Bluegrass
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bluegrass er en stilretning innen countrymusikk som i likhet med annen country er en videreutvikling av oldtimemusikken fra Appalachene i USA. Bluegrassmusikken oppstod på 1940-tallet og spilles utelukkende med strengeinstrumenter som fele, gitar, banjo, mandolin og dobro. Musikken er også inspirert av amerikansk folkemusikk og jazz.
Betegnelsen bluegrass stammer fra Bill Monroes countryband The Bluegrass Boys, som igjen er oppkalt etter det amerikanske navnet på en gruppe gressarter, blant annet Engrapp (Poa pratensis), som vokser i dalene og på sæterne i Kentucky og ellers i sør- og midtvesten.
[rediger] Opprinnelse
På 1940-tallet var oldtime/countrymusikken blitt tilpasset tidens populærmusikk. I opposisjon til dette arbeidet Bill Monroe, en sanger og mandolinspiller fra Kentucky med å rendyrke og viderutvikle bruken av de tradisjonelle instrumenter og flerstemmig sang. Countrymusikken havde beveget seg bort fra den opprinnelige rustikke stilen med banjoen og fele som de dominerende instrumentene. Utøvere som holdt fast ved denne stilen opptrådte mest som pauseklovner ved countryshows eller som Husker du-innslag for et eldre publikum. Monroe holdt fast ved den gamle stilen, men søkte å fornye den.
Inspirert av Kentuckys kallenavn The Bluegrass State kalte han bandet sitt for The Bluegrass Boys. Mot slutten av førtitallet hadde han utviklet den stilen som ble skoledannende for bluegrassmusikken: gitar, fele og banjo fra det klassiske oldtimebandet, suppletr med mandolin og kontrabass. Sangen var påvirket av bluesmusikken, men også av gamle angelsaksiske folkesanger. Mellom hvert vers improviserte instrumentene en solo, et grep som var inspirert av jazzens improvisasjoner. Grunnrytmen dannes av kontrabassen og gitarens dype strenger på 1. og 2. taktslag og gitarens lyse strenger og en mandolinakkord på 2. og 4. taktslag, noe som gir musikken dens karakteristiske hoppende rytme. Sangenes refreng synges to- eller trestemt med en stemme over melodistemmen. Religiøse sanger ble ofte sunget firstemmig, kun med gitar som akkompagnement og et lite mandolinmellomspill.
