Wilhelm Reich

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Wilhelm Reich
Wilhelm Reich.jpg
Født24. mars 1897[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Dobrjanytschi, Østerrike-UngarnRediger på Wikidata
Død3. nov. 1957[1][2][5][3]Rediger på Wikidata (60 år)
Union County, PennsylvaniaRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
6 oppføringer
Psykiater, filosof, akademiker, seksualpedagog, skribent, psykoanalytikerRediger på Wikidata
Akademisk grad Dr.med. (1922)Rediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i Wien (19181922)Rediger på Wikidata
Doktorgrads-
veileder
Julius Wagner-Jauregg (19221924)Rediger på Wikidata
Ektefelle Annie Reich (19221933), Elsa Lindenberg (19331940), Ilse Ollendorf (19461951)Rediger på Wikidata
Barn Eva Reich, Lore Reich RubinRediger på Wikidata
Parti Østerrikes kommunistiske parti (1928–), Kommunistische Partei Deutschlands (1930–), Sozialdemokratische Partei ÖsterreichsRediger på Wikidata
Nasjonalitet Østerrike-Ungarn, Østerrike, USARediger på Wikidata
Gravlagt OrgononRediger på Wikidata
Signatur
Wilhelm Reichs signatur

Wilhelm Reich

Wilhelm Reich (født 24. mars 1897, død 3. november 1957) var en psykiater, psykoanalytiker og forfatter født av jødiske foreldre i Galicja i Østerrike-Ungarn (området ble senere en del av Ukraina). Han studerte medisin i Wien og ble interessert i psykoanalyse og Sigmund Freuds lære. Han ble tvunget ut av Nazi-Tyskland i 1933 og reiste til Danmark i 1933 og til Norge i 1934. Han emigrerte til USA i 1939, og ble amerikansk statsborger.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Wilhelm Reich ble født 24. mars 1897 i Galicja innenfor det daværende Østerrike-Ungarn. Han vokste opp i Bukovina.[6] Reich tjenestegjorde som løytnant under første verdenskrig.[7] I 1921 trakk han seg formelt ut av det jødiske samfunnet i Wien og han anså seg ikke som jøde. Kulturelt identifiserte han seg som tysk, han vokste opp med tysk som morsmål, og inntil Anschluss ble han ansett som østerriker.[6] Han var ferdig utdannet lege i 1922, og samme året startet han privatpraksis i Wien som psykoanalytiker.

1920-tallet brøt han med Freud og dannet en egen retning innen psykoanalysen, kalt «karakteranalysen». I 1930-årene mente han i likhet med C.G. Jung at Freuds begrep om libidoenergi ikke bare var en seksuell, men en generell livsenergi.[trenger referanse] Fra 1939 kalte Reich energien «orgon», som han mente eksisterte i atmosfæren og i alt levende.[trenger referanse]

I 1930 flyttet Reich fra Østerrike til Tyskland, hvor han ble medlem av det tyske kommunistpartiet.

I 1933 kom Hitler til makten i Tyskland. Etter Nürnberglovene av 1935 ble Reich ikke ansett som fullverdig tysk borger, men som Staatsangehörig.[6]

Reich ga ut boken Fascismens massepsykologi som ble forbudt av nazistene.[trenger referanse] Han ble ekskludert fra både kommunistpartiet og den psykoanalytiske foreningen. Reich beskrev nazistene som anal-sadistiske.[8][9]

I Norge[rediger | rediger kilde]

Reich forlot Tyskland og oppholdt seg en tid i Danmark i 1933. Han han ble utvist fra Danmark etter å ha praktisert uten arbeidstillatelse og på grunn av kommunistisk bakgrunn. Reich forsøkte å etablere seg i Malmö og ble nektet oppholdstillatelse i Sverige.[10] Oktober 1934 flyttet Reich og Lindenberg til Oslo, hvor Harald K. Schjelderup, professor i psykologi ved Universitetet i Oslo, hadde invitert Reich til å forelese om karakteranalyse og vegetoterapi. De endte opp med å bli i fem år. I løpet av sin tid i Norge forsøkte Reich å basere sin orgasme-teori innen biologi og undersøke om Freuds metafor om libido faktisk var elektrisitet eller et kjemisk stoff, en diskusjon Freud hadde innledet i 1890-årene, men senere forlot. Reich hevdet at det å tenke seg orgasmen som ingenting annet enn mekanisk spenning og avslapning ikke kunne forklare hvorfor noen opplever glede og andre ikke. Han ville vite hvilket elementer som måtte være til stede i tillegg for at fornøyelsen kunne føles. Han utviklet instrumenter og fikk montert store antenner på universitetet i Oslo med ledninger som ledet ned til et eget rom hvor man kunne fylle opp menneskers «orgon»-nivå. Han mente kunne utnytte denne energien til å behandle sykdommer som for eksempel kreft.[trenger referanse]

Reich ble påvirket av arbeidet til den østerrikske internisten Friedrich Kraus, som i sin artikkel «Allgemeine und spezielle Pathologie der Person» (1926) argumenterte for at biosystemet var en relélignende brytermekanisme for elektrisk ladning og utladning. Reich skrev i et essayet «Der Orgasmus als Elektro-physiologische Entladung» at orgasmen er nettopp en slik bioelektrisk utladning og foreslo en «orgasmeformel».

Reich fikk mange tilhengere i Norge og for eksempel forfatteren Sigurd Hoel gikk i analyse hos Reich i to og et halvt år. Hoels kone Nic. Waal utdannet seg innenfor psykoanalyse. Arnulf Øverland, Lars Berg, Helge Krog, Erling Falk og Haakon Meyer ble påvirket av Reichs ideer.[10]

I 1935 kjøpte Reich en oscillograf og festet den til venner og studenter, som meldte seg frivillig til å røre og kysse hverandre mens Reich leste sporene. En av de frivillige var en ung Willy Brandt, den fremtidige kansleren i Tyskland. Brandts venn fra Lübeck Getrude Meyer (gift proforma Gertrude Gaasland) var Reichs sekretær i Norge.[9] Brandt var i eksil Norge for å organisere protester mot nazistene. Reich tok også målinger fra pasienter på et psykiatrisk sykehus nær Oslo, inkludert katatoniske pasienter, med tillatelse fra sykehusets direktør. Reich beskrev oscillografeksperimentene i 1937 i «Experimentelle Ergebnisse über die elektrische Funktion von Sexualität und Angst» (Eksperimentelle undersøkelser den elektriske funksjon i seksualitet og angst).

I 1937 fikk den norske patologen Leiv Kreyberg undersøke et av Reichs bionpreparater under et mikroskop. Kreyberg skrev at buljongen Reich hadde brukt som sitt kulturmedium var sterilt, men at bakteriene var vanlige stafylokokker. Han konkluderte med at Reichs kontrolltiltak for å forhindre infeksjon fra luftbårne bakterier ikke var så sikker som Reich trodde. Kreyberg beskyldte Reich for å være uvitende om grunnleggende bakteriologiske og anatomiske fakta, mens Reich anklaget Kreyberg for å ha unnlatt å gjenkjenne levende kreftceller under forstørrelse. Reich sendte en prøve av bakteriene til en norsk biolog, Theodor Thjøtta fra Oslo bakteriologiske institutt, som også la skylden på luftbåren infeksjon. Kreyberg og Thjøtta synspunkter ble publisert i Aftenposten 19. og 21. april 1938. Kreyberg påsto at Reich visste mindre om bakterier og anatomi enn en førsteårs medisinsk student. Da Reich ba om en detaljert kontrollundersøkelse, svarte Kreyberg at hans arbeid ikke fortjener det. I februar 1938 hadde Reichs visum gått ut. Flere norske forskere argumenterte mot en utvidelse, Kreyberg sa: «Hvis det er et spørsmål om å overlate Dr. Reich til Gestapo, så vil jeg motsette meg det, men hvis man kunne bli kvitt ham på en anstendig måte, ville det være best.» Forfatteren Sigurd Hoel spurte «Når ble det en grunn til deportasjon at man så i et mikroskop når man ikke var en utdannet biolog?» Reich fikk støtte fra utlandet, først fra antropologen Bronisław Malinowski, som i mars skrev til pressen i Norge at Reichs sosiologiske verk var «et tydelig og verdifullt bidrag til vitenskapen», og fra AS Neill, grunnlegger av Summerhill, en progressiv skole i England, som hevdet at «kampanjen mot Reich stort virker ignorant og usivilisert, mer som fascisme enn demokrati.»

Et kompromiss ble funnet. Reich fikk visumet sitt, men det ble utstedt et kongelig resolusjon som foreskrev at den som ville utøve psykoanalyse trengte en lisens, og det ble forstått at Reich ikke ville bli gitt en. Under hele saken kom Reich med bare én offentlig uttalelse, da han ba om en kommisjon for å gjenskape sine bion-eksperimenter.

Orgonskap.

Reich følte et visst press fra den norske regjeringen som han mente hadde fascistelementer. Etter et besøk i Frankrike ble Reich innkalt til Leif Konstad, leder for det sentrale passkontoret. Konstad insisterte på at Reich brukte sitt tyske pass der han ble identifisert som jøde via det påtvungne mellomnavnet Israel. Reich anså ikke seg selv som jøde. Reich klaget til Konstads overordnete, justisminister Trygve Lie. Annie Reich og døtrene reiste til New York i 1938.[6]

I Norge underviste han på psykologisk institutt, og arbeidet sammen med ledende norske psykiatere og psykologer. For å underbygge hypotesen om livsenergi forsket han på elektriske spenninger på huden på erogene soner, som en av de første innen elektrodermatologi.

Reich møtte i Norge Lev Trotskij som søkte politisk asyl og oppholdt seg i landet 1935-1936. De møttes i hemmelighet i april 1936. Reichs opphold i Norge var omstridt. I 1939 reiste han videre til USA på eget initiativ.[11][12][8] Gertrud Meyer (proforma gift Gaasland) reiste i mai 1939 i forveien til New York - hun hadde planer om å returnere til Norge noe krigen forhindret. Hun tok med seg Reichs møbler og laboratorieutstyr.[9][6]

I USA[rediger | rediger kilde]

I 1939 reiste han til USA og ankom New York i august få dager før utbruddet av andre verdenskrig.[13] Reich forlot Oslo 19. august 1939 med siste skipsavgang før krigsutbruddet.[6] Der fikk han en stilling ved The New School of Social Research i New York der han forsatte forskning på kreft.[7] Han fortsatte samtidig forskningen på orgon, og var særlig interessert i kreftproblemet. Dette førte til at praksisen hans i 1947 ble etterforsket.[trenger referanse] Fordi han ikke kunne påvise at orgon metodene kunne hjelpe kreftpasienter, fikk han forbud mot å fortsette med denne formen for terapi. Den gang identifiserte han seg som førsteamanuensis i medisinsk psykologi, direktør for Orgone-instituttet.

Bøkene hans ble beslaglagt og brent av FDA (Food and Drug Administration).[trenger referanse] Reich ble overvåket fra han slo seg ned i USA på grunn sin radikal bakgrunn og ble internert under andre verdenskrig mistenkt for å være kommunist. FBIs mappe om Reich er på 789 sider. Etter Sovjetunionens angrep på Finland ble Reich overbevist anti-stalinist.[13] Han ble arrestert, tiltalt og dømt til to års fengsel i 1955. Han døde av hjerteinfarkt i fengselet Lewisburg Federal Penitentiary, Union County, Pennsylvania, 18. november 1957.[14]

Reich hadde mange tilhengere i det psykoanalytiske miljøet i Norge. Norske Psykodynamiske psykologer utøvere av Psykodynamisk terapi har brukt mye av hans teorier. Blant de mest trofaste, norske tilhengerne var Nic Waal og Ola Raknes.[trenger referanse] Også sosiologen Erik Grønseth var fascinert av Reich, og hans bror Rolf Grønseth utviklet også sin egen retning innen vegetoterapi («eksistensiell vegetoterapi»).[trenger referanse]

Reich i populærkulturen[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Wilhelm-Reich, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000026501, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0054738[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c d e f Bennett, Philip W.; Peglau, Andreas (2014). «The Nazi Denaturalization of German Emigrants: The Case of Wilhelm Reich». German Studies Review. 1. 37: 41–60. ISSN 0149-7952. Besøkt 4. desember 2022. 
  7. ^ a b «Pennsylvania Center for the Book». pabook.libraries.psu.edu. Besøkt 15. november 2022. 
  8. ^ a b Klassekampen, 12. november 2022.
  9. ^ a b c Brandt, Willy (1983). Frihet til venstre: erindringer 1930-1950. Oslo: Cappelen. ISBN 8202090687. 
  10. ^ a b Alnæs, Randolf (1996). Psykoanalyse: mellom psykiatri og psykologi. Kristiansand: Høyskoleforl. ISBN 8276340407. 
  11. ^ Bennett, Philip W.; Peglau, Andreas (2014). «The Nazi Denaturalization of German Emigrants: The Case of Wilhelm Reich». German Studies Review. 1. 37: 41–60. ISSN 0149-7952. Besøkt 4. desember 2022. 
  12. ^ Longum, Leif (1986). Drømmen om det frie menneske: norsk kulturradikalisme og mellomkrigstidens radikale trekløver: Hoel-Krog-Øverland. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 8200182746. 
  13. ^ a b Turner, Christopher (8. juli 2011). «Wilhelm Reich: the man who invented free love». the Guardian (engelsk). Besøkt 15. november 2022. 
  14. ^ «Milestones, Nov. 18, 1957». Time (engelsk). 18. november 1957. ISSN 0040-781X. Besøkt 15. november 2022. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]