Lars O. Setran

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Lars O. Setran
Født12. september 1899[1]
Stjørdal
Død17. juli 1976 (76 år)
Trondheim
Gravlagt Moholt kirkegård
Beskjeftigelse Politiker, gårdbruker
Parti Arbeiderpartiet (ukjent1940), Nasjonal Samling (19411945)
Nasjonalitet Norge
Hegras ordfører
november 1941–august 1944
ForgjengerGunnar Børset
EtterfølgerAnders Ingstad

Lars Olsen Setran (født 12. september 1899 i Stjørdal, død 17. juli 1976 i Trondheim) var en norsk småbruker og kommunepolitiker. Fra 1941 til 1944 var han oppnevnt til ordfører i Hegra av okkupasjonsmyndighetene.[2]

Han ble født på Nordre Øfsti i Stjørdal som sønn av gårdbruker Ole Olsen Kartum og hustru Randi Larsdatter Sætran.[3][4][5] Faren døde året etter, og moren giftet seg senere på nytt.[4][6][7] Som gutt ble han satt i pleie hos sin barnløse morbror Peder Larsen Sætran på Østre Sætran i Skjelstadmark.[8][9] I 1936 kjøpte han småbruket Solstad i Hegra. Han var gift og hadde barn.[5][10]

Lars O. Setran var venstremann i ungdomsårene, men ble innvalgt i Hegra herredsstyre på Arbeiderpartiets liste for periodene 1932–1934 og 1938–1940, i den siste perioden også som medlem av formannskapet.[2] I 1936 ble han valgt til formann i Hegra arbeiderparti.[11] Setran var en kontroversiell person med mange angrep på meningsmotstandere. «Mange av angrepene ble offentliggjort i lokalavisene, og antok ikke sjelden karakter av personforfølgelse med klare injurierende trekk.»[2] Det var en utbredt oppfatning i Hegra at Setran var en politisk opportunist. Høsten 1941 meldte han seg inn i NS, og ble oppnevnt av okkupasjonsmyndighetene til ordfører i herredet. Setran var også gruppeleder i Hegra lag av NS.[2] I august 1944[12] ble Setran erstattet som ordfører med Anders Ingstad, men årsaken til skiftet er ukjent.[13] I landssvikoppgjøret ble Setran dømt i Stjør- og Verdal herredsrett til å betale bøter og erstatning, ett års fengsel og ti års tap av statsborgerlige rettigheter.[14][15]

Han døde i 1976 og ble gravlagt på Moholt kirkegård i Trondheim.[16]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Folketellingen i Norge i 1910, https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036856001374
  2. ^ a b c d Christophersen, Egil (1995). Stjørdalsboka. Okkupasjonsår i Stjørdalsbygdene 1940–45. Bind 2. Stjørdal. s. 58–59. 
  3. ^ «Ministerialbok for Stjørdal/Nedre Stjørdal (Værnes) prestegjeld 1896–1916 (1714Q)». Digitalarkivet. Besøkt 20. januar 2020. 
  4. ^ a b Flere forfattere (1950). Stjørdalsboka. Band II: Gards- og slektshistorie, Stjørdal herad, del II. Stjørdal. s. 732–733. 
  5. ^ a b Fiskaa, Haakon M. og Myckland, Haakon Falck (red.) (1956). Norges bebyggelse. Nordlige seksjon. Herredsbindet for Nord-Trøndelag. Søndre del. Oslo: Norsk faglitteratur. s. 720–721. 
  6. ^ «Ministerialbok for Øvre Stjørdal (Hegra) prestegjeld, Hegra sokn 1893–1914 (1711S2)». Digitalarkivet. Besøkt 20. januar 2020. 
  7. ^ «Ministerialbok for Stjørdal/Nedre Stjørdal (Værnes) prestegjeld 1896–1916 (1714Q)». Digitalarkivet. Besøkt 20. januar 2020. 
  8. ^ «Folketelling 1910 for 1712 Hegra herred». Digitalarkivet. Besøkt 20. januar 2020. 
  9. ^ Flere forfattere (1954). Stjørdalsboka. Band V: Gards- og slektshistorie, Hegra herad, del II. Stjørdal. s. 100–101. 
  10. ^ Flere forfattere (1954). Stjørdalsboka. Band V: Gards- og slektshistorie, Hegra herad, del II. Stjørdal. s. 183. 
  11. ^ «Hegra arbeiderparti …». Stjørdalens Blad: 2. 21. januar 1936. 
  12. ^ «Til ny ordfører i Hegra …». Stjørdalingen: 2. 7. mars 1944. 
  13. ^ Christophersen, Egil (1995). Stjørdalsboka. Okkupasjonsår i Stjørdalsbygdene 1940–45. Bind 2. Stjørdal. s. 67. 
  14. ^ «Landssviksaker». Stjørdalingen: 3. 6. juli 1946. 
  15. ^ «Om ettergiving av inndragning, erstatning og sakskostnader til statskassen i straffesaker (Storting 1963/1964)». Stortinget. Besøkt 20. januar 2020. 
  16. ^ «Moholt kirkegård». Gravsteder i Trondheim. Arkivert fra originalen 16. februar 2019.