Ole Gundersen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ole Gundersen
Født31. okt. 1845[1]Rediger på Wikidata
KlæbuRediger på Wikidata
Død22. mars 1931[2]Rediger på Wikidata (85 år)
Stjørdal kommuneRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, bonde, lærer, handelsmannRediger på Wikidata
Utdannet ved Klæbu seminarRediger på Wikidata
Parti Høyre, SamlingspartietRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Hegras ordfører
1. januar 1899–31. desember 1910
ForgjengerGunnerius Pedersen Hofstad
EtterfølgerJohn Lerfald

Ole Gundersen (født 31. oktober 1845 i Klæbu,[3] død 22. mars 1931 i Stjørdal[4]) var en norsk gårdbruker, lærer, handelsmann og politiker (H).

Han vokste opp på Tullustrøa, en husmannsplass under gården Søndre Tulluan i Klæbu, som sønn av Gunnar Torkildsen Kjøsnes og hustru Beret Andersdatter Oshaugen. Han var yngst av fem søsken.[5]

Etter eksamen ved Klæbu seminar var han først lærer, blant annet som huslærer hos sogneprest Thorn Hemsen i Åfjord,[6] senere handelsmann på Kilnes i Hegra.[7] I 1890 fikk han skjøte på gården Vestre Flornes i Hegra.[7][8]

Gundersen var medlem av Hegra herredsstyre fra 1893 og ordfører 1899–1910.[9] Ved stortingsvalgene i 1906 og 1909 var han Samlingspartiet/Høyres varamannskandidat til Stortinget fra Stjørdalen krets i Nordre Trondhjems amt, begge ganger med Andreas Thyholt som stortingskandidat. De tapte begge ganger mot Venstres kandidater.[10][11]

Etter at han pensjonerte seg omkring 1910, kjøpte han et hus på Stjørdalshalsen og flyttet dit.[8][12] Han var gift med Sofie Margrethe Gilde (født 1846 i Stordalen i Åfjord[13]). De var barnløse.[8] I 1928 ble han også enkemann.[14]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ www.digitalarkivet.no, besøkt 21. juli 2019[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ media.digitalarkivet.no, besøkt 21. juli 2019[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Ministerialbok for Klæbu prestegjeld 1843–1862 (1662P)». Digitalarkivet. Besøkt 21. juli 2019. 
  4. ^ «Statsarkivet i Trondheim (SAT): Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Nord-Trøndelag, 709/L0088: Klokkerbok nr. 709C02, 1914–1934». Digitalarkivet. s. 223. Besøkt 21. juli 2019. 
  5. ^ Tulluan, Ola (1973). Klæbuboka. Band 2: Gards- og ættesoge. Klæbu kommune. s. 430. 
  6. ^ «Folketelling 1865 for 1630P Aafjorden prestegjeld». Arkivverket. Besøkt 26. februar 2014. 
  7. ^ a b «Fhv. ordfører i Hegra, Ole Gundersen …». Stjørdalens Blad: 2. 21. mars 1931. 
  8. ^ a b c Værnesbranden, Ivar Nilssen m.fl. (red.) (1950). Stjørdalsboka. Gards- og slektshistorie. 2. Kommunene i Stjørdalsdistriktet. s. 199. 
  9. ^ Røe, Tormod (1987). Stjørdal kommune 1837–1987. Kommunalt selvstyre i 150 år. Stjørdal kommune. s. 91. 
  10. ^ Olafsen, Arnet og Haffner, Vilhelm (red.) (1907). Stortingsvalget 1906 (PDF). Norges offisielle statistikk. V. 49. Utgitt av Statistisk sentralbyrå. Kristiania: Aschehoug. s. 110–111. 
  11. ^ Olafsen, Arnet og Haffner, Vilhelm (red.) (1910). Stortingsvalget 1909 (PDF). Norges offisielle statistikk. V. 128. Utgitt av Statistisk sentralbyrå. Kristiania: Aschehoug. s. 138–139. 
  12. ^ Hermstad, Einar m.fl. (red.) (1953). Stjørdalsboka. Gards- og slektshistorie. 5. Kommunene i Stjørdalsdistriktet. s. 580. 
  13. ^ «Statsarkivet i Trondheim (SAT): SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Sør-Trøndelag, 655/L0676: Ministerialbok nr. 655A05, 1830–1847». Digitalarkivet. s. 89. Besøkt 21. juli 2019. 
  14. ^ «Kunngjøring». Stjørdalens Blad: 3. 1. september 1928.