Folque

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Folque
Opphav Norge Oslo, Norge
Periode 19721984, 1998, gjenforeningskonserter på 90- og 2000-tallet, 2004
Tidligere navn Brød & Vin
Sjanger Folkrock, folkemusikk, rock
Plateselskap Philips, MAI, Talent, Pan
Nettsted http://www.folque.net
Siste medlemmer
Morten Bing
Lars Helljesen
Lisa (Helljesen) Ormestad
Trond Øverland
Øyvind Rauset
Tidligere medlemmer
Jan Eilif Amundsen
Jan Devik
Jenn E. Mortensen
Morten Jakobsen
Jørn Jensen
Pål Søvik
Roald Thomesen
Per Vestaby
Trond Villa


Folque er en folkrock-gruppe fra Oslo, dannet i 1972. Gruppen tok for seg norsk folkemusikk, og blandet denne med rytmer og instrumenter av nyere dato, på samme måte som Fairport Convention og Steeleye Span gjorde i England. Mange medlemmer har vært innom bandet gjennom årene, men det er bare én som har vært med hele tiden, og det er Morten Bing. Et annet sentralt medlem er Lars Helljesen som var med fra 1975.

Folque utga 8 studioalbum, et livealbum, samt noen samlealbum. De første tre LP-ene ble utgitt på plateselskapet Phonogram. De to første «Folque» og «Kjempene på Dovrefjell» ble produsert av Øystein Sunde. Mesteparten av Folques repertoar var i utgangspunktet tradisjonell folkemusikk, men det ble også komponert melodier til folklige tekster, f.eks. av Morten Bing til «No ha Jonsoknatta kome» og «Dans, dans, Olav Liljekrans».

Gruppen eksisterte fra 1973 til 1984, med noen gjenforeningskonserter på 1990- og 2000-tallet. Folque har gjenoppstått i 2014.[trenger referanse]

I begynnelsen[rediger | rediger kilde]

Sitat I 1972 var jeg en av de mange som spilte merkelige viser på mollstemt gitar rundt på viseklubber i Oslo. Ofte sammen med en kamerat som het Eilif Amundsen. Utpå våren det året ble jeg bedt om å være med på en plate med anti-EEC-viser. Som en følge av plata havnet jeg på turne nedover sørlandskysten sommeren 1972. På turneen ble jeg kjent med Jørn Jensen. Da turneen var over traff jeg Eilif og bror hans i Kristiansand, og dro sammen med dem til London. I en leilighet i London ble vi kjent med to andre nordmenn, Lars Helljesen og Espen Løvstad.

Ut på høsten startet Jørn, Eilif og jeg visegruppe, og trengte en vokalist. Espen foreslo søsteren til Lars, Lisa. Vi møtte Lisa Helljesen på en viseklubb i Rådhusgata. Resultatet ble visegruppa «Brød & Vin» som var en rar musikalsk blanding. Eilif og jeg drev med amerikansk folkemusikk, Jørn spilte gitar som Bert Jansch og Lisa kunne alle sangene til den amerikanske visesangeren Melanie utenat. Men vi ristet sammen et repertoar og begynte å spille sammen.

Våren 1973 begynte repertoaret å ta form: Engelsk folkemusikk med norske tekster, norske folkeviser, gitar, banjo, mandolin og dulcimer. 30. april skiftet vi navn til Folque. Vi fikk med Espen (senere roadmanager for gruppa) på tamburin og congas, Trond Øverland på bass og Trond Villa på fele, Jørn kjøpte seg el. gitar og plutselig var vi ikke visegruppe lenger, men folkrockband! Norske representanter for samme genre som britiske grupper som Fairport Convention, Steeleye Span og Albion Country Band, selv om musikken Folque spilte kom til å hente impulser fra mange hold i tillegg til norsk og engelsk folkemusikk, som bluegrass, barokkmusikk og rock'n'roll.
Sitat
Morten Bing[1]

Platekontrakt og sprekker i bandet[rediger | rediger kilde]

I 1974 fikk gruppa spille inn en demo i kjelleren til Øystein Sunde. Sunde tok demoen med seg til Phonogram. Den første plata, Folque, ble utgitt samme år. Sunde var produsent på plata, og på trommer hadde de med Thor Andreassen.

Bandet begynte allerede å sprekke før plata ble sluppet. Personlige og musikalske uenigheter førte til at Jørn Jensen sluttet som gitarist og ble erstattet av Lars Helljesen. Bandet følte nå at det var nødvendig med en fast trommeslager, så innen gruppa gikk i studio for å spille inn Kjempene på Dovrefjell i 1975, hadde Morten Jakobsen begynt i gruppa. Samme høst reiste Trond Øverland til India, så Eilif Amundsen skiftet over fra banjo til bassgitar.

Nye medlemmer[rediger | rediger kilde]

Etter innspillingen av Vardøger i 1977, sluttet Lisa Helljesen og Trond Villa. Sang og fele ble derfor overtatt av Jenn Mortensen (sang) og Øyvind Rauset (fele). I 1978, etter at Vardøger hadde solgt dårlig, mistet Phonogram interessen for gruppa. Gruppa takket derfor ja til platekontrakt med MAI. Resultatet ble Dans, dans Olav Liljekrans. Tittelsporet ble en av gruppas mest populære låter, selv om plata for øvrig kanskje var Folques svakeste plate.

Folque spilte inn enda en plate på MAI. Fredløs kom ut i 1980. På denne plata fikk Jenn for alvor vist at hun kunne synge og Øyvind at han kunne spille fele. Eilif Amundsen hadde sluttet i bandet, og nå var det Per Vestaby som spilte bass. Arvid Esperø var en inspirerende produsent for gruppen på plata.

I 1980 skjedde det forandringer igjen. Ny trommeslager, Pål Søvik, og ny bassist, Roald Thomesen, og nytt plateselskap, Talent. Den nye plata, Landet ditt, var sterkt preget av Øyvinds komposisjoner og syntheziser.

Slutten for gruppa[rediger | rediger kilde]

Siste fase i Folques historie begynte da Øyvind sluttet i 1981. Gruppa sto uten felespiller. Derfor var det gitar og mandolin som overtok soloene, og gruppa viste seg å klare seg tålelig bra uten fele. Sort Messe, ble spilt inn året etter. Albumet var dominert av Lars Helljesen som komponist og arrangør og Morten Bing som tekstforfatter og komponist. Arvid Esperø var tilbake som produsent og resultatet ble en av Folques kanskje beste plater.

Sommeren 1984 fikk Folque tilbud om å spille på en festival i Danmark, og til tross for at bandet omtrent var oppløst, takket de ja. Gruppa fikk med seg Øyvind igjen, samt Trond Øverland på bass. På Midt-Fyn festivalen sto et band som ikke hadde spilt sammen på lenge, etter en slitsom tur med gitarer under armen på fly og tog fra Oslo til Fyn, med stressa arrangører som ikke ga tid til lydtest. Konserten som skulle bli Folques siste på mange år ble tatt opp og resultatet ble konsertalbumet Dans, dans utgitt i 1991.Denne innspillingen var ikke planlagt på forhånd, og da Folque sto på scenen visste de ikke at konserten ble tatt opp.

Folque ble formelt oppløst i 1984, men utover på 1980-tallet spilte Jenn Mortensen, Lars Helljesen og Morten Bing sammen som Jomfue Mortensens Trio. Folque kom sammen igjen for å spille konserter både på 1990- og 2000-tallet. De hadde sin siste konsert på Norsk Folkemuseum St.Hansaften 2004.[2]

Festivaler[rediger | rediger kilde]

Folque har optrått på følgende festivaler[3]:

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Studioalbum[rediger | rediger kilde]

Samlealbum[rediger | rediger kilde]

Konsertalbum[rediger | rediger kilde]

Singler[rediger | rediger kilde]

  • «Det e ikkje her æ hører tel»/«Hjuringstev» (utgitt i 500 nummererte eksemplarer) (Falitt, 1980)

Gruppas siste album, Sort messe, skiller seg fra de tidligere ved først og fremst å inneholde egenkomponert materiale og være uten fele.

Medlemmer[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]