Tananger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Tananger
Tananger
Tananger tettsted i beige farge vest for Stavanger/Sandnes
58°56'N, 5°36'E
Land Norge Norge
Fylke Rogaland
Kommune Sola
Areal 4.12 km²
Befolkning 6 528[a] (2016)
Postnummer 4056 Tananger

Tananger er et tettsted i Sola kommune i Rogaland. Tettstedet har 6 528[1] innbyggere per 1. januar 2016. Folketallet har nesten doblet seg i perioden fra 1980, da Tananger hadde 3 020 innbyggere. Stedet har to barneskoler og en ungdomsskole.

Historie[rediger | rediger kilde]

Fra første gang vi hører Tananger nevnt i kildene i 1608 og frem til dagens oljeeventyr har Tananger hatt en utrolig og spennende historie.

Siden uminnelige tider har Tananger blitt brukt som en trygg havn å søke tilflukt i om været slo seg vrangt. Men det var først etter at man oppdaget hummerens verdi som eksportartikkel rundt 1650, at stedet ble bosatt. Før dette hadde man i området rundt Tananger saltet og tørket hummeren for eget bruk. I et skifte etter Laurits Rott 25/2 1684, blir «Kari i Hafnen» nevnt. Hun er den første personen bosatt i Tananger vi kjenner til. Handel over Tananger hører vi for første gang om 2. september 1623, da en hollandsk skipper ulovlig lå her og solgte salt til bøndene.

Den første hummereksporten vi kjenner til fra Tananger skjedde da den hollandske skipperen Bernt Martens hentet en skipslast levende hummer her i 1672. Etter denne handelen, var først hollenderne og siden engelskmennene jevnlig på besøk i Tananger på jakt etter hummer. Rundt 1860 og 1870, kom ca. 6-10 båter fra England og hentet årlig rundt 100 000 hummer.

Hollenderne var og i Tananger på jakt etter en annen og litt mer uvanlig salgsartikkel. De kjøpte nemlig på begynnelsen av 1700-tallet en mengde skipslaster med stein, fra Meling. Det fortelles at denne steinen ble brukt til å bygge Amsterdam havn. Siden har det bare gått fremover med Tananger. I begynnelsen hovedsakelig båret frem av hummerhandel, senere supplert med annen handel, fiske og til slutt oljeindustrien. På grunn av den enorme handelen over Tananger ble det i 1776 opprettet en undertollstasjon i Tananger, som igjen lå under Stavanger tollsteds-distrikt.

Som den beste og dypeste havnen nord for Egersund, fikk Tananger tidlig et ry blant de sjøfarende. Det er ikke tall på alle skipene som har søkt tilflukt i og etter dårlig vær. I 1865 var det på grunn av uvær, samlet over 4000 fiskere her. Hele Håland herred (senere inndelt i Sola og Madla kommuner) hadde på den tiden kun rundt 2500 innbyggere. Samme året var det i Tananger registrert 165 innbyggere. Også større skip lå her i påvente av bedre vær, blåst hit på vei til og fra fjerne og eksotiske havner. På dette viset kom innbyggerne i Tananger, tidligere enn andre steder, i kontakt med nye handelsvarer og uvanlige produkter som tobakk, kaffe, te og liknende.

En mengde skip nådde ikke engang frem til Tananger, de strandet i den farlige skjærgården utenfor. Ofte ble de da berget av stedets egne loser eller losene fra Rott. Flere av husene er bygd eller har vært bebodd av stedets egne helter, losene. Disse havets helter ble hedret av Tanangers Minne den 1. januar år 2000. Da ble det avduket en losstatue oppe på Risberghaugen, rett fremfor den gamle vakthytta i Tananger. Etter hver stranding ble det holdt sjørett i huset til Monsen som er det eldste huset i Tananger, trolig bygget i 1732. Her holdt losoldermannen selv til. Siden 1797 og frem til 1909 har Monsane innehatt denne tittelen. Denne familien har hatt stor innflytelse på Tanangers vekst, gjennom handel og skipsfart.

Krig har og periodevis bidratt til en temporær befolkningsvekst. Under Napoleonskrigen var det stasjonert en avdeling rodde kanonbåter her. De var flere ganger i konflikt med engelske krigsskip, som ble jaget hver gang. På Storevarden ble det da plassert en stor mast og vakthytte som en del av en optisk telegraflinje fra svenskegrensen helt opp til Trondheim. Også under første verdenskrig var norske krigsskip stasjonert her, denne gang som nøytralitetsvakt, uten at de fikk den store befaringen med selve krigen. Da så andre verdenskrig gjorde innmarsj, var det tyske invasjonsstyrker som stod for befolkningseksplosjonen. Flere av husene var okkupert av tyskerne under krigen.

I 1965 startet Aker-Norsco som forsyningsselskap i Tananger med tre ansatte. Oljeindustrien hadde gjort inntog og en ny epoke i Tanangers utvikling var begynt. I dag er flere internasjonale oljeselskaper lokalisert her, for eksempel ConocoPhillips i Tananger sentrum, A/S Norske Shell og Schlumberger i Risavika.

Lyse har en terminal for naturgass i Risavika. Gassen blir ført i rør fra Kårstø (Rogass) med Risavika som endepunkt.

Den nye Risavika havn er under bygging. Den skal bli både konteinerhavn og internasjonal ferjehavn.

Stedsnavn i Tananger[rediger | rediger kilde]

Flere opplysninger[rediger | rediger kilde]

Informasjonen er i stor grad hentet fra Tanangers Minnes hjemmesider, hvor man og kan finne mer informasjon. Det kan og fåes flere opplysninger om Tanangers historie hos foreningen Tanangers Minne eller Kystkultursamlingen i Tananger.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Statistisk sentralbyrå (6. desember 2016). «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Besøkt 6. desember 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]