Hopp til innhold

NSB type 30

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
NSB type 30a / 30b / 30c
NSB type 30a / 30b / 30c
NSB type 30a nr 271 på Raumabanen.
Informasjon
Type30a, 30b, 30c
Akselrekkefølge2'C-2'2'
Sporvidde1435 mm
FabrikantThune, NMI
Byggeår1914–1939
Antall45 stk
BaneselskapNSB
Tjenesteår1914–1970
Nummerserie256–258, 271–282, 316–318, 346–368, 466–469
Bevarte lok271
Tekniske spesifikasjoner
Lengde over bufferne17 512 mm
Fast hjulstand3600 mm
Drivhjuldiameter1600 mm
Sylinderdiametera: 390, b/c: 390/585 mm
Sylinderslag600 mm
Sylinderantall4
Kjelovertrykka: 12,0 (fra ca. 1930 hevet til 13), b: 13,0 (1931–36 hevet til 16), c: 16,0 kg/cm²
Ristflate2,4
Heteflate125,0 m²
Overheteflate37,0 m²
Tillatt hastighet forover90 km/t
Tillatt hastighet bakover50 km/t
Adhesjonsvekta: 41,1, b: 42,9, c: 43,9 tonn
Tjenestevekta: 95,8, b: 100,5, c: 109,5 tonn
Materialvekt loka: 54,7, b: 59,3, c: 60,4 tonn
Materialvekt tendera/b: 16,6, c: 18,5 tonn
Kullbeholdninga/b: 4,0, c: 6,0 tonn
Vannforråda/b: 15,0, c: 18,9 tonn

NSB type 30 er en damplokomotivtype som tidligere var i bruk hos NSB.

Typen ble bygget i 3 varianter, 30a (18 stk), 30b (23 stk) og 30c (4 stk) til sammen 45 lokomotiver fra 1914 til 1939. Etter 2. verdenskrig ble maskinen i hovedsak benyttet i persontog på Vossebanen (til 1949), i persontog på Vestfoldbanen (1949–1957), i persontog på Sørlandsbanen (Sira/Egersund-Stavanger 1944–1956), i persontog på Gjøvikbanen (til 1963), i persontog på Dovrebanen (til 1965), i persontog på Nordlandsbanen (til 1957), i lokaltog på Kragerøbanen (1956–1969), i godstog på Valdresbanen (1967–1968), i persontog på Randsfjordbanen (1956–1959), i persontog og godstog på Rørosbanen (1964–1969) og i persontog og godstog på Raumabanen (til 1958). I 1948 kom tanken om å spare kull, og 11 lokomotiver av type 30 i Hamar og Oslo distrikt ble derfor ombygget til oljefyring (nr. 275, 276, 281, 346, 349, 350, 351, 353, 354, 362 og nr. 467). Dette var ikke helt vellykket, og oljebrennerne ble fjernet igjen i 1949-50. Type 30 var et typisk hurtigtogslokomotiv, men gikk også en del i godstog.

I Hamar distrikt ble maskintypen etter 1945 hovedsakelig benyttet i følgende tog: Pt. 303/04 Hamar-Lillehammer-Hamar (til 1964), Pt. 307/08 Hamar-Otta-Hamar (til 1965), Pt. 311/18 Hamar-Lillehammer-Hamar (til 1965), Pt. 321/22 Hamar-Lillehammer-Hamar (til 1965), Ht. 351/52 Dombås-Åndalsnes-Dombås (til 1958), Ht. 355/56 Otta-Åndalsnes-Otta (til 1958), Ht. 401/02 Hamar-Dombås-Hamar (til 1958), Ht. 1201/02 Hamar-Dombås-Hamar (til 1957), Gt. 5281/82 Hamar-Otta-Hamar (til 1961) og Gt. 5283/84 Hamar-Lillehammer-Hamar (til 1963). De to siste 30-maskinene (nr. 274 og 276) ble utrangert i Kristiansand distrikt 12. juli 1969.

Lokomotivtypen var bygget for å kunne kjøre i 100 km/t, men fikk i 1914 topphastigheten satt til 90 km/t på grunn av sporets tilstand. Den høye topphastigheten gjorde typen velegnet i hurtigtog. Et eksemplar (nummer 271) er bevart av Norsk Jernbaneklubb (NJK) og benyttes i museumstog på det nasjonale jernbanenettet. Det var sist i bruk i mai 2022.

Nr 271 stod utstilt på «Jubileumsutstillingen» på Frogner i 1914.

Nr. 365 og xxx var innblandet i den store Nidareid-ulykken i 1921.[1]

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]