Lambertseter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°52′11,636″N 10°48′57,125″Ø

Lambertseter
Typisk bebyggelse på Lambertseter Foto: Kjetil Ree
Typisk bebyggelse på Lambertseter
Foto: Kjetil Ree
Basisdata
Navn Lambertseter
([1]–[2])
Bydel Bydel Nordstrand
Kommune Oslo
Grenser til Abildsø
Karlsrud
Mortensrud
Nordstrand
Skullerud
Navnebakgrunn Etter en bruker ved Lambertseter gård
Lambertseter på Commons

Lambertseter er en drabantby i Oslo. Den var den første drabantbyen som ble bygget i Norge. Den første familien flyttet inn 29. desember 1950, og OBOS startet sin utbygging her i 1951.

Lambertseter var lenge en egen bydel. Etter bydelsreformen 1. januar 2004 ble Lambertseter bydel en del av Bydel Nordstrand.

Innhold

Historie [rediger]

Tidlig historie [rediger]

Lambertseter het opprinnelig på 1500-tallet Sæter, og lå under Sæter Krongods som i dag er Lambertseter gård. Navnet "Lambertseter" kommer fra Lambertseter hovedgård som fikk sitt navn etter en av Kongens oppsittere, ved navn Lambert, som drev gården fra 1611 – 1641. Man mener Lambert var av utenlandsk opprinnelse på grunn av navnet.

Gården har vært eid av de fire dansk-norske kongene Christian III, Fredrik II, Christian IV og Fredrik III, og området hadde omkring 200 år før reformasjonen (i 1537) vært i eie av Sancta Mariae kloster på Hovedøya. På 1600-tallet i eie av Fredrik III, som sto i sterk gjeld. Han bestemte seg på 1660-tallet å selge gården sammen med flere andre kongseide gårder. Lambertseter gård fikk mange eiere, som stort sett var rike Kristiania-borgere som ville plassere kapital. Gården var i denne tiden delvis i drift.

Seterbråten husmannsplass
Lambertseter hovedgård oppført 1825
Oslo Kringkaster (1929-1954) i Lambertseterparken, med «gulosten» i bakgrunn

Husmannsplassene [rediger]

Lambertseter gård hadde pr 1771 fire husmannsplasser: Bakkerud, Enden, Røsedahlen og Lurholt. Gården fikk også litt senere husmannsplassen Seterbråten på 1700-tallet, stuen som fortsatt ligger på Lambertseter ble oppført i 1830-årene. Siste husmann på Seterbråten var Gulbrand og Laura Gulbrandsen med sine 12 barn tidlig på 1900-tallet.

Lambertseter gård [rediger]

Hovedbygningen ble ikke bygget før 1825. Ved sin størrelse forteller den om en storhetstid for Lambertseter gård som besto av omkring 2000 mål.

I 1918 ble gården kjøpt opp for 450 000 kr av Mathias Jørgensen fra Grimstad som ønsket å dele opp tomten til boligformål. Han fikk senere i 1929 reist radiomastene. I 1932 overtok Oslo kommune gården, men senere samme år overtok AS Ekebergbanen.

Lambertseter under andre verdenskrig [rediger]

Lambertseter var sentral under andre verdenskrig. Dette var fordi NRKs to 150 meter høye radiomaster som sto for Oslos radiosendinger var plassert på en høyde i midten av det som i dag er Lambertseter idrettsjorde, kalt «Cuba». I dag kan vi finne store betongsegmenter med gule armer som tidligere, med vaier, holdt radiomastene fast. Radiomastene var i 1933 de sterkeste langbølgesenderne i Europa. Det grønne radiohuset (arkitekt Thorvald Astrup) (i dag kalt «bryterhuset») ble rett etter Tysklands invasjon av Oslo overtatt av det tyske militæret. På denne måten fikk det tyske militæret kontroll over alle offentlige radiosendinger i Oslo. Radiomastene ble revet 1975.

Det var også strategisk for tyskerne å stasjonere seg på Lambertseter fordi Lambertseter ligger på en høyde i Oslo øst, med god utsikt og oversikt over Østmarka, Oslofjorden og lokalområder. Tyskerne bygget brakker nord for Lambertseterveien for å holde dem med hus. Leiren het "Lager Nordstrand".

Drabantbyen formes [rediger]

Marmorberget borettslag var det første OBOS-tilknyttede borettslaget som ble bygget. Innflyttingen startet i 1952. Lambertseter grunnskole ble bygget ferdig i 1954. På denne tiden ble bilens allemannseie undervurdert, noe vi finner igjen ved mangel av parkeringsplasser, da de beregnet en bil per syvende leilighet, da grøntområder er prioritert.

På det meste bodde det 18 000 innbyggere på Lambertseter, men i dag er innbyggertallet sunket til 10 000.

Navn [rediger]

De fleste gatenavnene på Lambertseter er enten knyttet til radio eller bergarter, og har sammenheng med radiomastene som var plassert her. Unntak er blant annet: Østerliveien, Raschsvei, Cecilie Thoresens vei, Lambertseterveien, Gina Krogs vei og Nylænde.

Idrettsanlegg [rediger]

Lambertseter idrettsstadion
Hoppbakken «Eker'n»
Den populære akebakken «Griser'n»

Lambertseter har et bredt idrettstilbud, med «jordet» som inneholder fem syver fotballbaner (gress), en elver fotballbane (grus) og Lambertseter stadion. I tillegg finnes flere fotballbaner rundt i borettslagene. Det er også tre tennisbaner og en aktiv bryteklubb i det gamle radiohuset.

Idrettsaktivitetene er organisert for det meste gjennom Lambertseter IF eller Lambertseter SK.

Lambertseter hadde fire hoppbakker ned mot europaveien (kalt «Bekkelagsbakkene») og en hoppbakke litt høyere opp i åsen (kalt «Eker'n») på nordøstsiden av drabantbyen. Bekkelagsbakkene ble revet til fordel for europaveien, mens hoppbakken «Eker'n» fortsatt står.[1]

Lambertseter bydel har hatt fire skøytebaner i vinterdrift, men i dag står kun tre. Marmorberget borettslag hadde også en skøytebane (Marmorinabanen), som ble brukt til hurtigløp på skøyter 1969–86, senere omgjort til parkeringsplass.Feltspatveien. Men tennisbanen på idrettsjordet blir omgjort til skøytebane. Det er også en skøytebane kalt «Leker'n» mellom de to borettslagene Blåfjellet og Krystallen. Avstikkeren borettslag har sin egen lille skøytebane. Det er en grusbane som sprøytes om vinteren.

Om vinteren har Lambertseter også en akebakke. Den heter «Griser'n», og ligger bak idrettsbanen, i skråninga ned mot europaveien.

Arkitektur [rediger]

Lambertseter fritidsklubb
Lambertseter senter
Lambertseter barneskole

Lambertseter er konstruert med en anti-urban planform, da det finnes ingen trange gater og lukkede områder. Samlingspunkter som Lambertseter senter, Lambertseter idrettsbane og spesielt lokale friområder er laget for sosialisering under oppsyn, med åpne og lyse områder plassert strategisk mellom boligblokkene. Frode Rinnan som også er kalt «arbeiderbevegelsens husarkitekt» har vært med på planleggingen av Lambertseter og kaller «det realiserte sosialdemokrati». Han laget blokkene med muligheter for forandring, i for av utbygging, og med leiligheter som hadde en enkel planløsning. Mange av Lambertseters leiligheter på tvers av borettslag har en meget lik planløsning, og størrelsen på de opprinnelige leilighetene er vanligvis mellom 40 og 90 kvm (for det meste 2-, 3- og 4-roms).

Lambertseter senter [rediger]

Et boligområde som Lambertseter trengte sine egne butikker, og OBOS bygget Lambertseter senter. Senteret er regnet som det nest første kjøpesenteret i Norge (etter Bærum kjøpesenter i 1953) og åpnet i 1957. Det ble også bygget en kino (Symra) i senteret. Kinoen var stengt i perioden 2003-2006 og 2008-2010. I oktober 2010 åpnet et nytt senter.

Skoler [rediger]

Lambertseter skole ble bygget i 1954 og ligger i Glimmerveien 42 nær Lambertseter senter og Lambertseter stadion. Den dekker klassetrinnene 1–10 og har ca. 600 elever. Den ble i 2005 demonstrasjonsskole, og tar årlig imot utsendinger fra andre skoler og utlandet. Lambertseter skole satser også stort på IKT. Flere trinn «er bærbare», det vil si at alle elevene har hver sin bærbare datamaskin.

Lambertseter har også Lambertseter videregående skole som ligger i Cecilie Thoresens vei 6. Skolen har studietilbud som studiespesialisering (tidl. allmenne, økonomiske og administrative fag), idrettsfag, kurs for minoritetsspråklige og særskilt tilrettelagt opplæring.

T-bane [rediger]

Lambertseterbanen kom i 1966 og er i dag hovedtransportmiddelet til Lambertseter. Linjen åpnet opprinnelig som trikkelinje i 1957. Lambertseter betjenes av Karlsrud stasjon, Lambertseter stasjon, Munkelia stasjon, og har endestasjon på Bergkrystallen.

Slang [rediger]

Tango-nosources.svgMangler kilder: Dette avsnittet trenger flere kildehenvisninger for å kunne verifiseres.
Hjelp gjerne til med å forbedre denne artikkelen ved å legge til pålitelige kilder (en). Materiale uten kilder kan bli fjernet.

Lambertseter har mange mye brukte slangord på spesielt stedsnavn.

Periode Lokale ord og uttrykk Betydning, forklaring og beskrivelse
1954-1965 Grautbyen Lambertseter ble ansett som et så dyrt boligområde at de som bodde der, kun hadde råd til å spise grøt.[2]
1970-1980 Bløff City Lambertseter fungerte som en pen fasade ut mot Norge, mens det var kraftige sosiale problemer innad i drabantbyen.[3]
Ukjent-i dag Griser'n En populær akebakke nær Lambertseter stadion. Går fra Feltspatveien og ned mot Enebakkveien.
Ukjent-i dag Leker'n Et populært friområde, dels asfaltert dels liten skog. Ligger på Abildsø ved Abildsøveien. Men også mye brukt om området mellom Glimmerveien, Bergkrystallen og Gråsteinveien.
Ukjent-i dag Danseplassen Et gammelt dansegulv halvveis inn i lysløypa.
Ubrukt-i dag? Dingsebua, LIF-kiosken Kiosken på baksiden av Lambertseter Stadion.
ca: 1970-i dag Eker'n En liten hoppbakke som er plassert like nord for «Griser'n».
ca: 1970-i dag Gulosten En av Lambertseters fire 13 etasjer høye boligblokker, ligger på hjørnet av Antenneveien og Feltspatveien.
ca: 1600-i dag Jordet Tidligere: Jordet til Lambertseter gård, nå også kalt «iderretsjordet». Dette er området der de fleste gressfotballbanene er samlet, nord for Lambertseter skole. Jordet utgjør mesteparten av Lambertseterparken.
ca: 1960-i dag Cuba En opphøyning på «iderettsjordet» der radiomastene tidligere sto, formet som landet Cuba.[4] Kallenavnet kom da man mente man ble styrt av staten grunnet den omfattende inngjerdingen av radiomastene.[trenger referanse]
  • «Hesteskoen», blokker i hesteskoformasjon, del av Antenneveien.
  • «Vaskeribakken», bakken mellom Antenneveien og Nylænde, oppkalt etter fellesvaskeriet som lå der, blokkene tilhører Feltspatveien.
  • «Riksrevisjon», Gina Kroghs vei 1. Mange revisorer fra Riksrevisjonen bodde der.
  • «Journalistblokka», Østerliveien 50. Mange kjente journalister bodde der.
  • «Bekker'n», Bekkelagsbakkene, først 3, senere 4 hoppbakker og en liten slalåmbakke med skitrekk i hellinga ned mot Abildsø. Sletta var der hvor bomstasjonen på E6 lå. Bakkene ble revet da Europaveien ble bygd.
  • "Myggbukta", slette nord for Grisern, sør for Ekern, øst for "Fjellet" vis a vis Lambertseterbanen. Om sommeren brukt av menigheter i telt og tivolibesøk. Den legendariske Åge Samuelsen var der med sine pinsevenner.


Borettslag [rediger]

  • Avstikkeren Borettslag
  • Bergkrystallen Borettslag
  • Blåfjellet Borettslag
  • Gamlehagen Borettslag
  • Krystallen Borettslag
  • Knausen Borettslag
  • Langbølgen Borettslag
  • Marmorberget borettslag
  • Munkelia Borettslag
  • Nylænde Borettslag
  • Pynten Borettslag
  • Rabben Borettslag
  • Steinspranget Borettslag
  • Østerbo borettslag (Østerliveien 43, idag selveierleiligheter)
  • AS Villabygg, Østerliveien 46 og 52/54 ("Dobbeltblokka")
  • Nyland, Østerliveien 56 og 58


Media inspirert av Lambertseter [rediger]

Kjente personer fra Lambertseter [rediger]

Øystein Sunde

Kjente personer tilknyttet Lambertseter [rediger]

Referanser [rediger]

  1. ^ Byarkivets databaser
  2. ^ Norske boligbyggerlag - Grautbyen
  3. ^ Hard Asfalt skrevet av Ida Halvorsen
  4. ^ Enkel oversikt over baner og treningsfelt hos Lambertseter IF

Litteratur [rediger]

Eksterne lenker [rediger]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Lambertseter – bilder, video eller lyd
Hentet fra «http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Lambertseter&oldid=12292665»