Storfjorden (Sunnmøre)
| Storfjorden | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Norge | ||
| Område | Sunnmøre, i Møre og Romsdal | ||
| Areal | 500 km²[1] | ||
| Lengde | 110 km[2] | ||
| Dybde | 672 m (maks)[2] | ||
| Armer | |||
| Del av | Norskehavet | ||
| Posisjon | |||
 Storfjorden 62°26′38″N 6°36′10″Ø | |||
- For andre fjorder med samme navn, se Storfjorden.
Storfjorden er en fjord på Sunnmøre i Møre og Romsdal fylke som er 86 km lang. Fjorden er lang og smal. Innenfor en relativt grunn terskel mot havet er den over 600 meter dyp. Den har flere sidefjorder og er inndelt i flere områder skilt av terskler i selve fjorden. Det er den dominerende fjorden på Sunnmøre.[3][1] Regnet fra Sulafjordens munning til havet er den 110 km lang.[2]
Storfjorden går innom sju kommuner underveis, som regnet fra kysten og innover er: Hareid, Sula, Ørsta, Sykkylven, Ålesund, Stranda og Fjord.
Snorre skriver at Olav den hellige seilte fra Steinvågen (i Ålesund) og forbi Vegsund og Skot inn Storfjorden.[4]
Geografi
[rediger | rediger kilde]
Fjorden har innløp mellom Kvitneset på Hareidlandet og Eltraneset på øya Sula. Fjorden blir her kalt Sulafjorden og går sørøstover mellom de to øyene til den møter Vartdalsfjorden fra sørvest. Herfra går Storfjorden innover i landet, i hovedsakelig østlig retning. Navnet «Storfjorden» brukes mellom Emblem og Stranda.[3] Innenfor Stranda slutter den egentlige Storfjorden, som her deler seg i Norddalsfjorden som går østover, og Sunnylvsfjorden som går sørover og fortsetter helt inn til Geiranger, bare 10 km fra fylkesgrensa mot Oppland. Den største dybden i fjorden er 679 meter, mellom Skotet og Dyrkorn i Stordal kommune, der er fjorden under 2 km bred. Innløpet til Tafjorden er omkring 700 meter på det smaleste, mens Norddalsfjorden er opp mot 4 km bred. Geirangerfjorden varierer mellom 1,5 km og 700 meter bredde. Storfjorden med Norddalsfjorden/Tafjorden, Sunnylvsfjorden/ Geirangerfjorden og Hjørundfjorden er uten holmer og skjær.[5]
Medregnet Sulafjorden og Breisundet (utløp til storhavet sør for Ålesund) til innerst i Geirangerfjorden er Storfjorden 110 km lang. Fra Flisnes/Festøya er den omtrent 86 km lang.[6] Amund Helland skriver at Storfjorden begynner ved Hjørungnes, derifra til Geiranger er lengden omkring 95 km.[5] Storfjorden har et areal på omkring 500 km². Storfjorden er en dyp terskelfjord med en terskel på 130 m ytterst i Breisundet. I likhet med andre smale og lange fjorder er vannsirkulasjonen mest styrt at ferskvannstilsig og i mindre grad påvirket av vind. Saltinnholdet i de øvre brakkvannslagene er på omkring 30 ‰, mens i dypet er saltholdigheten på 35 ‰. I de øvre 100 til 200 meter varierer temperaturen en del, mens det under 200 meter ligger temperaturen senhøstes mellom 7 og 8 °C. Ferskvannstilførselen er størst i juni, med laveste tilførsel på 3 m3/s, største tilførsel 115 m3/s og gjennomsnitt 34 m3/s i løpet av året. Tilførselen fra vannkraftverkene i Tafjord er nokså jevn over året.[1]
Langs fjordens bratte fjellsider er det flere veiløse og fraflyttede gårder. En del av disse vedlikeholdes av foreningen Storfjordens venner. Det er flere hengende daler blant annet Verpesdal.[3]
Sidefjorder
[rediger | rediger kilde]Storfjorden er sterkt forgreinet. Hjørundfjorden regnes som en sidefjord til Storfjorden.[5][7] De viktigste sidefjordene, regnet fra kysten og innover, er:
- Hjørundfjorden (33 km)
- Norangsfjorden (6,5 km)
- Storfjorden i Ørsta (11 km)
- Sykkylvsfjorden (9 km)
- Norddalsfjorden (16 km, 24 km til innerst i Tafjorden)
- Tafjorden (8 km)
- Sunnylvsfjorden (26 km)
- Geirangerfjorden (15 km)
Dybder
[rediger | rediger kilde].png)
Største dyp rett utenfor forskjellige steder langs fjorden.[8]
| Sted | Største dyp meter | Fjordarm |
|---|---|---|
| Urke | 181 | Norangsfjorden |
| Sæbø | 408 | Hjørundfjorden |
| Store-Standal | 437 | Hjørundfjorden |
| De syv søstrene | 156 | Geirangerfjorden |
| Åkerneset | 345 | Sunnylvsfjorden |
| Ljøen | 257 | Sunnylvsfjorden |
| Sylte | 186 | Norddalsfjorden |
| Linge | 402 | Norddalsfjorden |
| Standa | 656 | hovedfjorden |
| Dyrkorn | 686 | hovedfjorden |
| Ørskog | 600 | hovedfjorden |
| Magerholm | 403 | hovedfjorden |
| Festøya | 442 | hovedfjorden |
| Sulesund | 444 | Sulafjorden |
Fjellskred
[rediger | rediger kilde]I historisk tid har to fjellskred utløst dødelige flodbølger i fjorden:
- Skafjell-ulykka (1731), flodbølge opp til 30 meter, 17 omkom
- Tafjord-ulykka (1934), flodbølge opp til 60 meter, 40 omkom
Et fjellskred i Åkerneset fryktes å kunne skape tilsvarende flodbølger i Sunnylvsfjorden og fjordarmene rundt. Hegguraksla ved Tafjorden overvåkes også av frykt for nytt fjellskred.
Samferdsel
[rediger | rediger kilde]
.jpg)
Ytterst i fjorden går fylkesvei 61, som krysser over Sulafjorden ved fergesambandet Hareid–Sulesund og fortsetter østover langs sørsida av Sula til den møter Europavei 39, som kommer fra sør og går i ferge over fjorden mellom Festøya i Ørsta og Solavågen i Sula. Fra E39, ved Blindheim i Ålesund, går fylkesvei 60 østover langs sørsida av Ålesundshalvøya, og over fjorden ved fergen mellom Magerholm i nord og Aursnes i Sykkylven på sørsida av fjorden (et av Norges mest trafikkerte). Fra Magerholm fortsetter fylkesvei 656 langs nordsida av fjorden til Valle i Skodje kommune. Her kommer E39 igjen ned til fjorden, og følger den østover til Sjøholt i Ørskog kommune.
Fra Sjøholt går fylkesvei 650 sørover langs østsida av fjorden, til den ved Linge møter fylkesvei 63, som går i ferge over Norddalsfjorden til Eidsdal. Fra fylkesvei 650 går det også ferge over til Stranda på vestsida av fjorden, som ellers stort sett er veiløs mellom Sykkylven og Stranda. Langs de indre delene av fjorden, Sunnylvsfjorden og Geirangerfjorden er det ingen veier, unntatt ved Hellesylt, hvor Fv60 igjen følger fjorden noen få kilometer, og ved Geiranger, hvor Fv63 fra Eidsdal kommer over Ørneveien ned til fjorden og inn til Geiranger, før den fortsetter videre over til Oppland. Hellesylt-Geiranger og Valldal-Geiranger har turistferge i sesongen.
I sidefjorden Hjørundfjorden går det flere fergesamband, blant annet på fylkesvei 655 mellom Sæbø og Lekneset.
Historie
[rediger | rediger kilde]Tidligere gikk det fjordbåter eller ferger på langs av store deler av fjorden. Hjulbåten DS «Søndmør» (eid av Søndmør-Romsdalske Dampskipsselskab) anløp Geiranger første gang 30. januar 1858.[9] I perioden 1890–1920 drev Søndmøre Dampskibsselskab lokale dampskipsruter på indre Sunnmøre med utgangspunkt i Ålesund der det var avgang ettermiddag og retur neste dag. Før 1939 gikk all trafikk innenfor Vaksvik med fjordabåt. I 1956 var det bilvei til fra Sjøholt til Stordal, med langsgående ferjesamband fra Stordal til Stranda, Hellesylt, Geiranger, Valldal, Eidsdal, Norddal og Tafjord.[10] Tunneler mellom Linge og Overå (Liabygda) ble åpnet i 1975 (noe som ga sammenhengende kjørevei mellom Ålesund og Valldal), og «Gravanesvegen» med ny ferjekai ble åpnet i 1. juli 1979. Ved åpningen av Tafjordvegen i 1982 ble det sammenhengende kjørevei på nordsida av Storfjorden fra Ålesund til Tafjord. Vegen mellom Stranda og Hellesylt (Ljøvegen) ble åpnet i september 1962 og ga ferjefri veg mellom Stranda og Hellesylt.[11] Ferjesambandet Hellesylt-Stranda ble lagt ned våren 1963.[10] Mens det i 1962 fortsatt gikk mange ferger på langs av fjorden (Stordal-Stranda-Hellesylt-Geiranger-Overåneset-Eidsdal-Valldal-Norddal-Fjørå-Tafjord); var det i 1982 bare korte fjordkryssinger igjen.[10]
Nåværende ferjesamband
[rediger | rediger kilde]| Vei | Forbindelse | Lengde[12] | ÅDT 2013 | Merknad |
|---|---|---|---|---|
| 60 | Sykkylven–Magerholm | 3,7 km | 2264 | Tidligere kalt Aursnes/Ørsnes-Magerholm |
| 61 | Hareid–Sulasundet | 7,7 km | 2153 | Sulafjorden |
 |
Festøya–Solavågen | 4,4 km | 1651 | |
| 71 | Festøya–Hundeidvik | 4,8 km | Hjørundfjorden | |
| 655 | Sæbø–Lekneset | 3,2 km | Hjørundfjorden | |
| 66 | Lekneset–Standal–Trandal–Sæbø | varierende | Hjørundfjorden | |
| 60 | Stranda–Liabygda | 2,8 km | ||
| 63 | Eidsdal–Linge | 2,7 km | Norddalsfjorden | |
| 63/60 | Geiranger–Hellesylt | 19,9 km | turistrute Geirangerfjorden | |
| Valldal–Geiranger | turistrute, lagt ned i 2015[13] |
Mulig fjordkryssing
[rediger | rediger kilde]E39 krysser i dag Storfjorden med ferge mellom Festøya og Solavågen. En helt ferjefri E39 mellom Stavanger og Trondheim er under planlegging, og i 2014 vedtok regjeringen at strekningen Hareid–Sula (Hafast-linja) skal legges til grunn for videre planlegging av ny E39. Stamveien skal dermed ikke krysse Storfjorden, men i stedet krysse Sulafjorden og Vartdalsfjorden.[14][15] Strekningen er ikke konkret omtalt i Nasjonal transportplan 2018–2027.
Bilder
[rediger | rediger kilde]-
Den brede Norddalsfjorden (bak) og den smale Tafjorden (nærmest) -
Geirangerfjorden, Storfjordens innerste del -
Storfjorden ved Stranda. -
Ferge Stranda-Liabygda, sett fra Stranda mot Liabygda. -
Ferje Magerholmen-Aursnes, sett fra Magerholmen. foto:Eivind Sætre/norden.org -
Utsyn mot vest over ytre deler av Storfjorden -
Ut fjorden ved Vaksvik, Rønes og Søvik t.v. motsatt side -
Tafjorden, innerste nordlige gren. -
Oppdrettsanlegg ved Liabygda -
Storfjorden ved Kokarsteinen -
Storfjorden ved Kokarsteinen -
Storfjorden ved Kokarsteinen -
Tafjorden -
Tafjorden
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c Jan Erik Dyb, Stig Tuene & Jan Erich Rønneberg: Storfjordundersøkelsen. Del 2 - Hydrografi i Storfjorden, historisk oversikt. Rapport 0322. Ålesund: Møreforskning.
- ^ a b c Thorsnæs, Geir (22. februar 2017). «Storfjorden – Møre og Romsdal». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 24. januar 2019.
- ^ a b c Randers, Kristofer (1962). Sunnmøre: reisehåndbok. Ålesund: Ålesund-Sunnmøre Turistforening.
- ^ Krogsæter, Johan (1995). Stadnamn frå Sunnmøre: ei artikkelsamling. Ålesund: Nytt i ukas forl. ISBN 8291024030.
- ^ a b c Helland, Amund (1911): Topografisk-statisisk beskrivelse over Romsdals amt. Oslo: Aschehoug.
- ^ https://snl.no/Storfjorden%2FM%C3%B8re_og_Romsdal
- ^ https://snl.no/Hj%C3%B8rundfjorden
- ^ Kystverkets dybekart Arkivert 11. oktober 2015 hos Wayback Machine. lest 24. februar 2015.
- ^ Gjerding, Jørgen (1921). Folkeminne frå Sunnmøre. Kristiania: I kommisjon hjå Norli.
- ^ a b c Torvik, Arne Inge: Om samferdsel i Møre og Romsdal. Molde: MRF, 2000.
- ^ Sunnmørsposten 20. desember 2012, s.3.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 20. juli 2017. Besøkt 7. oktober 2014.
- ^ Sunnmørsposten, 10.10.2014: "Private kan ta over" (Fjord1 legger ned driften i 2015).
- ^ Samferdselsdepartementet (14. april 2014). «Val av trasé for vidare planlegging – gir raskare framdrift». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 24. juni 2017.
- ^ Rosbach, Marius (14. april 2014). «Solvik-Olsen: – Derfor ble Hafast valgt». smp.no. Arkivert fra originalen 7. november 2017. Besøkt 24. juni 2017.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Storfjorden (Sunnmøre) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
