Linus Pauling

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Linus Pauling
Linus Pauling 1962.jpg
Født28. feb. 1901[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Portland, USA[5][6]Rediger på Wikidata
Død18. aug. 1994[7][1][2][3]Rediger på Wikidata (93 år)
Big Sur[7][5][6][8]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse
9 oppføringer
Kjemiker[9][10][6][11], fysiker[6][12][13], esperantist[6], universitetslærer[6], biokjemiker[14][10][6], fredsaktivist[6], krystallograf, biofysiker, aktivistaksjonær[10]Rediger på Wikidata
Embete
Akademisk grad Bachelor of Science in Chemical Engineering (1922)Rediger på Wikidata
Utdannet ved California Institute of Technology (–1925)[15], Oregon State University (1917–1922)Rediger på Wikidata
Doktorgrads-
veileder		 Roscoe G. Dickinson, Richard TolmanRediger på Wikidata
Ektefelle Ava Helen Pauling[16][17]Rediger på Wikidata
Barn Peter PaulingRediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
Medlem av
12 oppføringer
Royal Society (1948–), American Philosophical Society, Bayerische Akademie der Wissenschaften, National Academy of Sciences (1933–), International Academy of Quantum Molecular Science, Det franske vitenskapsakademiet, American Academy of Arts and Sciences, Sovjetunionens vitenskapsakademi (1958–), Royal Society of Edinburgh, Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina, Académie nationale de médecine, Det polske vitenskapsakademiRediger på Wikidata
Utmerkelser
28 oppføringer
Nobels fredspris (1962)[6][18][19], Roebling-medaljen (1967)[6][20], Nobelprisen i kjemi (1954)[21][18], Årets humanist (1961)[6], Gandhi Peace Award (1962)[6], Willard Gibbs-prisen (1946)[6], Lomonosov-gullmedaljen (1977)[6], ACS Award in pure chemistry (1931), National Medal of Science (1974), NAS Award in Chemical Sciences (1979), Priestleymedaljen (1984)[22], Lenins fredspris (1969), California Hall of Fame (2008), Tolman Award (1990)[23][24], Lavoisier Medal (1986), Fellow of the American Physical Society, Davymedaljen (1947)[25], Liversidge Award (1948), Irving Langmuir Award (1931)[26], Fellow of the Royal Society of Edinburgh, medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow, utenlandsk medlem av Royal Society (1948)[27], Linus Pauling Award (1966)[28], George C. Pimentel Award in Chemical Education (1987)[29], Guggenheim-stipendiet (1926)[30], Guggenheim-stipendiet (1965)[30], Silliman minneforelesninger (1945), Chemical Pioneer AwardRediger på Wikidata
ArbeidsstedCalifornia Institute of Technology (1927–1963), Linus Pauling Institute, University of California, San Diego (1967–1969), Stanford University (1969–1975), Oregon State UniversityRediger på Wikidata
FagfeltKvantekjemi,[31] biokjemi,[31] fysikalsk kjemi[31]
Doktorgrads-
studenter		Jerry Donohue
Martin Karplus
Matthew Meselson
Edgar Bright Wilson
William Lipscomb
Signatur
Linus Paulings signatur
Linus Pauling på Commons
Nobel prize medal.svg
Nobels fredspris
1962
Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i kjemi
1954

Linus Carl Pauling (født 28. februar 1901 i Portland i Oregon i USA, død 19. august 1994 i Big Sur i California i USA[32]) var en amerikansk kvantekjemiker og biokjemiker – av mange ansett som det tyvende århundres fremste kjemiker.[33][34]

Pauling var en pioéer når det gjaldt å anvende kvantemekanikk innen kjemi, og han mottok nobelprisen i kjemi for sin forskning på kjemiske bindingers natur. Han ga også viktige bidrag til bestemmelsen av krystallstrukturer og proteinstrukturer, og var blant molekylærbiologiens grunnleggere.

Pauling var kjent for sine vidtfavnende kunnskaper innen uorganisk kjemi, organisk kjemi, metallurgi, immunologi, anestesiologi, psykologi, debatt, radioaktiv nedbrytning og ettervirkningene etter kjernefysiske eksplosjoner, i tillegg til kvantemekanikk og molekylærbiologi. Pauling mottok Nobels fredspris i 1962 for sin kampanje mot atomprøvesprengninger over bakken og er én av kun fire personer i historien som individuelt har mottatt to nobelpriser.[35] Han er også én av kun to som har mottatt to priser i forskjellige felt (kjemi og fred) – den andre er Marie Curie (kjemi og fysikk) – og den eneste som har mottatt to priser uten å delt den med andre.[36]

Senere i livet ble han en aktivist for regelmessig inntak av massive doser med vitamin C, en praksis som ikke har fått innpass i medisinsk praksis, men som har blitt sentral innenfor den alternative behandlingsformen ortomolekylær medisin (beslektet med ernæringsmedisin). Han mente blant annet at vitamin C kunne hjelpe mot forkjølelse og at større inntak av vitaminet ville føre til en livsforlengende effekt, men begge deler har senere blitt tilbakevist.[37]

Arbeid innenfor alternativ medisin[rediger | rediger kilde]

I 1941, i en alder av 40 år, ble Pauling diagnostisert med en alvorlig type av Bright's sykdom (i dag ville betegnelsen vært akutt eller kronisk nefritt), en dødelig nyresykdom. Ekspertene mente den gangen av Bright's sykdom var uhelbredelig. Ved hjelp av dr. Thomas Addis ved Stanford var Pauling i stand til å få sykdommen under kontroll ved hjelp av Addis' den gang uvanlige lavprotein- og saltfrie diett. Addis foreskrev også vitaminer og mineraler til sin pasient.

Behandlingen Pauling mottok inspirerte ham til å utforske potensialet for å kurere sykdom ved endring av diett. Han fattet sterk interesse for behandling med C-vitaminer, gjerne i store doser, og mente dette kunne virke positivt på alt fra forkjølelse til kreft.[38] Dette ga han også ut flere bøker om.

Paulings hypoteser om behandling med C-vitaminer har ikke latt seg dokumentere gjennom vitenskapelig forskning, tvert imot har inntak av store doser av C-vitaminer vist seg å være negativt for helsen.[39][40] Dette betraktes derfor som alternativ behandling.

Priser og utmerkelser (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Arbeider av Linus Pauling[rediger | rediger kilde]

  • Pauling, L. A Lifelong Quest for Peace, A Dialogue with Daisaku Ikeda (Jones And Bartlett Publishers) ISBN 0-867-20278-5
  • Pauling, L. The Nature of the Chemical Bond (Cornell University Press) ISBN 0-8014-0333-2
  • Pauling, L., and Wilson, E. B. Introduction to Quantum Mechanics with Applications to Chemistry (Dover Publications) ISBN 0-486-64871-0
  • Cameron E. and Pauling, L. Cancer and Vitamin C: A Discussion of the Nature, Causes, Prevention, and Treatment of Cancer With Special Reference to the Value of Vitamin C (Camino Books) ISBN 0-940159-21-X
  • Pauling, L. How to Live Longer and Feel Better (Avon Books) ISBN 0-380-70289-4
  • Pauling, L. Linus Pauling On Peace – A Scientist Speaks Out on Humanism and World Survival (Rising Star Press) ISBN 0-933670-03-6
  • Pauling, L. General Chemistry (Dover Publications) ISBN 0-486-65622-5
  • Pauling, L. A Lifelong Quest for Peace, A Dialogue with Daisaku Ikeda New Publication 2008 (I.B. Tauris) ISBN 978-1845118891
  • The Pauling Catalogue (Oregon State University Libraries) ISBN 0-9629082-3-1

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Linus C. Pauling, Munzinger IBA 00000004460, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, oppført som Linus Carl Pauling, CTHS person-ID 117504, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.academie-medecine.fr, oppført som Linus PAULING, National Academy of Medicine (France) member ID 2799, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b «Linus Pauling, Obituary», publisert i The Daily Telegraph, utgitt 22. august 1994, besøkt 27. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c d e f g h i j k l m n www.biography.com, publisert i biography.com, utgitt 2. april 2014, besøkt 2. september 2018[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Jack D. Dunitz, «Obituary: Linus Carl Pauling, 28 February 1901 - 19 August 1994», publisert i Biographical Memoirs of Fellows of the Royal Society, utgitt 1. november 1996, besøkt 27. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ muse.jhu.edu[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ «Oregon Famous»[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b c Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 150176, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.nndb.com[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ A masterpiece in a new genre: The rhetorical negotiation of two audiences in schrödinger's “what is life?”, www.tandfonline.com[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ The Courts and Peace Activism: Selected Legal Cases Related to Matters of Conscience and Civil Liberties, onlinelibrary.wiley.com[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ BBC, «In Pictures: The story behind DNA's double helix», utgitt 24. april 2013, besøkt 27. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ The Determination With X-Rays of the Structures of Crystals, Dissertation (Ph.D.)[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ Jack D. Dunitz, «Obituary: Linus Carl Pauling, 28 February 1901 - 18 August 1994», publisert i Biographical Memoirs of Fellows of the Royal Society, utgitt 1. november 1996, besøkt 27. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ www.biography.com, publisert i biography.com, utgitt 2. april 2014, besøkt 27. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ a b Nobelstiftelsen, www.nobelprize.org, publisert i nobelprize.org, besøkt 27. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ Nobelstiftelsen, www.nobelprize.org, publisert i nobelprize.org, besøkt 27. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ Mineralogical Society of America[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ Nobelstiftelsen, «The Nobel Prize in Chemistry 1954», publisert i nobelprize.org, besøkt 27. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
  22. ^ Priestley Medal, www.acs.org[Hentet fra Wikidata]
  23. ^ «Linus Pauling: Awards, Honors and Medals»[Hentet fra Wikidata]
  24. ^ scalacs.org[Hentet fra Wikidata]
  25. ^ «Award winners : Davy Medal», verkets språk engelsk, besøkt 30. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
  26. ^ Irving Langmuir Award in Chemical Physics, www.aps.org, besøkt 6. oktober 2018[Hentet fra Wikidata]
  27. ^ Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 274[Hentet fra Wikidata]
  28. ^ acspss.org[Hentet fra Wikidata]
  29. ^ www.acs.org[Hentet fra Wikidata]
  30. ^ a b Guggenheim Fellows database, Guggenheim fellows ID linus-pauling, besøkt 13. februar 2022[Hentet fra Wikidata]
  31. ^ a b c https://www.biography.com/people/linus-pauling-9435195; besøksdato: 2. september 2018; publisert i: biography.com; utgivelsesdato: 2. april 2014.
  32. ^ Dunitz, J. D. (1996). «Linus Carl Pauling. 28 February 1901-19 August 1994». Biographical Memoirs of Fellows of the Royal Society. 42: 316–326. doi:10.1098/rsbm.1996.0020. 
  33. ^ «The Scientific 100: A Ranking of the Most Influential Scientists, Past and Present». Arkivert fra originalen 9. juli 2017. Besøkt 19. desember 2010. 
  34. ^ Horgan, J. (1993) Profile: Linus C. Pauling – Stubbornly Ahead of His Time, Scientific American 266(3), 36-40.
  35. ^ Marie Curie, John Bardeen og Frederick Sanger er de andre. Som Watson bekrefter, var Pauling også nær å bli oppdageren av DNA-strukturen som Francis Crick, James Watson og Maurice Wilkins fikk nobelprisen for.
  36. ^ Dunitz, s. 222
  37. ^ «How Linus Pauling duped America into believing vitamin C cures colds». Vox. 27. februar 2015. Besøkt 12. april 2016. 
  38. ^ Linus Carl Pauling Viten
  39. ^ C-vitamin Frisk og Funksjonell
  40. ^ «How Linus Pauling duped America into believing vitamin C cures colds». Vox. 27. februar 2015. Besøkt 12. april 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Linus_Pauling&oldid=23354963»