Johan Peter Trøite

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Johan Peter Trøite
Johan Peter Troite.jpg
Født22. mars 1880[1]Rediger på Wikidata
HegraRediger på Wikidata
Død14. mars 1977Rediger på Wikidata (96 år)
HegraRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, bondeRediger på Wikidata
Utdannet ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitetRediger på Wikidata
Parti VenstreRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Hegras ordfører
9. mai 1945–31. desember 1945
ForgjengerAnders Ingstad
EtterfølgerOle J. Hofstad
1. januar 1938–februar 1941
ForgjengerTorstein Mørseth
EtterfølgerGunnar Børset
Stortingsrepresentant
1. januar 1937–24. november 1945
ValgkretsNord-Trøndelag
10. mai 1934–20. mars 1935
ValgkretsNord-Trøndelag

Johan Peter Nilssen Trøite (født 22. mars 1880 i Hegra i Nord-Trøndelag, død 14. mars 1977) var en norsk gårdbruker og politiker (V). Han var Hegras ordfører i årene 1937–1941 og 1945 samt stortingsrepresentant for Nord-Trøndelag 1934–1935 og 1937–1945. Trøite hadde et årelangt engasjement for jordbruk, skogsdrift og kraftutbygging.

Familie og yrke[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av gårdbruker Nils Pedersen Hegre og Randi Rollaugsdatter Bjørngård, og vokste opp på slektsgården Østre Trøite (gnr. 27), eller Trøitesand, i Hegra. Johan Peter Trøite var gift med Anna Oline (født Flå), som han hadde fem barn med.[2][3] Johan Peter Trøite er farfar til SV-politiker Jostein Trøite fra Skogn.[4] En søster av Johan Peter Trøite var gift med ordfører og stortingsmann Andreas S. OksvoldSteinkjer.[3]

Trøite var elev ved Ole Kristian Kuløys omreisende folkehøyskole 1895–1896 og Mære landbruksskole 1899–1901. I 1912 studerte han med stipend ved Norges landbrukshøyskole. I 1908 overtok han slektsgården, som han med tiden utvidet betydelig gjennom nydyrking og skogkjøp.[5] Han overdro gården til eldstesønnen i 1947.[3]

Politisk arbeid[rediger | rediger kilde]

Trøite var medlem av Hegra herredsstyre 1917–1945, medlem av formannskapet 1920–1945, varaordfører i en periode samt ordfører fra 1938, bare avbrutt av den andre verdenskrig.[5] Han ble første gang valgt til herredsstyret ved flertallsvalg, deretter i to perioder på jordbrukerlister, fra 1925 på Venstres liste.[6]

Trøite var vararepresentant til Stortinget for Venstre 1925–1927 og 1934–1936. Han møtte for Torgeir P. Lund våren 1931. Etter at Lund døde i mai 1934, møtte Trøite fast for statsråd Håkon Five i Stortingets finans- og tollkomité frem til mars 1935. Trøite var fast innvalgt stortingsrepresentant i perioden 1937–1945, og satt som medlem av Stortingets landbrukskomité.[7][8]

I 1941 ble han avsatt som ordfører av okkupasjonsstyret og erstattet av Gunnar Børset. Trøite ble gjeninnsatt i ordførervervet ved krigens slutt den 9. mai 1945, og satt ut året.[9] Han søkte ikke gjenvalg til herredsstyret eller Stortinget.

Trøite kom til å en rekke tillitsverv innen skogdrift og elektrisitetsproduksjon, blant annet som styreformann og driftsbestyrer ved Hegras elektrisitetsverk 1913–1924, styremedlem i Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk og formann i Sør-Trøndelag Tømmermåling. Av andre verv kan nevnes styreformann ved Inntrøndelag Husmorskole 1925–1935, styreformann i AS Bøndernes Hus i Trondheim og styremedlem i AS Follafoss Tresliperi 1920–1940.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Stortinget og statsrådet : 1915-1945. B. 1 : Biografier : med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914, side(r) 727[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Folketelling 1910 for 1712 Hegra herred. Johan Peter Trøite». Arkivverket. Besøkt 25. juni 2014. 
  3. ^ a b c Hermstad, Einar m.fl. (red.) (1953). Stjørdalsboka. Gards- og slektshistorie. 5. Kommunene i Stjørdalsdistriktet. s. 298–301. 
  4. ^ «Landbruk og velferd». Stjørdals-Nytt. 2. april 2011. Arkivert fra originalen 25. mai 2014. Besøkt 25. juni 2014. 
  5. ^ a b c «Johan Peter Trøite». Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste. Besøkt 25. juni 2014. 
  6. ^ Røe, Tormod (1987). Stjørdal kommune 1837–1987. Kommunalt selvstyre 150 år. Stjørdal kommune. s. 332–338. 
  7. ^ Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet. Med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. Biografier med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. Oslo: Aschehoug. s. 727. 
  8. ^ Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet 1915-1945. De enkelte storting. Oslo: Aschehoug. s. 221. 
  9. ^ Røe, Tormod (1987). Stjørdal kommune 1837–1987. Kommunalt selvstyre 150 år. Stjørdal kommune. s. 243. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]