Folkehøgskolebevegelsen i Norge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Folkehøgskolebevegelsen i Norge hadde sitt utspring fra Grundtvigs ideer i Danmark. I 1830-årene var det flere pedagoger som ønsket å etablere folkehøgskoler også i Norge. En av dem var Ole Vig, som var inspirert av Grundtvigs tanker om at alle barn og unge har rett til utdanning. Vig ble en ivrig forkjemper for folkeskolen, og i 1889 fikk vi folkeskoleloven som gav lik rett til skolegang for alle barn i Norge.

Norges utdanningspolitikk på midten av 1800-tallet[rediger | rediger kilde]

De nasjonalromantiske strømninger i Norge fra 1850-tallet la grunnen for frihetstanken i folkehøyskolen såvel som ideer for folkeopplysning og folkestyre. Sentrale stortingspolitikere var Halvor Bentsen, Lars Bentsen, Viggo Ullmann og Wollert Konow.[1]

Folkehøgskoler i Norge[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Folkehøgskoler i Norge

Norges første folkehøgskole var Sagatun Folkehøyskole, som ble opprettet i 1864 av Olaus Arvesen og Herman Anker. Da Sagatun Folkehøyskole ble innviet, minnet grunnleggerne om den innsats og inspirasjon som Ole Vig hadde bidratt med inntil sin død.

Etterhvert ble det etablert flere folkehøgskoler i Norge. Mest kjent i ettertiden er Vonheim i Gausdal som ble drevet av Christopher Bruun. Folkehøgskolene vakte politisk debatt, og i 1874 utformet Jacob Aall Bonnevie (skoledirektør i Nidaros) et forslag om å opprette amtsskoler. Tanken var at disse skulle få statsstøtte og utkonkurrere de grundvigianske skolene som man var skeptisk til. Etterhvert måtte også flere folkehøgskoler gi opp driften. I 1890 fikk folkehøgskolene enda en ny konkurrent, de kristelige ungdomsskolene. Men utover på 1900-tallet ble det bestemt at alle tre skoleslagene skulle få statstilskudd og i 1949 fikk de også en felles lov «Lov om folkehøgskole». Inntil den offentlige ungdomsskolen ble innført som en del av grunnskolen i 1960-årene, ble de kristelige folkehøgskolene kalt ungdomsskoler.

Det er i dag 80 folkehøgskoler i drift i Norge. Skolene er åpne for ungdom fra de fyller 16 år, de fleste har 18 årsgrense. I skoleåret 2015/2016 gikk det 7258 elever på norske folkehøgskoler.

Den norske folkehøgskoletradisjonen har utviklet to hovedretninger, den ene er en skole basert på kristent livssyn (32 skoler), mens de øvrige er frilynte (48 skoler). Omtrent 11 prosent av hvert elevkull velger å ta et år på folkehøgskole. Et fullført folkehøgskoleår gir to konkurransepoeng for alle som ønsker å gå videre med høyere offentlig utdanning.

Folkehøgskolene har en fri og uavhengig plass i utdanningssystemet. De er eksamensfrie skoler og har som målsetning å fremme allmenndanning og gi folkeopplysning på ulike alders- og utdanningstrinn. De gir undervisning i rundt 300 ulike fag.[2] Et «helårskurs» varer i ni måneder - fra slutten av august til midten av mai. Flere skoler tilbyr også halvårskurs eller kurs av enda kortere varighet. Ingen skoler tilbyr lenger 2-årige linjer.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Jens Arup Seip: Utsikt over Norges historie. Gyldendal Oslo 1997.
  2. ^ Hjemmeside for Folkehøgskole i Norge Arkivert 9 oktober 2008 hos Wayback Machine.

Se også[rediger | rediger kilde]