Ola Snortheim

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Ola Snortheim
Født 3. desember 1954
Nasjonalitet Norge

Ola Snortheim (født 3. desember 1954Harpefoss) er en norsk musiker. Han er sønn av folkemusikeren Olav Snortheim.[1]

Ola Snortheim er først og fremst kjent som en fremtredende trommeslager på den norske rock-scenen i 1980- og 1990-årene, hvorav det mest kjente trolig er De Press. Han har spilt i flere sentrale grupper, mange av dem sammen med gitarist Jørn Christensen.[2]

Ola Snortheim er drivkraften bak elektronika-gruppen Langsomt Mot Nord, som ble startet i samarbeid med Jørn Christensen.[3] [4] [5]

Snortheim har vært trommeslager i følgende grupper:

Han har også spilt sammen med Lars Fredrik Beckstrøm fra deLillos.

Diskografi[rediger | rediger kilde]

De Press[rediger | rediger kilde]

Singler

Langsomt Mot Nord[rediger | rediger kilde]

Singler
  • Gufsi fraa fjellom/Westrveg (1988)

Cirkus Modern[rediger | rediger kilde]

Singler

Jokke med Tourettes[rediger | rediger kilde]

Singler
  • Positiv kjærlighetssang/Johnny Nonsens (1997)
  • Hjem/Klassefest (1997)

Lonely Crowd[rediger | rediger kilde]

Album
Singler/EP-er

Sterk Naken og Biltyvene[rediger | rediger kilde]

Blaupunkt[rediger | rediger kilde]

Spastisk Ekstase[rediger | rediger kilde]

Nebb Blagism[rediger | rediger kilde]

Norske Gutter[rediger | rediger kilde]

  • Gud signe/Dans (1983)

Deltar på[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «En hardtslående Trommeslager (Dølen 01.04.2004, s 14-15)». langsomtmotnord.no. Besøkt 29. mars 2017. 
  2. ^ «En hardtslående Trommeslager (Dølen 01.04.2004, s 14-15)». langsomtmotnord.no. Besøkt 29. mars 2017. 
  3. ^ «Vakker musikk langsomt mot nord (Aftenposten 20.11.1985)». langsomtmotnord.no. Besøkt 29. mars 2017. 
  4. ^ «Med computere og bukkehorn (A-Magasinet 15.03.1986, s 34-35)». langsomtmotnord.no. Besøkt 29. mars 2017. 
  5. ^ «Til Bergen for å lage nasjonal-romantikk (Bergens Tidende 24.09.1985)». langsomtmotnord.no. Besøkt 29. mars 2017.