Lars Bidtnes
| Lars Bidtnes | |||
|---|---|---|---|
| Født | 19. aug. 1906 Meråker | ||
| Død | 30. jan. 1970 (63 år) Hegra | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, bonde | ||
| Barn | Olava Bidtnes | ||
| Parti | Venstre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Hegra kirke | ||
| Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje i sølv (1969) | ||
| Stjørdals ordfører | |||
| juni 1966–31. desember 1967 | |||
| Forgjenger | Johan A. Vikan | ||
| Etterfølger | Karl Eidsvik | ||
| Hegras ordfører | |||
| 1. januar 1952–31. desember 1955 | |||
| Forgjenger | Magne Bremseth | ||
| Etterfølger | Johan Fornes | ||
Lars Bidtnes (født 19. oktober 1906 i Meråker i Nord-Trøndelag, død 30. januar 1970) var en norsk gårdbruker og politiker (V).
Han var sønn av lærer Torgeir Bidtnes og hustru Olava Kongshaug og vokste opp på en plass under Værnes prestegård i Stjørdal.[1] Han gikk toårig vinterkurs ved Mære landbruksskole med beste karakter.[2] I 1931 giftet han seg med Riborg Hammer og kjøpte hennes slektsgård Søndre Mørset i Skjelstadmark.[3][4]
Han engasjerte seg i idrett og ungdomslagarbeid og påtok seg verv i landbrukets organisasjoner.[5] Han deltok i motstandsarbeid under okkupasjonen for Sivorg.[6] Etter frigjøringen var han innvalgt i Hegra kommunestyre for Venstre 1946–1955 og 1960–1961, i perioden 1952–1955 som Hegras ordfører. I 1962 ble Hegra slått sammen med Stjørdal, Skatval og Lånke kommuner til den nye Stjørdal kommune, hvor Bidtnes satt som medlem av kommunestyret frem til sin død i 1970.[5][7] Han ble varaordfører etter at Johan Hoås døde i januar 1966, og rykket opp til Stjørdals ordfører da Johan A. Vikan ble formann i Norges Bondelag i juni det året. Han satt ut året 1967.[5][8] Bidtnes ble i 1968 varaordfører for Karl Eidsvik, som han tapte ordførervervet til med stemmetallene 27–26.[9] Han måtte be seg fritatt fra vervet av helseårsaker i 1969, da han var svekket av den kreftsykdommen som han også døde av året etter.[5][8]
Bidtnes interesserte seg for allmenningsspørsmål og ble i 1965 oppnevnt som medlem av den komiteen, ledet av lagdommer Erling Haugen, som avga innstilling om ny fjellov i 1969.
Han ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i sølv i 1969 for «fortjenestefull samfunnsnyttig virksomhet».[10][11]
Han døde av kreft i 1970 og ble begravet fra Hegra kirke.[12]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Stjørdalsboka. Band II: Gards- og slektshistorie, Stjørdal herad, del II. Stjørdal. 1950. s. 261.
- ^ Stjørdalingen: 2. 17. april 1928.
- ^ Fiskaa, Haakon M. og Myckland, Haakon Falck (red.) (1956). Norges bebyggelse. Nordlige seksjon. Herredsbindet for Nord-Trøndelag. Søndre del. Oslo: Norsk faglitteratur. s. 697.
- ^ Løkken, Hans Olav. «Riborg Hammer Bidtnes forteller fra før i tida» (PDF). historiefortelleren.no. Besøkt 13. august 2018.
- ^ a b c d Trønder-Avisa: 4. 31. januar 1970.
- ^ Christophersen, Egil (1995). Okkupasjonsår i Stjørdalsbygdene 1940–45. 2. Stjørdal. s. 271. ISBN 82-993028-3-8.
- ^ Røe, Tormod (1987). Stjørdal kommune 1837–1987. Kommunalt selvstyre 150 år. Stjørdal kommune. s. 338–343. ISBN 82-991614-0-1.
- ^ a b Røe, Tormod (1987). Stjørdal kommune 1837–1987. Kommunalt selvstyre 150 år. Stjørdal kommune. s. 284–285. ISBN 82-991614-0-1.
- ^ Adresseavisen: 1. 15. november 1967.
- ^ Adresseavisen: 7. 6. november 1969.
- ^ «Tildelinger av ordener og medaljer». Det norske kongehus. Besøkt 13. august 2018.
- ^ Trønder-Avisa: 4. 7. februar 1970.