London Heathrow lufthavn
| London Heathrow lufthavn London Heathrow Airport | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| IATA: LHR – ICAO: EGLL | |||
| Basisdata | |||
| Flyplasstype | Sivil | ||
| Operatør | Heathrow Airport Holdings | ||
| Betjener | London, Storbritannia | ||
| Høyde | 25 m / 83 ft | ||
| 51°28′39″N 0°27′41″W | |||
| Rullebane(r) | |||
| Retning | Lengde | Banedekke | |
| m | ft | ||
| 09L/27R | 3 901 | 12 799 | Asfalt |
| 09R/27L | 3 660 | 12 008 | Asfalt |
| Statistikk (2018) | |||
| Passasjerer | 80 102 017 | ||
| Flybevegelser | 477 604 | ||
| Nettside | |||
| www.heathrowairport.com/ | |||
 London Heathrow lufthavn 51°28′39″N 0°27′41″V | |||
Sjekk lokale AIP for siste oppdateringer | |||
London Heathrow lufthavn (IATA: LHR, ICAO: EGLL) er en internasjonal lufthavn som er Londons største. Den er også den travleste lufthavnen i Europa etter passasjertrafikk og den tredje travleste på verdensbasis. Lufthavnen ligger i Hillingdon, i Londons vestligste bydel.
Historie[rediger | rediger kilde]
Heathrow ble grunnlagt i 1930-årene som Great Western Aerodrome på en eiendom kjøpt inn fra presten i Harmondsworth. Flyplassområdet var på den tid en privat flystripe eid av Fairey Aviation, og ble mest brukt til testflyvninger. Den fikk noe senere navn etter landsbyen Heathrow, som ble fullstendig fjernet for å gi plass til en større lufthavn. Den opprinnelige flyplassen lå omtrent der terminal 3 ligger i dag, men hadde ingen kommersiell trafikk, og Croydon lufthavn fortsatte den tid å være Londons hovedflyplass.
31. mai 1946 ble Heathrow lufthavn åpnet fullt ut for sivil trafikk. Innen 1947 var de nye rullebanene ferdigstilte. De gamle banene var bygget for propellfly, og de var derfor korte. Den første betongblokken i en moderne rullebane ble lagt av dronning Elizabeth II i 1953. To år senere åpnet hun den første terminalbygningen, som i dag er terminal 2. Dagens terminal 3 ble tatt i bruk kort tid etter. Plasseringen av disse, midt på området, har senere gjort det vanskelig å utvide. Grunnen til at man la dem slik var at man ikke regnet med noe særlig behov for parkeringsplasser, ettersom de som hadde råd til å fly på den tiden også hadde sjåfører.
I 1977 ble Londons undergrunnsbane utvidet til Heathrow.
Terminal 4 ble bygget et stykke unna de tre eldre terminalene, som åpnet i 1986, og ble basen til British Airways. I 2008 åpnet så Terminal 5, Heathrows største terminal, som ble den nye basen til British Airways.
Flyselskaper og destinasjoner[rediger | rediger kilde]
Passasjerdestinasjoner[rediger | rediger kilde]
Transport til og fra flyplassen[rediger | rediger kilde]
Heathrow lufthavn betjenes av et stort utvalg rutegående trafikk. I tillegg til langdistanse-, lokal- og ekspressbusser, trafikkerer undergrunnsbanens Piccadilly-linje tre stasjoner; Heathrow Terminal 2, 3, Heathrow Terminal 4, og Heathrow Terminal 5. Piccadilly-linjen tar lengre tid en andre togtilbud, men kjører til gjengjeld gjennom noen av de mest populære turistdestinasjonene i det sentrale London, og er langt rimeligere enn de andre tilbudene. Flytogtilbudet Heathrow Express betjener de samme stasjonene, og kjører til Paddington i det sentrale London på 15 minutter. Lokaltoget Heathrow Connect betjener også flyplassen, og følger den samme ruten inn til London sentrum, men stopper ved stasjoner underveis, og har rimeligere billetter.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Offisielt nettsted
- (en) London Heathrow Airport – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) London Heathrow Airport – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- British Airways Terminal 5
London Heathrow lufthavn hos Wikivoyage
