Schengen-området
Schengen-området omfatter 29 europeiske land og 420 millioner mennesker. Det utgjør dermed det største området for fri bevegelse av personer i verden. Medlemmer av området er 25 av EUs 27 medlemsland med og i tillegg EFTA-landene og Sveits. Kypros har fremdeles restriksjoner, mens Irland ikke er med i ordningen (har opt-out). Landene i Schengen-området har avskaffet grensekontroll ved de indre grensene og samtidig forsterket grensekontrollen ved de ytre grensene.[1]
Innenfor Schengen-området kan de indre grensene passeres overalt uten at inn- eller utreisekontroll utføres, uansett personens nasjonalitet. Tollkontroller, tilfeldige grensekontroller og id-kontroller ved fly- og båtreiser kan likevel forekomme.
Landene i området
[rediger | rediger kilde]Det europeiske råd har med virkning fra 1. januar 2025 åpnet Schengenområdet for 25 av EUs 27 medlemsstater. Bulgaria og Romania er de sist innmeldte.[2][3][1]
Området omfatter videre Island, Liechtenstein, Norge og Sveits. Disse landene inngår i Schengen-området gjennom særskilte assosieringsavtaler. Endelig har de europeiske mikrostatene Monaco, San Marino og Vatikanstaten samt Færøyene og Grønland åpne grenser mot Schengen-området.
Innenfor EU har Kypros og Irland fullstendige grensekontroller. Kypros har forpliktet seg til å avskaffe sine grensekontroller ved de indre grensene når landet oppfyller visse tekniske kriterier. Det forhandles (2022) om å gjøre Gibraltar (som hører til Storbritannia) til en del av Schengen-området. Irland er ikke medlem av Schengenområdet.[1]
Avtalegrunnlaget
[rediger | rediger kilde]Regelverket bygger på Schengen-avtalen, som ble inngått av Tyskland, Frankrike, Nederland, Belgia og Luxembourg i juni 1985 nær landsbyen Schengen i Luxembourg[4]
Den 19. juni 1990 ble avtalen supplert med Schengen-konvensjonen, med avskaffelse av indre grensekontroller og felles visumregler[5] som førte til at Schengen-området ble etablert den 26. mars 1995.[6] Avtalen ble inkorporert i EU og del av Europaretten gjennom Amsterdam-traktaten i 1997, og trådte i kraft i 1999. Island, Liechtenstein, Norge og Sveits deltar gjennom assosieringsavtaler med EU.[7]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c «Schengen: opphevelse av grensekontroll for Bulgaria og Romania | europalov». europalov.no. Besøkt 16. desember 2024.
- ^ «Rådets beslut (EU) 2024/210 av den 30 december 2023». Besøkt 1. april 2024.
- ^ «Bulgaria and Romania join the Schengen area». European Commission - European Commission. Besøkt 1. april 2024.
- ^ Official Journal L 239 , 22/09/2000 P. 0013 – 0018: The Schengen acquis – Agreement between the Governments of the States of the Benelux Economic Union, the Federal Republic of Germany and the French Republic on the gradual abolition of checks at their common borders, 22. september 2000
- ^ Schengen area by Latvian Law Firm, Baltic Legal, http://www.immigration-residency.eu/counsel/schengen-area/
- ^ «The Schengen Area» (PDF). European Commission. Besøkt 15. september 2011.
- ^ «EUR-Lex - 21999A0710(02) - EN - EUR-Lex». eur-lex.europa.eu. Besøkt 14. mai 2020.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Internal Schengen borders – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
