Modellfly

Modellfly er små fly som styres via radiostyring. De kan variere fra å ha et vingespenn på 30 cm, til et spenn på over 6 meter. De mest vanlige har et vingespenn mellom 1 og 3 meter.

Ulike flytyper[rediger | rediger kilde]

Skalamodellfly[rediger | rediger kilde]

Det er flere typer modellfly. Den ene typen er skala-modellfly, det er fly som mest mulig etterligner vanlige større fly, for eksempel Piper, Cessna, P51 Mustang og Spitfire. Disse modellene kan være enten statiske, eller utstyrt med motor og radiostyring.

Vanlige modellfly[rediger | rediger kilde]

Skalamodellene er ofte dyre og de fleste har fly som kun er laget for å fly med radiostyring. Disse flyene kan koste fra 1000 kroner for et lite elektrofly. Disse flyene kan være veldig ulike med forskjellig form på både vinger og kropp. Dette gir dem ulike flyegenskaper, noen er laget for kunstflygning, andre er laget for fart, mens noen er laget med meget gode flyegenskaper og er beregnet som treningsfly. Det er også mange fly som er laget for å gjøre det aller meste i luften uten store begrensninger, disse kalles 3d-fly. 3D-fly utfører kunststykker som fullskalafly normalt ikke kan utføre.

Linestyrte fly[rediger | rediger kilde]

Det finnes også «linefly» eller linestyrte fly. Piloten kontrollerer da flyet ved hjelp av liner (snorer eller tynne wirer) som er festet til flyet inn i den ene (innerste)vingen. Den ene line for ned ror og den andre for opp ror (dykk og høyderor) Flyet flyr da i en stor sirkel.

Modellhelikopter[rediger | rediger kilde]

Modellhelikopter flys også av mange, og finnes både som skalamodell, treningsmodell og 3d helikopter. Med sistnevte kan man gjøre mye mer enn man kan gjøre med ett vanlig fullscala helikopter.

Drivstoff[rediger | rediger kilde]

Modellfly kan være statiske modeller (laget for utstilling?, eller drevet med elektriske motorer, eventuelt gå på metanol eller bensin. Det mest vanlige er metanol som er blandet med olje og nitrometan. Ofte går metanol og bensinmodeller under kategorien bensin, men det er litt feil. Metanol omtales som glowmotorer og bensin – nettopp som bensin.

Elektrofly blir stadig vanligere. Bensinmotorer brukes oftest på større fly med vingespenn på over 2 meter. Det har siste årene også kommet motorer for vanlig bensin, de leveres med eget tenningsanlegg og trenger driftsspenning via eget batteri. Fordelen med slike motorer er mange, de er rimelige i drift og pålitelige.

Historie[rediger | rediger kilde]

Å bygge og fly motoriserte modellfly er en hobby som har vært populært siden 1930-tallet. I Norge ligger modellfly som hobby under Norges Luftsportforbund- NLF med omtrent 3500 registrerte medlemmer fordelt på ulike klubber i landet.

De aller første modellfly med strikkmotor var en enkel balsapinne med vinger og hjul. «Motoren» ble aktivert ved at propellen ble dreid i motsatt retning og dermed tvinnet strikken. Når en slapp flyet kunne en være heldig hvis flyet fløy 50-60 meter og var luftbåren et halvt minutt.

Modellfyvning som hobby fikk god drahjelp ved etablering av Allers Flyveklubb på 1935-tallet Etter krigen ble det utviklet en norsk modellflymotor etter kompresjonstenningsprinsippet. Den kom i to utgaver med slagvolum på 1 respektive 2,5 ccm. I motsetning til datidige amerikanske og tyske motorer tålte motorene å gå i bakken i stor hastighet uten nevneverdig skade.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Modellflyvning kan være en sport eller en hobby, og er i dag meget utbredt. Fly og utstyr kan stort sett kjøpes over hele Norge. Det er mange norske utøvere som hevder seg internasjonalt, spesielt innen seilfly. Fra år 2000 er modellflyging tatt opp som idrett i Norges Idrettsforbund.

Komplette nybegynnerfly er tilgjengelig i de fleste prisklasser. Prisene er nede i 1000 NOK. I en modellflyklubb kan en få hjelp til å gjøre modellen flyklar og en kan få hjelp til å lære seg å fly, kanskje spesielt å lande. Mange øver seg også på en modellflysimulator. Det kan være en metode for å lære seg stikkebevegelsene på en langt billigere måte enn å prøve og feile.