Elvis Presley
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Forbedringspotensial: Denne artikkelen har forbedringspotensial. språk| Elvis Aron Presley | |||
|---|---|---|---|
 |
|||
| Født | 8. januar 1935 Tupelo, Mississippi, USA |
||
| Død | 16. august 1977 (42 år) Memphis, Tennessee, USA |
||
| Ektefelle | Priscilla Ann Beaulieu | ||
| Yrke | Sanger, skuespiller | ||
Elvis Aaron Presley (født 8. januar 1935 i Tupelo, Mississippi, død 16. august 1977 i Memphis, Tennessee) var en amerikansk sanger i musikkformen rock 'n roll og skuespiller. Elvis Presley har solgt over 1500 millioner plater verden over.
Innhold |
[rediger] Familie
Elvis´ foreldre het Vernon Elvis og Gladys Presley. Elvis var deres eneste barn, fordi hans eneggede tvillingbror Jesse Garon døde ved fødselen. Elvis fikk mellomnavnet Aron, til ære for tvillingbroren, som han savnet hele livet. Elvis hadde et helt spesielt forhold til moren. Da hun døde mens Elvis var i militæret, Elvis ble helt knust og gråt som et barn ved hennes kiste.
Familien Presley bodde i Tupelo, Mississippi fram til 1948 da de flyttet til Memphis, Tennessee.
1. mai 1967 giftet Elvis seg med Priscilla Ann Beaulieu, som han møtte i Gothestrasse 14 i Vest-Tyskland på en fest mens han var i militæret. Nøyaktig 9 måneder senere fikk ekteparet sitt eneste barn, datteren Lisa Marie Presley. I oktober 1973 ble Elvis og Priscilla skilt. Lisa Marie ble boende hos sin mor, mens Elvis bare fikk besøksrett.
[rediger] De første årene
Elvis viste tidlig at han hadde talent for sang og musikk. Som 10-åring vant han en musikkonkurranse. Da han var rundt 18 år gammel livnærte han seg ved å kjøre lastebil for Crown Electrics mens han studerte for å bli elektriker. Ved et tilfelle kjørte han i 1953 forbi et skilt utenfor Sun Records hvor det sto «Innspilling av plate $4». Han besluttet å gjøre et forsøk. Platen hadde to sanger: My Happiness og That's When Your Heartaches Begin. I følge myten skulle denne platen være en gave til moren, men siden den ble innspilt tidlighøsten 1953 og hun hadde bursdag i april, var det nok mest fordi Elvis ville høre seg selv på plate. Myten om at låta som ble innspilt var That's All Right er også svært seig å avlive, men den låta ble altså ikke innspilt før 5. juli 1954 og har absolutt ingenting med noen gave til moren å gjøre.
[rediger] Sun
Den 4. januar 1954 kom han tilbake til Sun Studios for å spille inn enda en plate. Da hørte Marion Keisker, en ansatt i Sun Records, ham synge og hun forsto at gutten hadde en stemme som var utenom det ordinære. Han ble senere karakterisert som «Den hvite mannen med den svarte stemmen». Hun mente at Sam Phillips burde høre ham. Phillips likte han hørte og sommeren 1954 satte han Elvis sammen med et par musikere han hadde i stallen - Scotty Moore (gitar) og Bill Black (bass). I månedsskiftet juni/juli møttes de første gang og 5. juli gikk de i studio. Etter en lang stund med mer eller mindre mislykkede forsøk på ballader, tok de pause. I løpet av pausen startet Elvis på Arthur Big Boy Crudups That's All Right (Mama) med både sang og hardslående gitarspill. Bill Black slengte seg etter hvert på sin kontrabass og Scotty Moore måtte bare bli med han også. Sam Phillips kom løpende inn i studio og lurte på hva de holdt på med; «Vet ikke» svarte Scotty Moore. «Fortsett med det!» lød beskjeden fra Phillips som løp tilbake til kontrollrommet og satte i gang båndopptakeren. Noen minutter senere var låta i boks. Dagen etter spilte de inn Blue Moon of Kentucky. Ergo hadde Elvis countryfisert en blues-låt og bluesifisert en bluesgrass/countrylåt - en nøkkel til suksessen var klar. Den 19. juli 1954 ble singelen That's All Right/Blue Moon of Kentucky sendt ut på markedet. Dette var ikke den første innspillingen av det som senere ble kalt Rockabilly, men det har i etterkant (senest i 2005) blitt karakterisert som den viktigste rockeplata som er innspilt. "Elvis Presley & The Blue Moon Boys" ble etter hvert svært populære, og fikk i oktober 1954 være med i radioshowet "Louisiana Hayride". Det var i forbindelse med dette programmet, Elvis traff «oberst» Tom Parker som senere ble hans manager.
Samtidig og i etterkant med Elvis, hadde Sun artister som Johnny Cash, Jerry Lee Lewis og Carl Perkins i studioet. Denne gjengen ble forøvrig kalt «The Million Dollar Quartet» da de fire var samlet i Sun Studio. 4. desember 1956, gjorde de en del uformelle innspillinger.
[rediger] Gjennombrudd
I november 1955 var Elvis blitt for stor for lille Sun, og Sam Phillips gikk med på å selge Elvis og alle sangene hans til RCA Victor for 35 000 dollar. Selv fikk han 5 000 dollar for å skifte selskap. Avtalen gjorde at Elvis ble den mest betalte artisten noensinne. Elvis´ band på i RCA besto hovedsakelig av de opprinnelige musikerne: Scotty Moore, Bill Black og D. J. Fontana på trommer. D. J. Fontana hadde begynt å spille for Elvis på liveopptredener i Sun-tiden, men ble først fast fra RCA-tiden. Etter hvert ble The Jordanaires fast backinggruppe på vokalsiden. I studio var det blant annet Chet Atkins som styrte spakene ved innspillingen. Flere kjente musikere var også innom studio og bidro til å skape den såkalte «Elvis-sounden». Eksempelvis kan nevnes Floyd Cramer (piano) og Boots Randolph (saksofon).
Fra mars 1958 til mars 1960 tjenestegjorde Elvis i militæret, og han måtte klippe håret. Frisøren som klippet ham, kastet rett og slett håret ut av vinduet. Det han ikke visste, var at håret til Elvis i senere år ble solgt for flere hundre tusen dollar. Det meste av tjenesten ble utført i Vest-Tyskland. Det ble sendt inn flere tusen brev hvor fans, venner og slekt ba om at han skulle få slippe militærtjeneste. Mens Elvis var i hæren, tok han vaksine mot polio. Det ble sendt på TV på de tre største kanalene i USA, og de 2% av befolkningen som hadde tatt poliovaksine fra før, ble til 85%! Det var under militærtjenesten i Tyskland Elvis ble kjent med den 14 år gamle offisersdatteren Priscilla Ann Beaulieu, som senere skulle bli hans kone. Mens han var i militæret ble moren syk og sendt til sykehus. Elvis fikk permisjon og besøkte da moren, men han måtte tilbake til militæret. Den 14. august 1958 døde moren. Et tap Elvis aldri helt kom over.
Hans popularitet dalte utover 1960-tallet da det kom lite seriøst materiale fra ham på plate og på film. Verst var årene 1966 og 1967. Men likevel - i 1966 spilte han inn albumet som skulle gi ham hans første Grammypris - How Great Thou Art. Han skulle forøvrig få to Grammy-priser til - hvor den ene for albumet He Touched Me og den andre for live-versjonen av How Great Thou Art i 1974 - hentet fra showet i Midsouth Coliseum i Memphis.
Senere etter sitt comeback i 1968 og utover 1970-tallet hadde Elvis et hav av andre musikere rundt seg på scenen. Det var den gamle vokalgruppen til Aretha Franklin, The Sweet Inspirations, foruten Larry Muhoberac, Jerry Scheff, James Burton, Ronnie Tutt og John Wilkinson som utgjorde «The TCB Band». Disse spilte for Elvis første gang ved comebacket på scenen 31. juli 1969 og spilte stort sett alle sammen med Elvis helt til hans død.(unntatt Larry Muhoberac som ble byttet med Glen D. Hardin i 1970)
[rediger] Film
Fra 1956 og utover hadde han roller i en rekke filmer, de fleste av dem lette musikalkomedier. Jailhouse Rock, King Creole (1958) og Flaming Star (1960) regnes blant hans bedre filmer. I filmen Viva Las Vegas spiller han sammen med Ann-Margret. Denne musikalkomedien er en favoritt både blant Elvis- og Ann-Margret-fans. Kjemien stemte godt mellom de to stjernene. Hans siste spillefilm, Change of Habit, kom i 1969.
[rediger] Senere karriere
I 1968 spilte Elvis inn et comebackshow som plasserte ham tilbake på tronen som «Kongen». Selv sa han alltid at det bare fantes én Gud der oppe ett sted. Elvis vokste opp i en pinsemenighet preget av mye sang og musikk og predikanter som beveget seg til dels heftig. Dette gjenspeilet seg da Elvis «rocket» på scenen på 1950-tallet.
Elvis fikk tre Grammy-priser, alle for kristne innspillinger. Først ut var tittelsporet fra et kristent album; How Great Thou Art (1967). Hans andre kristne album, He Touched Me (1972), fikk også Grammy, og den tredje og siste prisen kom i 1974 for en konsertinnspilling av How Great Thou Art fra Mid-South Coliseum i Memphis.
På 1970-tallet var Elvis tilbake med en mengde konserter – nøyaktig 1 128 fra 31. juli 1969 til 26. juni 1977. Mange av disse ble avviklet i Las Vegas, og det ble laget to filmer fra rekken av konserter. Den første i 1970, That's the Way It Is (Las Vegas), og senere Elvis on Tour (1972). I 1977 filmet CBS, Elvis på to konserter for fjernsynssending og dette ble til Elvis In Consert. Den mest kjente enkeltkonserten er Elvis – Aloha from Hawaii (14. januar 1973),verdens første satellittoverførte konsert av en soloartist. Den ble sett av mellom 1 og 1,5 milliarder mennesker, noe som tilsvarte en fjerdedel av jordens befolkning. I ettertid har alle disse konsertfilmene blitt vist utallige ganger på TV verden over.
Totalt sang Elvis inn over 800 sanger, (derav 745 forskjellige sanger, som er utgitt offisielt per 2005 av RCA/BMGs hovedselskap), hele og deler av låter, alternative opptak av kjente sanger eller «nye» innspillinger som har kommet ut på litt mindre plateselskap innen RCA/BMG-familien – samt alle bootleg-plater som siden 70-årene har florert. (Her presenteres dårlige eller gode opptak av konserter eller studiomateriale som privatpersoner på en eller annen måte har sikret seg).
Salget av plater var i 1977 på rundt 500 millioner verden over, men dødsfallet i august 1977 fikk platepressene til å gå varme. I løpet av få måneder var det solgt rundt 200 millioner til. I dag har platesalget forlengst passert 1,5 milliarder.
Elvis kalles Kongen av rock'n'roll, eller ganske enkelt The King.
[rediger] Død
På formiddagen (lokal tid) den 16. august 1977 fant kjæresten, Ginger Alden, Elvis livløs på badet med over 10-14 narkotiske stoffer i kroppen.[1] Han ble kjørt til Baptist Memorial Hospital, der han ble erklært død 15.30. Elvis veide 104,42 kg. da han døde.
[rediger] Plateutgivelser
|
|
[rediger] Viktigste CD-utgivelser
- 1992 Elvis,The king of rock`n roll-The complete 50`s masters (5 cd-box)
- 1993 Elvis,From Nashville to Memphis-The essential 60`s masters 1 (5 cd-box)
- 1994 If everyday was like Christmas (alle julesangene)
- 1995 Elvis,Command performances-The essential 60`s masters 2 (2 cd med litt fra hver film)
- 1995 Elvis,Walk a mile in my shoes-The essential 70`s masters (5 cd-box)
- 1997 An afternoon in the garden (konsert fra 1972)
- 1997 Platinum-A life in music (4 cd-box -- diverse alternative versjoner)
- 1998 Aloha from Hawaii via satellite (satelittshowet fra 1973 med ekstra sanger innspilt etter konserten)
- 1998 Memories: The 68 comeback special (2 cd)
- 1999 Sunrise (2 cd - alt fra sun 1954-55 - "Elvis at sun" fra 2004 har ikke alt,men mye bedre lyd)
- 1999 Suspicious minds-The Memphis 1969 anthology
- 2000 That`s the way it is-special edition (3 cd -- studio,live og rehearsals fra 1970)
- 2000 Peace in the valley-The complete gospel recordings (3 cd)
- 2001 Elvis-Live in Las Vegas (4 cd-box)
- 2002 Today,tomorrow and forever (4 cd-box -- diverse alternative versjoner)
- 2002 Elvis-30 #1 hits
- 2003 Close up (4 cd-box -- alternative versjoner og en konsert fra 1972)
- 2003 2nd to none
[rediger] Filmografi
Titler står med produksjonsår (ikke utgivelsesår som ofte var året etter), og i den rekkefølge de ble laget.
|
|
[rediger] Se også
[rediger] Eksterne lenker
[rediger] Referanser
- ^ I henhold til Guralnick om hans død: «[D]rug use was heavily implicated... no one ruled out the possibility of anaphylactic shock brought on by the codeine pills...to which he was known to have had a mild allergy.» I to labrapporter publisert to måneder etter hans død, antydet begge «a strong belief that the primary cause of death was polypharmacy,» med en rapport som sier «indicating the detection of fourteen drugs in Elvis' system, ten in significant quantity.» Kilde: Guralnick, Peter (1994). Last Train to Memphis: The Rise of Elvis Presley. Boston: Little, Brown and Company. ISBN 0-316-33225-9, p.652
