Sveagruva

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sveagruva
Sveagruva
Sveas «hovedgate» med administrasjonsbygget til venstre og postkontor og matmesse til høyre.
Øy Spitsbergen
Region Nordenskiöld Land
Status Bosetning
Grunnlagt 1917
Befolkning om lag 225 pendlere[1] (2013)
Sveaområdet sett fra luften, med Sveagruva til venstre i bildet og Kapp Amsterdam med kullagre i høyre del av bildet.

Sveagruva, ofte bare kalt Svea, er en bosetning på Spitsbergen, Svalbard, som ligger ved Sveabukta og Braganzavågen innerst i Van Mijenfjorden. Bosetningen er base for hovedproduksjonen til Store Norske Spitsbergen Kulkompani. Det er ingen fast bosatte i bosetningen, men til enhver tid er det ca. 225 personer i Sveagruva, inkludert ansatte i LNS og ISS.[1][2]

Geografi[rediger | rediger kilde]

Sveagruva ligger ved Braganzavågen innenfor Sveabukta, som igjen er en del av Van Mijenfjorden. Fra tettstedet reiser det seg en drøye 900 meter høy, bratt fjellvegg som utgjør Liljevalchfjellet med to topper, den høyeste 940 moh. Innover mot nordøst løper Kjellströmdalen.

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Sveagruva har ikke veiforbindelse til de andre bosettingene på Svalbard, og de ansatte pendler til og fra Longyearbyen vanligvis med fly. Sveagruva har sin egen kortbaneflyplass, Svea flyplass, som eies, driftes og brukes av Store Norske Spitsbergen Kulkompani. Det er hyppige avganger mellom Svalbard lufthavn, Longyear, og flyvningene besørges av Lufttransport med en 19-seters Fairchild Dornier 228.

Alternativt kan man i vintersesongen ta seg til Sveagruva med snøscooter, da som regel via Reindalen og Todalen, en reise som vanligvis tar 1–2 timer.

Arbeidere jobber vanligvis i skift som varer én eller to uker om gangen, med tilsvarende friperiode på en eller to uker. Under arbeidsperioden bor arbeiderne i leiligheter disponert av Store Norske i Sveagruva; i friperioden drar de fleste tilbake enten til Longyearbyen eller fastlandet.

Fritidstilbudet i Sveagruva er variert, og bosetningen har sin egen skytterklubb (med tilhørende skytebane), modellflyklubb, bowlingbane, samt et moderne treningsrom.[2] Sveagruva har sitt eget postkontor med tilhørende postnummer 9175.[3] I samme bygning som postkontoret ligger også den døgnåpne matmessa.

Det finnes en egen sykestue i bosetningen med utstyr til grunnleggende medisinsk behandling. Det er normalt ikke kvalifisert helsepersonell i Sveagruva, men sykestua er utstyrt for telemedisin med kamera og mikrofon, og kan konferere med Longyearbyen sykehus ved behov.

Svea får strøm fra et dieselbasert kraftverk som ligger ved flyplassen.[2][4]

Historie[rediger | rediger kilde]

Området kalt Sveagrufvan med tilhørende kullfelt ble tatt som utmål av Bertil Högbom, på vegne av Järnkontoret og Trafikaktiebolaget Grängesberg-Oxelösund, i 1910. Året etter, i 1911, reiste det britiske gruveselskapet Northern Exploration Company to av sine utallige skjerpehytter på henholdsvis nord- og sørbredden av Braganzavågen (Camp Williams og Camp Margareth).

Gruvedriften ble startet av AB Spetsbergens Svenska Kolfält i 1917, men deretter solgt i 1921 til Svenska Stenkolsaktiebolaget Sptesbergen. Dette selskapet utbygget driften videre med flere bygninger, inntil driften ble helt innstilt i 1925. I tre år ble anlegget bare vedlikeholdt av vaktmannskaper, inntil det i 1928 ble gjenåpnet av Nya Svenska Stenkolsaktiebolaget Sptesbergen.[5]

Anleggene ble kjøpt av SNSK i 1934, med Staten som førsteprioritets pantelåner.[6] Utvinningen stoppet i perioden 19491970, stanset påny i en periode fra 1987. Dagens drift ble startet i 2001 med åpningen av forekomsten Svea Nord, som er den største kullforekomsten hittil drevet på Svalbard.

I nyere tid (2013) er det drift i én kullgruve i området, Svea Nord. En ny gruve i Lunckefjellet planlegges åpnet i slutten av 2013. Kullet som utvinnes kjøres ned til Kapp Amsterdam for lagring og videre transport med båt. Om vinteren, når Van Mijenfjorden er frosset, bygger det seg vanligvis opp store kullagre ved Kapp Amsterdam mens man venter på at fjorden blir isfri.

Kullgruven Svea Nord[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Svea Nord

Kullgruven Svea Nord ble åpnet i 2001, og utgjør Store Norske Spitsbergen Grubekompanis hovedgruve. Gruva ligger omtrent fem kilometer fra bosetningen med inngang fra Høganesbreen. Gruven drives døgnet rundt hele året, og har en produksjon på 1–3 millioner tonn kull i året.

Lunckefjellprosjektet[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Lunckefjellet

Etter hvert som det mest sentrale kullageret i Svea Nord har blitt utdrevet, har Store Norske planer om å starte kullgruvedrift i Lunckefjellet i det som kalles Lunckefjellprosjektet. Etter planen skal gruven være klar til produksjon i september 2013, og hovedproduksjonen starter i 2015, når de mest sentrale områdene i Svea Nord er uthentet.[7]

Fremtiden[rediger | rediger kilde]

Store Norske har projisert kullproduksjon i Sveaområdet frem til nærmere 2030. Det finnes gjenstående kullreserver i feltet Svea Øst, Ispallen samt randsone i Svea Nord, som skal hentes ut etter at kullfeltene i Lunckefjellet er ferdig utdrevet.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Bosetninger på Svalbard. Sysselmannen på Svalbard (2. januar 2013). Besøkt 28. februar 2013.
  2. ^ a b c Sveabrosjyre (PDF). Store Norske Spitsbergen Kulkompani (november 2010). Besøkt 28. februar 2013.
  3. ^ 9175 Sveagruva. Posten Norge. Besøkt 28. februar 2013.
  4. ^ Svea Nord. Store Norske Spitsbergen Kulkompani. Besøkt 28. februar 2013.
  5. ^ Gustav Rossnes, Norsk overvintringsfangst på Svalbard 1895-1940, Norsk polarinstitutt Meddelelser nr 127 1993, side 55-57.
  6. ^ Gustav Rossnes, Norsk overvintringsfangst på Svalbard 1895-1940, Norsk polarinstitutt Meddelelser nr 127 1993, side 56.
  7. ^ a b Lunckefjellprosjektet. Store Norske Spitsbergen Kulkompani. Besøkt 28. februar 2013.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:sveagruva – bilder, video eller lyd