.

Festivaler[rediger | rediger kilde]

Folque har optrått på følgende festivaler[7]:

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Studioalbum[rediger | rediger kilde]

Samlealbum[rediger | rediger kilde]

Konsertalbum[rediger | rediger kilde]

Singler[rediger | rediger kilde]

  • «Det e ikkje her æ hører tel»/«Hjuringstev» (utgitt i 500 nummererte eksemplarer) (Falitt, 1980)

Gruppas siste album, Sort messe, skiller seg fra de tidligere ved først og fremst å inneholde egenkomponert materiale og være uten fele.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Folqueviseboka (Forfatterforlaget 1978). Redigert av Morten Bing og Øyvind Rauset

Medlemmer[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]