Schengen-området

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Blått: Schengen-området og øvrige områder uten indre grensekontroll. Lyseblått: Medlemsstater i EU med tilslutning for luft- og sjøtrafikk.
EuroparådetSchengen-områdetEFTAEØSNordisk rådVisegrádgruppenBaltisk forsamlingBeneluxEurosonenDen europeiske unionEUs tollunionCommon Travel AreaBSECGUAMUnionsstaten Russland og BelarusCEFTAEurosonen#Andre land med euroSveitsIslandNorgeLiechtensteinSverigeDanmarkFinlandPolenTsjekkiaUngarnSlovakiaEstlandLatviaLitauenBelgiaNederlandItaliaØsterrikeSloveniaFrankrikeTysklandMaltaSpaniaPortugalLuxembourgKyprosIrlandStorbritanniaMonacoAndorraSan MarinoKroatiaVatikanstatenHellasTyrkiaBulgariaRomaniaGeorgiaUkrainaAserbajdsjanMoldovaBosnia-HercegovinaNord-MakedoniaMontenegroAlbaniaSerbiaArmeniaRusslandBelarusFNs midlertidige administrasjon i Kosovo
Et klikkbart Euler-diagram som viser Schengen-området plassert blant andre samarbeidsavtaler i Europa.

Schengen-området omfatter 29 europeiske land. Området omfatter EUs medlemsland med unntak for Irland (som har opt-out), og Kypros. Også EFTA-landene og Sveits er med i Schengen-området. Landene i Schengen-området har avskaffet grensekontroll ved de indre grensene og samtidig forsterket grensekontrollen ved de ytre grensene.

Betydning[rediger | rediger kilde]

Innenfor Schengen-området kan de indre grensene passeres overalt uten at inn- eller utreisekontroll utføres, uansett personens nasjonalitet. Tollkontroller og tilfeldige grensekontroller kan likevel forekomme.

Landene i området[rediger | rediger kilde]

De medlemsstatene i EU som har avskaffet sine grensekontroller ved de indre grensene, er Belgia, Bulgaria, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Hellas, Italia, Kroatia, Latvia, Litauen, Luxembourg, Malta, Nederland, Polen, Portugal, Romania, Slovakia, Slovenia, Spania, Sverige, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn og Østerrike.

For Bulgaria og Romania gjenstår foreløpig grensekontroller ved indre landgrenser, men landene er tilsluttet avtalen for luft- og sjøtrafikk.[1][2]

Også Island, Liechtenstein, Norge og Sveits inngår i Schengen-området gjennom særskilte assosieringsavtaler. Dessuten har de europeiske mikrostatene Monaco, San Marino og Vatikanstaten samt Færøyene og Grønland åpne grenser mot Schengen-området.

Innenfor EU har Kypros og Irland fullstendige grensekontroller. Kypros men ikke Irland, har forpliktet seg til å avskaffe sine grensekontroller ved de indre grensene når landet oppfyller visse tekniske kriterier. Det forhandles (2022) om å gjøre Gibraltar (som hører til Storbritannia) til en del av Schengen-området.

Bulgaria og Romania ble medlemmer 31. mars 2024, ved innføring av Schengen-visum og opphevelse av grensekontroller ved luft- og sjøgrenser. Kontroll ved landgrenser ble ikke opphevet.[2]

Avtalegrunnlaget[rediger | rediger kilde]

Regelverket bygger på Schengen-avtalen, som ble inngått av Tyskland, Frankrike, Nederland, Belgia og Luxembourg i juni 1985 nær landsbyen Schengen i Luxembourg[3] Den 19. juni 1990 ble avtalen supplert med Schengen-konvensjonen, med avskaffelse av indre grensekontroller og felles visumregler[4] som førte til at Schengen-området ble etablert den 26. mars 1995.[5] Avtalen ble inkorporert i EU og del av Europaretten gjennom Amsterdam-traktaten i 1997, og trådte i kraft i 1999. Island, Liechtenstein, Norge og Sveits deltar gjennom assosieringsavtaler med EU.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Rådets beslut (EU) 2024/210 av den 30 december 2023». Besøkt 1. april 2024. 
  2. ^ a b «Bulgaria and Romania join the Schengen area». European Commission - European Commission. Besøkt 1. april 2024. 
  3. ^ Official Journal L 239 , 22/09/2000 P. 0013 – 0018: The Schengen acquis – Agreement between the Governments of the States of the Benelux Economic Union, the Federal Republic of Germany and the French Republic on the gradual abolition of checks at their common borders, 22. september 2000
  4. ^ «The Schengen Area» (PDF). European Commission. Besøkt 15. september 2011. 
  5. ^ «EUR-Lex - 21999A0710(02) - EN - EUR-Lex». eur-lex.europa.eu. Besøkt 14. mai 2020.