Ab urbe condita

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Mynten antoninianus av Pacatianus (død ca. 248), tronraner av romerske keiser Filip i 248. Det bærer forklaringen ROMAE AETER[NAE] AN[NO] MIL[LESIMO] ET PRIMO, «Til evige Roma, i dets en tusen og første år».
For boken Ab Urbe Condita av Livius, se Ab Urbe Condita (bok).

Ab urbe condita (klassisk ortografi: ABVRBECONDITÁ; relatert til Anno urbis conditae: AUC eller a.u.c.; også anno urbis, forkortet a.u.)[1] er latinsk frase for «fra grunnleggingen av byen (Roma)»,[2] som tradisjonelt har blitt satt til 753 f.Kr.[3] Frasen ble brukt for å identifisere det romerske året av noen få romerske historikere i antikken. Skribenter i renessansen benyttet tidvis AUC på romerske manuskripter de publiserte grunnet misforståelsen at romerne selv vanligvis nummererte deres år ved dette systemet. Moderne historikere har tatt det mer i bruk enn romerne selv gjorde; for romerne var det vanlig å oppgi et bestemt år ved å oppgi navnene på de to som holdt konsulembetet det året. Det året fra keiseren innsatt ble også benyttet for å identifisere årene, særlig i det bysantinske rike etter 537 da Justinian I den store beordret denne praksisen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dio Cassius benytter «a.u.» i hans verk Romersk historie.
  2. ^ Bokstavelig oversettelse er «Fra byen har blitt grunnlagt»
  3. ^ «ab urbe condita», Merriam Webster Dictionary

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]