Alan Turing

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Crystal Clear app lists.pngUoversatt: Denne artikkelen er ikke fullstendig oversatt til norsk. En oversettelse fordrer god kjennskap til den faglige terminologien.
Alan Turing
Alan Turing Aged 16.jpg
Alan Turing i 1927.
Født 23. juni 1912
Maida Vale, London, England
Død 7. juni 1954 (41 år)
Wilmslow, Cheshire, England
Far Q20895930
Mor Q20895935
Statsborger Storbritannia
Religion ateisme
Medlem av Royal Society
Utmerkelse Fellow of the Royal Society, offiser av Den britiske imperieordenen
Alma mater Sherborne School
King's College, Cambridge
Princeton University
Bopel Wilmslow, Cheshire, England
Institusjoner University of Manchester
Government Code and Cypher School
National Physical Laboratory
University of Cambridge
Fagfelt Matematikk, kryptoanalyse, informatikk, biologi
Akademisk veileder Alonzo Church[1]
Doktorgrads-
studenter
Robin Gandy[1]
Kjent for Kryptoanalyse av Enigma, turingmaskin, turingtest

Alan Mathison Turing (født 23. juni 1912, død 7. juni 1954) var en britisk matematiker, logiker, kryptoanalytiker, filosof, pionér innen informatikk, matematisk biolog og langdistanseløper. Han har gitt vesentlige bidrag innen informatikk og la grunnlaget for en formalisering av konseptet algoritme og databehandling med begrepet turingmaskin, som er en modell for en generell datamaskin.[2] [3] [4] Turing regnes som grunnlegger av teoretisk datateknologi og kunstig intelligens.[5]

Under andre verdenskrig arbeidet Turing ved Government Communications Headquarters ved Bletchley Park, det britiske senteret for kryptoanalyse. I en periode var han sjef for Hut 8, enheten som hadde som oppgave å knekke den tyske marinekrypteringen. Han foreslo en rekke teknikker for å knekke tysk kryptering. Blant annet foreslo han vesentlige forbedringer av dekodingsmaskinen «bomba kryptologiczna», som ble oppfunnet i Polen allerede før krigen. Med denne kunne polakkene hurtigere lete etter nøkler til den tyske kodemaskinen Enigma slik denne ble brukt før juni 1940.

Turings løsning var å konstruere en mer generell elektromekanisk maskin som raskere kunne finne kodenøkler for enigmameldinger. Turing bidro med den største enkeltinnsatsen som førte til de alliertes seier over Nazi-Tyskland, sa Winston Churchill.[6]

Arbeidet med å knekke krypterte meldinger bidro til de alliertes seier i en rekke avgjørende kamper. Det er blitt antydet at arbeidet som Turing ledet ved Blechtley Park kan ha forkortet krigen i Europa med to til fire år. [7]

Etter krigen arbeidet Turing ved National Physical Laboratory, hvor han utformet ACE, et av de første eksemplene på en programvarestyrt datamaskin. I 1948 begynte han ved Max Newman's Computing Laboratory ved Universitetet i Manchester, hvor han deltok I utviklingen av Manchester computers.[8] Turing begynte også å interessere seg for matematisk biologi. Han skrev en artikkel om det kjemiske grunnlaget for morfogenese og forutså oscillerende kjemiske reaksjoner.

I 1952 var homofili fremdeles straffbart i Storbritannia, og Turing ble anklaget for brudd på homofililovgivningen. Han måtte akseptere behandling med østrogeninjeksjoner (kjemisk kastrasjon) som et alternativ til fengsling. Turing døde av blåsyreforgiftning i 1954, 16 dager før sin 42-årsdag. En undersøkelse konkluderte med at han hadde begått selvmord. Hans mor og professor Jack Copeland mente at det kunne dreie seg om et uhell.[9]

I 2009 brakte Storbritannias statsminister Gordon Brown en offentlig unnskyldning på vegne av den britiske stat for «den forferdelige måten han ble behandlet på». Dronning Elizabeth innvilget posthum benådning i 2013.[10][11][12]

Tidlig liv og familie[rediger | rediger kilde]

Turing ble født i Paddington i London, mens hans far Julius Mathison Turing (1873–1947) hadde fri fra sin tjeneste ved den britiske sivilforvaltningen i India.[13][14]

Turings far var sønn av en prest fra en skotsk kjøpmannsfamilie. Turings mor, Ethel Sara (født Stoney,1881-1976), var datter av Edward Waller Stoney, sjefingeniør i Madras og Southern Mahratta Railway. Stoneyfamilien var en protestantisk, anglo-irsk landadelsfamilie fra grevskapet Tipparary og grevskapet Longford, mens Ethel selv hadde tilbrakt mye av sin barndom i County Clare.[15] Farens arbeid ved ICS bragte familien til britisk India, hvor Turings bestefar var general i den bengalske hæren. Imidlertid ønsket foreldrene at barna skulle vokse opp i England og flyttet derfor til Maida Vale.[16]

Turing hadde en eldre bror, og i foreldrenes fravær bodde brødrene hos et pensjonert ektepar. I Hastings bodde familien i Baston Lodge, Upper Maze Hill, St Leonards-on-Sea. Huset er merket med en minnetavle.[17]

Allerede som barn hadde Turing usedvanlige evner.[18]

Hans foreldre kjøpte et hus i Guildford i 1927 og Turing bodde der i skoleferiene. Her finner en også en blå plakett.[19]

Utdanning[rediger | rediger kilde]

I en alder av seks år skrev foreldrene Turing inn ved St. Michaels skole i 20 Charles Road, St. Leonards-on-Sea. Dette var en «dagskole» med daglig fremmøte, som i Norge. Turings rektor innså tidlig hans usedvanlige evner, slik også mange av hans senere lærere gjorde. I 1926 begynte han på Sherborne School i Sherborne i Dorset. Hans første skoledag falt sammen med generalstreiken i Storbritannia i 1926. All kollektivtrafikk stoppet opp på grunn av streiken. Turing var imidlertid så fast bestemt på å komme i gang på skolen at han syklet de 97 kilometerne fra Southampton til Sherborne. Underveis overnattet han på en kro.[20]

King's College, Cambridge Datarommet er oppkalt etter Turing som ble student her i 1931 og opptatt som fellow i 1935

Turings interesse for matematikk og vitenskap ble ikke anerkjent av mange av lærerne ved Sherborne. Deres oppfatning av dannelse la nemlig mer vekt på de klassiske fag. Rektor skrev til hans foreldre at «Jeg håper han ikke vil falle mellom to stoler. Hvis han skal forsette i den offentlige skole, må han i større grad sikte mot det dannede. Dersom han utelukkende skal bli en vitenskapelig spesialist, kaster han bort tiden ved en offentlig skole».[21]

Til tross for dette forsatte Turing å vise fremragende evner innen de fagene han elsket. Allerede i 1927 løste han avanserte problemer selv uten å ha hatt timer i elementær matematisk analyse. Bare 16 år gammel begynte Turing i 1928 å studere Albert Einsteins publikasjoner. Ikke bare forsto han Einsteins tanker, men utledet også Einsteins tvil om Newtons bevegelseslover ut fra en tekst som ikke eksplisitt uttrykte en slik tvil.[22]

Ved Sherborne utviklet han også et viktig vennskap med en annen elev, Christopher Morcom. Han gav Turing mye inspirasjon i sine senere bestrebelser, men vennskapet ble av kort varighet. Morcom døde allerede i februar 1930 på grunn av komplikasjoner ved Bovin tuberkulose etter å ha drukket infisert kumelk få år tidligere.[23][24] Dette rokket slik ved Turings kristne tro at han ble ateist. Han mente at alle fenomener, herunder også aktiviteten i den menneskelige hjerne, måtte være materialistisk betinget,[25] samtidig som han mente at sjelens ånd levde videre.[26]

Universitet og arbeider innen datateknologi[rediger | rediger kilde]

Etter tiden ved Sherborne studerte Turing fra 1931 til 1934 ved King's College, Cambridge hvor han oppnådde fremragende resultater i matematikk. Allerede som 22-åring ble han i 1935 innvalgt som fellow ved King's Collage på bakgrunn av en avhandling der han beviste sentralgrenseteoremet,[27]. Dette på tross av at han hadde oversett at dette allerede hadde blitt bevist i 1922 av Jarl Waldemar Lindeberg.[28]

Alan Turing minnestatue i Sackville Park, Manchester

I 1928 hadde den tyske matematikeren David Hilbert skapt oppmerksomhet om Entscheidungsproblemet (beslutningsproblemet). I sin store artikkel «Om beregnbare tall og deres anvendelse på Beslutningsproblemet» (Innlevert 28. mai 1936 og antatt 12. november),[29] reformulerte Turing resultatene til Kurt Gödel fra 1931. Han erstattet Gödels aritmetikkbaserte formalspråk med formelle og enkle hypotetiske innretninger som senere ble omtalt som Turingmaskiner. Turing beviste at det ville finnes en slik maskin som kunne utføre enhver tenkbar matematisk beregning dersom den kunne beskrives i en algoritme. Han fortsatte med å bevise at det ikke finnes noen løsning på beslutningsproblemet ved først å vise at stopp-problemet for Turingmaskiner ikke kan avgjøres: eller at det ikke er mulig å sette opp en algoritme som kan avgjøre om en Turingmaskin vil stoppe.

Turings bevis kom kort tid etter et tilsvarende bevis fremsatt av Alonzo Church [30] basert på lambda calculus. Turing hadde ikke vært klar over arbeidene til Church.[31] Turings tilnærming til problemet er vesentlig mer tilgjengelig og intuitivt enn Church sin fremstilling. Den var også nyskapende i sin fremstilling av en 'universell maskin', nå omtalt som en Universell Turingmaskin, en maskin som kan beregne alt som kan beregnes. Von Neumann har erkjent det grunnleggende prinsipp for for moderne datamaskiner er basert på denne artikkelen.[32] Turingmaskiner er frem til i dag et sentralt tema innen informatikkstudiet.

I perioden fra september 1936 til juli 1938 studerte Turing under Church ved Princeton University. I tillegg til rene studier innen matematikk studerte han kryptologi. Videre bygget han tre av de fire trinnene i en elektormekanisk, binær multiplikator.[33] I juni 1938 fikk han sin PhD fra Princeton.[34] Hans avhandling; Systems of Logic Based on Ordinals,[35][36] Turing returnerte til Cambridge og deltok i Ludwig Wittgensteins forelesninger i 1939 om grunnlaget for matematikken.[37] Utrolig nok har det vært mulig å gjenskape disse forelesningene ordrett ut fra Turing og de andre studentenes notater.[38] Turing begynte på denne tiden å arbeide deltid for Government Code and Cypher School (GC&CS).

Kryptoanalyse[rediger | rediger kilde]

To hytter i stallgården i Bletchley Park. Turing arbeidet her i 1939 og 1940 før han flyttet over til Hut 8.

Under annen verdenskrig var Turing en ledende bidragsyder i den daglige knekkingen av tysk chiffer ved Bletchley Park. Historikeren Asa Briggs, som var kodeknekker under krigen, har uttalt: «En trengte eksepsjonelle talenter, nærmest et geni ved Blechtley og Turing var det geniet.» [39]

Helt siden september 1938 hadde Turing arbeidet deltid for GC&CS, det britiske senteret for kodeknekking. Han konsentrerte seg om kryptoanalyse av Enigma sammen med Dilly Knox, en senior kodeknekker ved GC&CS.[40] Kort tid etter julimøtet i 1939 i Warsawa der Polish Cipher Bureau hadde overført detaljene om ledingsføringen i Enigmas valser og den polske dekrypteringsmetoden, startet Turing og Knox arbeidet med å finne en mindre sårbar tilnærming til problemet.[41] Den polske metoden for kodeknekking baserte seg på en uheldig prosedyre som tyskerne når som helst kunne velge å endre. Dette skjedde i mai 1940. Fra da av var den polske tilnærmingen verdiløs og Blechltley ikke lenger i stand til å knekke tysk chiffer. Turing metode var mer generell og basert på forventede klartekstbrokker som fikk navnet cribs. Til dette formålet utarbeidet Turing den formelle beskrivelsen av en elektromekanisk maskin the Bombe, som i stort tempo kunne gjennomsøke store mengder av mulige dechifreringsnøkler. The bombe var basert på de samme ideene som den polske Bomba, men var basert på cribs, ikke de tyske prosedyresvakhetene.[42]

Allerede 4. september 1939, dagen etter at Storbritannia erklærte krig mot Tyskland etter innmarsjen i Polen, meldte Turing seg ved Blechtley Park, hovedsetet for GC&CS under krigen.[43] Spesifikasjonen av the bomb var hans første store bidrag til kryptoanalyse under krigen. Videre utledet han: detaljer ved prosedyrene som ble benyttet av den tyske marine, statistiske metoder for bedre utnyttelse av the bombe, senere kjent under navnet Banburismus, arbeider rundt kam-settingen på Lorenz SZ 40/42 ("Tunny") omtalt som Turingery og mot slutten av krigen deltok han ved Hanslope Park i utviklingen av kryptert talesamband under kodenavnet Delilah.

Han utviklet statistiske metoder i kodeknekkingsprosessen og kom med innovative bidrag til emnet. Dette tok han opp i to artikler: Rapport om bruken av sannsynlighet innen kryptografi[44] og Artikkel om statistikk for repetisjoner,[45] Disse notatene var av slik viktighet for GC&CS og etterkommeren GCHQ, at de ikke ble videreformidlet til UK National Archives før i april 2012, kort tid før hundreårdagen for hans fødsel. En GCHQ matematiker uttale at det faktum at innholdet hadde vært begrenset i mer enn 70 år viste hvor stor betydning det ble tillagt.[46]

Ved Blechtley ble Turing oppfattet som noe eksentrisk. Blant kollegene ble han ofte omtalt som «proffen», og hans notater om Enigma ble omtalt som «proffens bok» («The Prof's Book x).[47] Han var en dyktig langdistanseløper, og mens han arbeidet ved Blechtley hendte det at han løp de 40 miles (64 km) til London for å delta i viktige møter,[48] og han var i verdensklasse innen maraton.[49] [50] Turing forsøkte å kvalifisere seg til det britiske olympialaget i 1948, men ble hindret av en skade. Hans maraton-testløp var bare elleve sekunder dårligere enn tiden til sølvmedaljevinneren Thomas Richards' tid på to timer og 35 minutter. Han var den beste løperen i Athletic Club.[51] [52][53]

I 1945 ble Turing tilkjent OBE av kong George VI for sin krigsinnsats. Informasjonen om hans arbeid forble imidlertid hemmelig i mange år.[54]

Turing–Welchman bombe[rediger | rediger kilde]

Bare noen uker etter at Turing ankom Blechtley Park,[43] hadde han skrevet spesifikasjonene for en elektromagnetisk maskin, «the Bombe», som fungerte bedre enn den polske bomba kryptologiczna som den hentet sitt navn fra. Senere bidro matematikeren Gordon Welchman med ytterligere forbedringer. The bombe ble et av de viktigste verktøyene for å finne dekyrpteringen av Enigma-krypterte meldinger. En enkel maskin hadde en funksjon som tilsvarte 36 Enigmamaskiner og kunne gjennomløpe alternative nøkler i høyt tempo.

Sitat Turings viktigste bidrag, tror jeg, var deler av konstruksjonen av the Bombe, kryptoanalysemaskinen. Han hadde ideen til et teorem innen logikk som for et uøvet høre kan høres absurd: nemlig, at fra en selvmotsigelse kan du utlede «alt». Sitat
– Jack Good

[55]

En komplett og fungerende kopi av en bombe ved National Codes Centre at Bletchley Park

Bomben gjennomsøkte i høy hastighet en aktuell nøkkel brukt i en aktuell Enigma-melding. Dvs valserekkefølge, valseinnstillinger og innstillinger i pluggbrettet. Dette ut fra en et antatt tekstfragment i klartekst, en crib. For hver mulig innstilling av valsene (som var av størrelsesorden 1019 tilstander for standard Enigma og 1022 for marineversjonen M4) foretok the bombe en sjekk basert på den aktuelle crib. Dersom maskinen oppdaget en selvmotsigelse, kunne dette forslaget til nøkkel straks forskastes og en kunne gå over til neste forslag. De fleste nøkkelforslag ville raskt føre til en selvmotsigelse, bare noen få slapp gjennom bomben som mulige og måtte sjekkes i detalj. På denne måten økte hastigheten på kodeknekkingen dramatisk. Den første bomben ble satt i drift 18. mars 1940.[56]

Mot slutten av 1941 var Turing og hans kolleger, Gordon Welchman, Hugh Alexander og Stuart Milner-Barry ytterst frustrerte. Basert på polakkenes ypperlige grunnarbeide hadde de satt opp et meget effektivt system for å dekryptere Enigma-meldinger. Imidlertid hadde de lite folk og bare noen få bomber, så det var ikke mulig å dekryptere alle meldingene. I løpet av sommeren 1940 hadde de hatt stor suksess og de allierte tapene hadde falt til under 100.000 tonn per måned. Likevel var forsyningen til England ytterst utsatt. De trengte vesentlig mer ressurser for å kunne ligge i forkant av tyskernes justeringer av systemer og prosedyrer. Tjenestevei hadde de forsøkt å få flere folk og midler til flere bomber, men kom ingen vei. Til slutt brøt de all etikette og den 28. oktober skrev de direkte til Churchill om sine frustrasjoner. De sammnenlignet de beskjedene midlene de ba om mot de enorme bevilgningene til menn og utstyr som kom de militære styrkene til del.[57]

Reultatet var ytterst effektivt; Churchill skrev et memo til General Ismay: "YTTERSTE VIKTIGHET. Sørg for at de får alt de trenger. Dette har førsteprioritet og rapporter til meg når dette er bragt i orden." Den 18. november kunne sjefen for secret service meddele at alle alle nødvendige skritt var truffet.[58] Mot slutten av krigen var mer enn to hundre bomber i bruk.[59]

Hut 8 og marine-Enigma[rediger | rediger kilde]

Turing bestemte seg for å se på de særlige utfordringene med marineversjonen av Enigma, M4 "fordi ingen andre gjorde noe med dette og jeg kunne ha det for meg selv."[60] I desember 1939 hadde Turing funne ut av det vesentligste ved indikatorsettingene som var mer komplekse enn de prossedyrene som ble benyttet av nettverk.[60] [61] Samtidig fikk han ideen til det som senere ble omtalt som Banburismus, en statistisk teknikk som senere ble kalt sekvensanalyse av Abraham Wald. Han var imidlertid ikke sikker på om dette ville ha noe for seg.[60] Til dette formålet oppfant han et veiet mål, ban, på sannsynligheten for en løsning. Banburismus kunne utelukke enkelte sekvenser fra Enigmas valser, noe som bidro til en vesentlig reduksjon av tiden en trengte på tester i en bombe.

Statue utført av Stephen Kettle ved Bletchley Park, avduket av den amerikanske filantropen Sidney Frank.[62]

I 1941 fridde Turing til en medarbeider i Hut 8, Joan Clarke, som også var matematiker og kryptoanalytiker, men deres forhold varte kun kort tid. Turing erkjente sin homoseksualitet til sin forlovede som hevdes ikke å legge avgjørende vekt på dette, men Turing kom til at han ikke kunne inngå noe ekteskap.[63]

I november 1942 reiste Turing til USA og innledet samarbeide med kryptoanalytikere ved US Navy Washington hvor de videreutviklet bombekonstruksjonen. Han besøkte deres Computing Machine Laboratory i Dayton, Ohio. Han var imidlertid ikke udelt begeistret for den amerikanske versjonen av bomben. Amerikanerne hadde imidlertid store ambisjoner, de ville bygge 336 bomber.

Han returnerte til Blechtely i mars 1943. I hans fravær hadde Hugh Alexander overtatt som leder for Hut 8. Egentlig hadde Alexander vært leder i lengre tid idet Turing hadde mistet noe av interessen for det daglige arbeidet. Ved sin retur ble Turing dermed en konsulent for kryproanalyse.

Alexander skrev følgende om Turings bidrag:

Det er ingen tvil hos noen at Turings arbeider var av den viktigste faktor for Hus 8 sin suksess. I den første tiden var han den eneste kryptoanalytiker som hadde tro på at problemet kunne løses. Ikke bare var han ansvarlig for de viktigste teoretiske arbeidene ved Hut 8, men han delte også æren for oppfinnelsen av the Bombe med Welchman og Keen. Det er alltid vanskelig å hevde at noen er uerstattelig, men om noen ved Hut 8 var det, så var det Turing. Pionerenes arbeider blir ofte undervurdert nå erfaring og rutine senere gjør dette enklere. Mange av oss ved Hut 8 føler at virkningen av Turings bidrag aldri ble fullt ut forstått av andre.[64]

Turingery[rediger | rediger kilde]

I juli 1942 utviklet Turing en teknikk som ble kalt Turingery (eller spøkefullt som Turingering). [65] Dette var for bruk mot en annen tysk kryptering, Lorenz-chiffer eller Geheimschreiber. Dette var et rotorbasert tilleggsutstyr til fjernskrivere med kodenavn Tunny at Bletchley Park. Turingery var en metode for å kunne finne settingen av rotorene.[66] Han introduserte også Tommy Flowers for Tunnyteamet. Under veiledning av Max Newman bygget han Colossus, verdens første programmerbare elektriske computer. Denne erstattet en tidligere og mye enklere maskin, (Heath Robinson). Colossus arbeidet med slik hastighet at statistiske dekrypteringsmetoder kunne anvendes.[67] Enkelte har feilaktig vært av den oppfatning at Turing var en vesentlig bidragsyder i konstruksjonen av Colossus. det er ikke riktig,[68] men Turingery og de statisktiske tilnærmingene i Banburismus passet godt inn i tankene rundt kryptoanalyse av Lorenz chiffer.[69][70]

Innretning for sikker overføring av tale (Delilah)[rediger | rediger kilde]

Etter å ha arbeidet en tid ved Bell Labs i USA,[71] valgte Turing å arbeide videre med ideen om å kunne kryptere tale i telefonsystemer. Mot slutten av krigen gikk han over til å arbeide ved Secret Service's Radio Security Service (senere HMGCC) i Hanslope Park.

I samarbeide med ingeniøren Donald Bayley videreutviklet han sine kunnskaper innen elektronikk. Sammen konstruerte og bygde de en portable kryperingsmaskin for tale med kodenavnet Delilah.[72] Den var tenkt for flere anvendelser, men manglet egenskaper for langdistanse radiotelefoni. Uansett, Delilah kom for sent til å ha noen betydning under krigen. Utstyret fungerte tilfedsstillende og Turing demonstrerte det med å kryptere og dekryptere en en av Churchills taler for offentlige tjenestemenn, ble ikke utstyret akseptert for innsats.[73]

Turing samarbeidet også med Bell Labs med utviklingen av SIGSALY, et sikkert talesystem som ble tatt i bruk mot slutten av krigen.

Tidlige datamaskiner og Turingtesten[rediger | rediger kilde]

Fra 1945 til 1947, bodde Turing i Hampton, London[74] mens han arbeidet med konstruksjonen av ACE (Automatic computing engine/Automatisk databehandlingsmaskin) ved National Physical Laboratory (NPL). Den 19. februar 1947 fremla han en artikkel som er den første artikkel som omhandler en programstyrt datamaskin.[75]. von Neumanns ufullstenige artikkel: Første utkast til en artikkel om EDVAC var presentert tidligere enn Turings, men den var mindre detaljert og i følge lederen for NPLs matematikkdivisjon, John R. Womersley, inneholdt voon Neumanns artikkel flere ideer som stammer fra dr. Turing.[76]

Selv om ACE var en gjennomførbar konstruksjon ble arbeidet sterkt forsinket på grunn av sikkerhetsbegrensingene som heftet ved mye av arbeidet som var utført ved Blechtely. En desillusjonert Turing vendte tilbake til et sabbatår ved Cambridge. Her gennomførte han et banebrytende arbeide med Intelligente maskiner, men dette ble ikke publisert i hans levetid.[77] Mens han var ved Cambrige ble en første versjon, Pilot ACE bygget i hans fravær. Den kjørte sitt første dataprogram den 10. mai 1950. Noen komplett versjon av Turings ACE er aldri bygget, men mange maskiner er basert på disse ideene, som for eksempel, den britiske English Electric DEUCE og amerikanernes Bendix G-15.

I sine erindringer, publisert av Genscher, Düsseldorf (1997), har den tyske pioneren innen informatikk, Heinz Billing ved Max-Planck-Institut für Physik uttalt at det var et møte mellom Alan Turing og Konrad Zuse.[78] Det skjedde i Göttingen i 1947 og hadde form at av et kollokvium mellom Womersley, Turing og Porter fra England og en del tyske forskere som Zuse, Walther og Billing. Dette er mer omtalt av Herbert Bruderer, Konrad Zuse und die Schweiz.

I 1948 ble han utnevnt til Reader ved matematikkavdelinge ved University of Manchester. I 1949 ble han visedirektør ved databehandlingslaboratoriet der hvor han arbeidet med stored-program datamaskiner, Manchester Mark 1. I tillegg arbeidet han med mer abstakte arbeider innen matematikk,[79] og med "Computing machinery and intelligence". Turing hadde tilnærminger til bregrepet kunstig intelligens og foreslo et eksperiment som senere er omtalt som Turingtesten. Dette er et forsøk på å definere en standard for når en maskin kan omtales som "intelligent". Ideen var at en maskin kunne antas å "tenke" når et menneske i skriftlig kommunikasjon med "objektet" ikke kunne avklare om "objektet" var en maskin eller et menneske.[80] I sin artikkel forelsår Turing at en i stedet for å lage et program som simulerer en voksen person, skulle en heller lage et enklere program som emulerer tankene til et barn. Deretter skulle en la "barnet" gjennomgå en form for utdannelse. En omvendt form for Turingtest, CAPTCHA, er mye brukt på Internet for å avklare om en kommuniserer med et menneske eller en datamaskin. I 1948 begynte Turing å skrive et program for sjakk sammen med en yngre kollega, D. G. Champernowne. I 1950 var det ferdig på papiret og fikk navnet Turbochamp.[81] I 1952 forsøkte han å få det implementert på en Ferranti Mark 1 maskin, men den var ikke tilstrekkelig kraftig til å kunne utføre programmet. I stedet gjennomførte de et parti der Turing selv utførte instruksjonene manuelt med en frist en halv time per trekk. Partiet ble nedskrevet.[82]. Turings program spilte mot Turings kollega, Alick Glennie og tapte. Det sies at programmet spilte og vant, mot Champernownes kone.

Turingtesten var et betydelig, provoserenden og vedvarende bidrag i debatten om kunstig intelligens som fortsatt varer ved etter mer enn et halvt århundre. [83]

Han fant også opp LU faktorisering i 1948, en metode som i dag benyttes til å løse matriseligninger.[84]

Mønsterdannelse og matematisk biologi[rediger | rediger kilde]

Fra 1952 og frem til sin død i 1954 arbeidet Turing innen matematisk biologi, spesielt innen morfogenese. Han presenterte en artikkel med tittelen The Chemical Basis of Morphogenesis i 1952 hvor han fremsatte sin hypotese om mønsterdannelse.[85][86] Hans teorier ble først bevist gjennom praktiske forsøk mer enn 60 år etter hans død.[87]

Hans hovedinteresse innen dette feltet ble å øke forståelsen av Fibonacci bladstilling, og eksistensen av Fibonaccitall i platntenes struktur.[88] Han benyttet reaktionsdiffusionsligninger som er sentrale innen feltet mønsterdannelse. Videre arbeider forble upublisert frem til 1992 da A.M. Turings samlede verker kom ut. Hans arbeider ansees som banebrytenede innen feltet.[89] Removal of Hox genes causes an increased number of digits (up to 14) in mice, demonstrating a Turing-type mechanism in the development of the hand.[90]

Dømt for uanstenighet[rediger | rediger kilde]

I 1952 inngikk Turing i en alder av 39 et forhold til Arnold Murray, en 19 år gammel arbeidsløs mann. Turing hadde møtt Murray tilfeldig like før jul utenfor Regal kino i Oxford Road, i Manchester og inviterte ham hjem på lunch. Den 23. januar året etter skjedde et innbrudd i Turings hjem. Murray fortalte til Turing at innbruddet var utført av en av Murrays bekjente og Turing anmeldte hendelsen til politiet. I løpet av etterforskingnen innrømmet Turing et seksuelt forhold til Murray. Aktiv homoseksualitet var ulovlig i Storbritannia på den tiden, [91] og begge ble anklaget for usømmelighet. De innledende høringene skjedde mot slutten av februar 1954 hvor Turings advokat «reserved his defence», og utsatte videre kommentarer til saken.

Senere, etter råd fra sin bror og andre advokater valgte Turing å erklære seg skyldig til tross for at han ikke følte noen anger eller skyld for å ha gjort noe galt.[92]

Saken Regina v. Turing and Murray, kom opp til doms den 31. mars 1952,[93] og Turing ble dømt og fikk valget mellom fengsling eller betinget om han sa seg villig til å få en hormonbehandling. Denne skulle redusere hans libido. Han valgte behandling og gjennom et helt år fikk han injeksjoner med dietylstilbestrol, et syntetisk østrogen. Dette var en form for kjemisk kastrering. Turing ble impotent og utviklet gynekomasti (kvinnelige bryster)[94] Dette som et synlig bevis på Turings eget utsagn: "No doubt I shall emerge from it all a different man, but quite who I've not found out".[95][96] Murray ble prøveløslatt.[97]

Dommen førte til at Turing mistet sin sikkerhetsklarering og ble utestengt som kryptologisk konsulent for Government Communications Headquarters (GCHQ), det britiske signaletterretningskontoret som utviklet som en etterkommer etter GC&CS i 1946. Sin akademiske stilling fikk han beholde. Til USA ble han nektet adgang, men andre europiske land satt ikke tilsvarende restriksjoner selv om omstendighetene av enkelte ble ansett som en sikkerhetsrisiko. På den tiden var det stor bekymring for at en slik legning kunne være et sosialt angrepspunkt for sovjetiske agenter.[98] på grunn av avsløringene av Cambridge Five, Guy Burgess og Donald Maclean som KGB dobbelagenter. Turing ble aldri anklaget for spionsje, men som alle andre som hadde arbeidet ved Blechtely park var han bundet av Official Secrets Act og kunne ikke omtale hva han hadde bidratt med under krigen. [99]

Død[rediger | rediger kilde]

Turing døde den 7. juni 1954 og ble funnet den påfølgende dag av sin hushjelp. En undersøkelse konkluderte med at han døde av en cyanidforgiftning. Ved siden av liket ble det funnet et halvspist eple. Dette ble ikke undersøkt, men en antok at dette var måten som var benyttet for å innta en dødelig dose. Det ble konkluderte med at han hadde begått selvmord. Han ble kremert ved Woking Crematorium den 12 juni 1954.[100] Turings aske ble spredt der, på samme måte som sin far.

Professor Jack Copeland stiller seg noe tvilende til konklusjonen om selvmord og foreslår en alternativ forklaring. Turing hadde satt opp et apparat for gullplettering der han benyttet kaliumcyanid til å løse opp gull. Copeland mener at det en fant ved obduksjonen kunne være mer i overensstemmelse med innhalering enn at Turing hadde spist giften. Turing hadde som vane å spise et eple før han la seg, og det var ikke sjeldent at en fant halvspiste epler etter ham.[101] I tillegg hadde Turing akseptert sin dom og behandling med godt mot. Han hadde ikke vist tegn på depresjon før hendelsen, tvert imot hadde han satt opp en liste over gjøremål som skulle iverksettes etter den helgen.[101] Hans mor mente at inntaket av cyanid kunne skyldes et uhell på grunn av hans tilfeldige omgang med laboratoriemateriell.[102] Biografen Andrew Hodges mener at Turing kan ha arranget det hele for at hans mor skulle kunne finne en plausibe avvisning av at han begikk selvmord.[103]

Biografene Andrew Hodges og David Leavitt har foreslått at Turing gjenskapte en scene fra Walt Disneyfilmen Snehvit og de syv dvergene, hans favoritteventyr. Leavitt har uttalt at "han hadde en spesiell forkjærlighet for scenen der den den slemme dronningen senker et eple i det giftige brygget".[104]

Anerkjennelse og hyllest[rediger | rediger kilde]

En blå plakett på Turings hjem i Wilmslow, Cheshire

I en biografi som ble utgitt av Royal Society kort tid etter Turings død men hans arbeider under krigen fortsatt av underlagt begrensninger etter Official Secrets Act, slår fast:

Tre bemerkelsesverdige artikler ble skrevet før krigen om tre matematiske emner. Disse viser kvaliteten på det arbeidet som kunne ha blitt utført om han hadde bestemt seg for å arbeide med noen av de viktige problemstillingene på den tiden. For sitt arbeide for Foreign Office (utenlandskontoret) fikk han utmerkelsen OBE.[2]

Siden 1966 er Turing-prisen blitt tildelt årlig av Association for Computing Machinery (ACM) for tekniske eller teoretiske bidrag til informatikernes fellesskap. Den er ansett for å være informatikernes høysete utmerkelse, på nivå med Nobelprisen.[105]

Breaking the Code er et teaterstykke fra 1986 av Hugh Whitemore om Alan Turing. Stykket gikk på London's West End fra begynnelsen av november 1986 og på Broadway fra 15 november 1987 til 10 april 1988. Det var også en BBC produksjon, videresendt på det amerikanske PBS. I alle disse oppførelsene ble Turing spilt av Derek Jacobi. Brodwayoppsetningen ble nominert til tre Tony Awards og to Drama Desk Awards.

Den 23. juni 1998, 86 år etter Turings fødsel, avdekket biografen Andrew Hodges, en offisiell blå plakett på hans fødested og barndomshjem i Warrington Crescent, London, enere Colonnade Hotel.[106][107]

For å markere 50-årsdagen for hans død ble det avduket en plakett den 7. juni 2004 på hans tidligere hjem i Hollymeade, in Wilmslow, Cheshire.[108]

Den 13. mars 2000 utgav Saint Vincent and the Grenadines et sett med frimerker for å minnes de fremste prestasjonene i det tyvende århundre. Et av disse gjengir et portrett av Turing med en bakgrunn av 0 og 1 med bildeteksten: "1937: Alan Turings teori om digital databehandling". Den 1. april 2003 ble Turings arbeider ved Blechteley Park oppført på listen over IEEE milepeler.[109]

Den 28. oktober 2004 ble det avduket en skulptur ved University of Surrey i Guildford, utført av John W. Mills til minne om 50-årsdagen forTurings død. Det viser ham mens han krysser campus med en bunke bøker.[110] In 2006, Boston Pride named Turing their Honorary Grand Marshal.[111]

Turing var en av fire matematikere som ble nærmere ettergått i en BBC-dokumentar i 2008 med tittelen Dangerous Knowledge (farlig kunnskap).[112] Princeton Alumni Weekly omtalte Turing som den nest mest betydelige alumus i Princeton Universitys historie etter president James Madison. En 1,5 tonn tung statue i full størrelse av Turing ble avduket den 19. juni 2007 ved Blechtely Park, laget av ca en halv million biter av walisisk skifer. Statuen er uført av Stephen Kettle på oppdrag av den amerikanske milliardæren Sidney Frank.[113]

Statue i Alan Turing minnested i Sackvill Park

.

Turing er æret på flere vis i Manchester, byen der han arbeidet mot slutten av sitt liv. I 1994 ble en del av A6010 gitt navnet "Alan Turing Way" sammen med en bro på strkeningen som kalles Alan Turing Bridge. En statue ov Turing ble avduket i Manchester i Sackville Park mellom to av bygningene til University of Manchester i Withworth Street og Canal Street. Statuen har fått en fremtredende plassering og fremstiller "Informatikkens far" sittende på en benk.

Turing memorial statue plaque in Sackville Park, Manchester

Turing is shown holding an apple. The cast bronze bench carries in relief the text 'Alan Mathison Turing 1912–1954', and the motto 'Founder of Computer Science' as it could appear if encoded by an Enigma machine: 'IEKYF ROMSI ADXUO KVKZC GUBJ'.

En plakett ved statuens føtter har inskripsjonen: "Informatikkens far, matematiker, logikker, kodeknekker under krigen og offer for fordommer". Videre et sitat fra Bertrand Russell: "Matematikk, riktig beraktet, besitter ikke bare sannheten, men en suveren skjønhet - en skjønhet, kjølig og kald, som en skulptur". Bildehuggeren begravet sin egen gamle Amstrad datamaskin, den første med datamus, under statuens plint som en hyllest til "gudfaren til alle moderne datamaskiner".[114]

I 1999 utropte Time Magazine Trung som en av de 100 mest betydningsfulle personer i det 20. århundre og uttalte: "Faktum er at enhver som skriver på et tastatur, åpner et regneark eller en teksteditor, arbeider på en inkarnasjon av en Turingmaskin."[3] Turing er omtalt i Neal Stephensons bok Cryptonomicon fra 1999.

I 2002 ble en nyoppført bygning i Malvern, QinetiQ oppkalt etter Turing. Det huser omtrent 200 vitenkapsmenn og ingeniører, noen av disse arbeider med stordata og tungregning.

I 2002 kom Turing på 21. plass i en spørreundersøkelse i BBC over de 100 viktigste briter.[115] I 2006 valgte den britiske forfatter og matematikeren Ioan James å fremstille Turing som en av tyve historiske personer som kan ha hatt spor av Asperger syndrome.[116] I 2010 portreterte forfatter og skuespillforfatter Jade Esteban Estrada Turing i en solo-musikal: ICONS: The Lesbian and Gay History of the World, Vol. 4. I 2011 i serien "My hero" i The Guardian, velger forfatteren Alan Garner Turing som sin helt og beskiver hvordan de møttes engang på joggetur i begynnelsen av 50-årene. Garner husker Turing som "morsom og vitti" og uttalte at han "snakket i det uendelige".[117]

I 2006 ble Turing omtalt som et LGBT History Month Icon.[118]

I februar 2011 ble Turings notater fra den andre verdenskrig kjøpt av det offentlige i siste øyeblikk av National Heritage Memorial Fund, slik at de kunne blir bevart ved Blechtely Park.[119]

I november 2011 sendte Channel 4 dokumentardramaet Britain's Greatest Codebreaker om Turing.

Logoen til Apple Computer er ofte omtalt som en hyllest til Alan Turing. Logoen fremstiller et eple med et bittmerke som en referanse til Turings død.[120] Både utformingen av logoen[121] og Apple benekter at det er noen sammenheng mellom utformingen av logoen og Turing.[122] Stephen Fry har gjenfortalt at han spurte Steve Jobs om utformingen var med hensikt, men hevder at Jobs reaksjon var: "Gud bedre, vi skulle ønsket det var."[123]

Turing Rainbow Festival ble avholdt iMadurai, India i 2012 for å feireLGBT og Genderqueer, og fikk navn til ære for Alan Turing av Gopi Shankar fra Srishti Madurai.[124]

Samme år ble Turing inkudert i Legacy Walk, et offenlig utendørs visning som feirer LGBTs hisorie og kjente.[125] [126]

Den fransktalende sanger og sangtekstforfatteren Salvatore Adamo gir en hyllest til Turing med sangen "Alan et la Pomme" (Alan og eplet).[127]

Turings liv og arbeider fremstilt i et barneprogram i BBC om berømte videnskapsmenn - Absolute Genius with Dick and Dom - episoden ble sendt første gang den 12. mars 2014.

Den 26. april 2014 var det premiere på et korstykke, skrevet av James McCarthy som fremstiller Alan Turings liv, i Barbican hall, London, fremført av Hertfordshire Chorus.[128]

Den 17. mai 2014 ble avduket verdens første offentlige kunstverk som fremstiller alan Turing som homofil. Avdukningen skjedde i Blechtely, like ved Blechtely Park der hans berømte arbeider ble utført. Dette for å markere den Internasjonale dagen mot homofobi og transfobi.

Den 22. oktober 2014 ble Turing inkludert i NSA Hall of Honor.[129][130]

Tributes by universities[rediger | rediger kilde]

Alan Turingbygningen ved Universitetet i Manchester

Statlig unnskyldning og benådning[rediger | rediger kilde]

I august 2009 fremla John Graham-Cumming en petisjon der han oppfordret den britiske regjeringen om å uttrykke en unnskyldning for Turings rettsforfølgelse for hans homoseksualitet.[144][145] Petisjonen mottok mer enn 30.000 underskifter.[146][147] Statsminister Gordon Brown aksepterte petisjonen og uttrykte en offentlig unnskyldning den 10. september 2009 der han beskrev behandlingen av Turing og betegnet den som «forferdelig»:[146][148]

Tusenvis av personer har krevet rettferdighet for Alan Turiing og erkjennelse av den skrekkelige behandlingen han fikk. Turing ble dømt etter datidens lover og vi kan ikke skru klokken tilbake. Behandlingen av ham var selvfølgelig ytterst urimelig og jeg er glad for ha muligheten til å si hvor lei meg jeg og vi alle, er for det som hendte med ham ... På vegne av den britiske regjering, og alle oss som lever i frihet takket være Alans innsats er vi stolte av å kunne si: vi beklager, du fortjente det så mye bedre.[146][149]

I desember 2011 fremsatte William Jones en e-petition[150] der han krevde at den britiske regjeringen skulle utstede en benådning av Turing for dommen for "grov uanstendighet":[151]

Vi ber Hennes Majestes regjering om gi Alan Turing nåde for dommen om "grov uanstendighet". I 1952 ble han dømt for "grov uanstendighet" sammen med en annen mann og tvunget til å gjennomgå såkalt "organo-therapy" - kjemisk kastrasjon. To år senere drepte han seg selv med cyanid i en alder av 41 år. Alan Turing ble drevet inn i forferdelig fortvilelse og en tidlig død av en nasjon som han hadde gjort så mye for å redde. Dette består som en skam for UKs regjering og i UKs historie. En benådning kan i noen grad bøte på denne skaden. Den kan fungere som en unskyldning til så mange andre gay menn, ikke så velkjente som Alan Turing, som alle ble utsatt for disse lovene.[152]

Petisjoen smlet mer enn 37.000 underskrifter,[12] [150] men anmodningen ble imøtegått av Lord McNally som i egenskap av justisminister uttalte:[153]

En postum benådning ansees ikke passende idet Alan Turing ble korrekt dømt i henhold til det som dengang ble ansett som kriminelt. Han ville vært kjent med at en slik handlig var imot loven og at han ville bli tiltalt. Det er tragisk at Alan Turign ble dømt for en handlig som nå synes både grusom og absurd - spesielt gripende gitt hans fremragende krigsinnsats. Imidlertid, datidens lover krevde en tiltale og, som sådan, har det i lang tid vært slik at en aksepterer at slike dommer ble fattet og, i stedet for å forsøke å endre den historiske sammenhengen og rette opp ting som ikke kan rettes, sorsikre seg om at vi ikke igjen vender tilbake til datidens lover.[154]

Den 26 juli 2012 ble det fremlagt et lovforslag i House of Lords om å benåde Turing for de handlinger etter avsnittt 11 i Criminal Law Amendment Act 1885 som han ble dømt etter den 31. mars 1952.[155] Senere samme år fremsettes et krav i The Daily Telegraph fremsatt av fysikeren Stephen Hawking og ti andre signatarer, herunder Astronomer Royal Lord Rees, President of the Royal Society Sir Paul Nurse, Lady Trumpington (som arbeidet sammen med Turing under krigen) og Lord Sharkey (lovforslagets sponsor), til statsminister David Cameron til å reagere på benådningsforespørselen.[156] Regjeringen indikerer at de vil støtte lovforslaget,[157][158] [159] og det passerer sin tredje gjennomgang i overhuset i oktober.[160]

Wikinews Wikinews: Alan Turing given posthumous pardon – relatert engelskspråklig nyhetssak

Før lovforslaget kunne tas opp til debatt i House of Commons,[161] valgte regjeringen å fortsette under royal prerogative of mercy. Den 24. desember 2013 undertegnet Queen Elizabeth II en benådning[11] for Turings dom for grov usømmelighet med umiddelbar effekt. Justisminsiter Chris Grayling uttalte at Turing fortjente å bli "husket og anerkjent for sin sin fantastiske krigsinnsats" og ikke for sin sener dom.[10] [12] Offentlig ble Turing benådet av dronningen i august 2014.[162] Etter krigens avslutning er dette den fjerde kongelige benådning som er gitt.[163] Dette tilfellet er spesielt. Vanligvis blir benådning bare gitt der en person er teknisk uskyldig og en anmodning har blitt fremsatt av familien eller en annen nærstående part. Ingen av disse betingelsene er oppfylt i tilfellet Turing.[164]

I et brev til statsminister David Camron, etter bekjentgjørelsen av benådning, kritiserer menneskerettsforkjemperen Peter Tatchell beslutningen om å skille ut dette ene tilfellet med Turing på grunn av dennes berømmelse og resultater når tusner av andre dømte etter samme lov ikke blir benådet.[165] Tatchell etterlyser også en ny undersøkelse av omstendighetene rundt Turings død.

Det er forlengst på tide med en ny undersøkelse, om så bare for å utelukke enhver tvil om sannhetene rundt hans død - inkludert spekulasjoner om hvorvidt han ble drept av sikkerhetstjenesten (eller andre). Jeg tror at drap utført av statlige tjenestemenn er lite trolig. Det er ingen kjente bevis som peker i en slik retning. Imidlertid, det er en klar feil at en slik mulighet aldri er vurdert eller undersøkt.[166]

Hundreårsjubileum[rediger | rediger kilde]

David Chalmers på scenen for en Alan Turing Year-konferanse ved De La Salle University, Manilla den 27. mars 2012

For å markere 100-årsdagen for Turings fødsel koordinerte Turing Centenary Advisory Committee (TCAC) et Alan Turing Year. Dette var et program med aktiviteter over hele kloden og et helt år til ære for Turing og hans prestasjoner. TCAC ble ledet av S. Barry Cooper og Alan Turings nevø, Sir John Dermot Turing, fungerte som ærespresident og samarbeidet med fakultetsmedlemmer fra University of Manchester og en rekke personer fra Cambridge universitet og Blechtely Park.

Den 23. juni 2012 laget Google en interaktiv doodle der en skulle endre instruksjonene i en Turingmaskin slik at når den kjørte ville den produsere en tallsekvens som skulle passe med oppgitt oppgave og en ville få skrevet "Google" i Baudot-Murray code.[167]

Blechteley Park Trust samarbeidet med Winning Moves som utgav en Alan Turing-versjon av brettspillet Monopol. Rutene i spillet og spillekortene var endret slik at de femstilte Alan Turings liv, fra hans fødested i Maida Vale til Hut 8 ved Blechteley Park.[168] The game also includes a replica of an original hand-drawn board created by William Newman, son of Turing's mentor, Max Newman, which Turing played on in the 1950s.[169]

Filosofiavdelingen ved De La Salle University-ManilaFilippinene var i vert for Turing 2012, en internasjonal konferanse innen filosofi, kunstig intelligens og kognetiv videnskap fra 27. til 28. mars 2012 til minne om hundreårsjubileet for Turings fødsel.[170] [171] Madurai, India avholdt minnemarkeringer i sammenheng med Asias første Gay Pride-festival hvor 6000 studenter deltok.[172]

Markeringer i UK[rediger | rediger kilde]

Det var en tre-dagers konferanse i Manchester i juni, en to-dagers konferanse i San Francisco, arrangert av ACM og et bursdagsselskap en 100-årskonferanse organisert av King's College, Cambridge og universitet i Cambridge.[173]

Science Museum i London satte opp en gratis utstilling tilegnet Turings liv og resultater fra juni 2012 til juli 2013.[174] I februar utgav Royal Mail et Turing-frimerke i deres sett av frimerker av fremstående briter. [175] Under Sommer-OL 2012 skjedde et av stafettbyttene for den olympiske ild ved statuen av Turing i Sackville Gardens, Manchester, på ettermiddagen den 23. juni 2012 på hundreårdagens for hans fødsel.

Den 22. juni 2012 satte Manchester City Council og in partnership with the Lesbian and Gay Foundation opp Alan Turing minnepris som tildeles enkeltpersoner eller grupper som yder et vesentlig bidrag i kampen mot homofobi i Manchester.[176]

Ved University of Oxford igangsatte en et nytt kurs innen informatikk og filosofi samtidig med hundreårdagen for Turings fødsel.[177]

Tidligere var det også en feiring av Tuing ved University of Manchester den 5. juni 2004.[178]

Turing kunstnerisk fremstilt[rediger | rediger kilde]

Benedict Cumberbatch fremstilte Turing i filmen The Imitation Game (2014).

Turing ble spilt av Derek Jacobi i TV-filmen Breaking the Code i 1996.[179] Dramadokumentaren Codebreaker om Turings liv ble sendt i 2011 på Channel 4 i UK og i USA i oktober 2012. I filmen spilles Turing av Ed Stoppard og Franz Greenbaum av Henry Goodman.[180]

En musikal inspirert av Turings liv av Neil Tennant og Chris Lowe i Pet Shop Boys ble annonsert sent i 2013.[181] Den ble fremført av the Pet Shop Boys med Juliet Stevenson (forteller), BBC Singers, og BBCs konsertorkester dirigert av Dominic Wheeler under BBC Proms i the Royal Albert Hall den 23 juli 2014.[182]

Codebreaker er også tittelen på et korstykke av komponisten James McCarthy. Det inneholder tekstelementer fra poetene Wilfred Owen, Sara Teasdale, Walt Whitman, Oscar Wilde og Robert Burns som alle er brukt for å illustere Turings liv. Det hadde premiere 26. april 2014, dirigert av David Temple og med sopransolisten Naomi Harvey som gir stemme til Turings mor.[183]

Den historiske dramafremstillingen The Imitation Game med den norske filmregissøren Morten Tyldum, Benedict Cumberbatch som Turing og Keira Knightley som Joan Clarke hadde premiere 14. november 2014 i Storbritannia og 28. november 2014 i USA.[184] [185][186] [187] Filmen hadde premiere i Norge 25. desember 2014.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Alan Turing hos Mathematics Genealogy Project
  2. ^ a b Newman, M.H.A. (1955). «Alan Turing». Biographical Memoirs of Fellows of the Royal Society, 1, s. 253–226. doi:10.1098/rsbm.1955.0019. JSTOR 769256.  rediger
  3. ^ a b Gray, Paul (29. mars 1999). «Alan Turing – Time 100 People of the Century». Time Magazine. «Providing a blueprint for the electronic digital computer. The fact remains that everyone who taps at a keyboard, opening a spreadsheet or a word-processing program, is working on an incarnation of a Turing machine.» 
  4. ^ Sipser 2006, s. 137
  5. ^ Beavers 2013, s. 481
  6. ^ Spencer, Clare (11. september 2009). «Profile: Alan Turing». BBC. Arkivert fra originalen 20. april 2014. Besøkt 22. juli 2014. «I følge Winston Churchill kom Turing med det største enkeltbidraget til den allierte seieren over nazityskland.» 
  7. ^ BBC News archive, Copeland, J.: Alan Turing: The codebreaker who saved 'millions of lives' 18. juni 2012, besøkt 26. oktober 2014.
  8. ^ Leavitt 2007, s. 231–233
  9. ^ Pease, Roland (26. juni 2012). «Alan Turing: Inquest's suicide verdict 'not supportable'». BBC News. Besøkt 25. desember 2013. 
  10. ^ a b «Royal pardon for codebreaker Alan Turing». BBC News. 24. desember 2013. Besøkt 24. desember 2013. 
  11. ^ a b «(Archived copy of) Royal Pardon for Alan Turing». 
  12. ^ a b c Oliver Wright (23. desember 2013). «Alan Turing gets his royal pardon for 'gross indecency' – 61 years after he poisoned himself». The Independent (London). 
  13. ^ Hodges 1983, s. 5
  14. ^ «The Alan Turing Internet Scrapbook». Turing.org.uk. Besøkt 2. januar 2012. 
  15. ^ Phil Maguire , "An Irishman dagbok ", side 5. The Irish Times, 23 juni 2012
  16. ^ «London Blue Plaques». English Heritage. Arkivert fra originalen 13. september 2009. Besøkt 10. februar 2007. 
  17. ^ «Baston Lodge». 
  18. ^ Jones, G. James (11. desember 2001). «Alan Turing – Towards a Digital Mind: Part 1». System Toolbox. Arkivert fra originalen 3. august 2007. Besøkt 27. juli 2007. 
  19. ^ Name * (29. november 2012). «Guildford Dragon NEWS». The Guildford Dragon. Besøkt 31. oktober 2013. 
  20. ^ Hofstadter, Douglas R. (1985). Metamagical Themas: Questing for the Essence of Mind and Pattern. Basic Books. ISBN 0-465-04566-9. OCLC 230812136. 
  21. ^ Hodges 1983, s. 26
  22. ^ Hodges 1983, s. 34
  23. ^ Rachel Hassall, 'The Sherborne Formula: The Making of Alan Turing' 'Vivat!' 2012/13
  24. ^ Teuscher, Christof (ed.) (2004). Alan Turing: Life and Legacy of a Great Thinker. Springer-Verlag. ISBN 3-540-20020-7. OCLC 53434737 62339998. 
  25. ^ Paul Gray, Alan Turing Time Magazine's Most Important People of the Century, p.2
  26. ^ The Inspiration of Life and Death, 1928–1932 Alan Turing Scrapbook
  27. ^ See Section 3 of John Aldrich, "England and Continental Probability in the Inter-War Years", Journal Electronique d'Histoire des Probabilités et de la Statistique, vol. 5/2 Decembre 2009 Journal Electronique d'Histoire des Probabilités et de la Statistique
  28. ^ Hodges 1983, s. 88,94
  29. ^ Turing 1937
  30. ^ Church 1936
  31. ^ Hodges 1983, s. 111
  32. ^ "von Neumann ... firmly emphasised to me, and to others I am sure, that the fundamental conception is owing to Turing—insofar as not anticipated by Babbage, Lovelace and others." Letter by Stanley Frankel to Brian Randell, 1972, quoted in Jack Copeland (2004) The Essential Turing, p22.
  33. ^ Hodges 1983, s. 138
  34. ^ Turing, A. M. (1939). «Systems of Logic Based on Ordinals». Proceedings of the London Mathematical Society, s. 161–228. doi:10.1112/plms/s2-45.1.161.  rediger
  35. ^ Mal:TuringPhD
  36. ^ Turing, A. M. (1938). «Systems of Logic Based on Ordinals». 
  37. ^ Hodges 1983, s. 152
  38. ^ ed. Cora Diamond: Wittgenstein's Lectures on the Foundations of Mathematics, University of Chicago Press, 1976
  39. ^ Mal:Cite AV media
  40. ^ Copeland, Jack, "Colossus and the Dawning of the Computer Age", p. 352 in Action This Day, 2001.
  41. ^ Copeland 2004a, s. 217
  42. ^ Clark, Liat (18. juni 2012). «Turing's achievements: codebreaking, AI and the birth of computer science (Wired UK)». Wired.co.uk. Besøkt 31. oktober 2013. 
  43. ^ a b Copeland, 2006 p. 378.
  44. ^ Turing, Alan (c. 1941). «Report on the applications of probability to cryptography». The National Archives of the UK: HW 25/37. 
  45. ^ Turing, Alan (c. 1941). «Paper on statistics of repetitions». The National Archives of the UK: HW 25/38. 
  46. ^ Vallance, Chris (19. april 2012). «Alan Turing papers on code breaking released by GCHQ». BBC News. Besøkt 20. april 2012. 
  47. ^ Hodges 1983, s. 208
  48. ^ Brown, Anthony Cave (1975). Bodyguard of Lies: The Extraordinary True Story Behind D-Day. The Lyons Press. ISBN 978-1-59921-383-5. 
  49. ^ John Graham-Cumming (10. mars 2010). «An Olympic honour for Alan Turing». London: The Guardian. 
  50. ^ Pat Butcher: In Praise of Great Men. 14. september 2009
  51. ^ Hodges, Andrew. «Alan Turing: a short biography». http://www.turing.org.uk/. Besøkt 12. juni 2014. 
  52. ^ Graham-Cumming, John (10. mars 2010). «Alan Turing: a short biography». http://www.theguardian.com/. Besøkt 12. juni 2014. 
  53. ^ Butcher, P (desember 1999). «Turing as a runner». The MacTutor History of Mathematics archive. Besøkt 12. juni 2014. 
  54. ^ «Alan Turing: Colleagues share their memories». BBC News. 23. juni 2012. 
  55. ^ "The Men Who Cracked Enigma", Episode 4 in the UKTV History Channel documentary series "Heroes of World War II"
  56. ^ Oakley 2006, s. 40/03B
  57. ^ Hodges 1983, s. 218
  58. ^ Hodges 1983, s. 221
  59. ^ Copeland, Jack; Proudfoot, Diane (mai 2004). «Alan Turing, Codebreaker and Computer Pioneer». alanturing.net. Besøkt 27. juli 2007. 
  60. ^ a b c Mahon 1945, s. 14
  61. ^ Leavitt 2007, s. 184–186
  62. ^ «Bletchley Park Unveils Statue Commemorating Alan Turing». Besøkt 30. juni 2007. 
  63. ^ Leavitt 2007, s. 176–178
  64. ^ Alexander circa 1945, s. 42
  65. ^ Copeland 2006, s. 380
  66. ^ Copeland 2006, s. 381
  67. ^ Copeland 2006, s. 72
  68. ^ Copeland 2006, s. 382, 383
  69. ^ Gannon 2007, s. 230
  70. ^ Hilton 2006, s. 197–199
  71. ^ Hodges 1983, s. 245–250
  72. ^ Hodges 1983, s. 273
  73. ^ Hodges 1983, s. 346
  74. ^ Mal:Openplaque
  75. ^ Copeland 2006, s. 108
  76. ^ Randell, B (1980). «A History of Computing in the Twentieth Century: Colossus». Besøkt 27. januar 2012.  citing Womersley, J. R. (13. februar 1946). «'ACE' Machine Project». Executive Committee, National Physical Laboratory, Teddington, Middlesex. 
  77. ^ See Copeland 2004b, s. 410–432
  78. ^ Herbert Bruderer. «Did Alan Turing interrogate Konrad Zuse in Göttingen in 1947?». Besøkt 7. februar 2013. 
  79. ^ Turing, A. M. (1948). «Rounding-Off Errors in Matrix Processes». The Quarterly Journal of Mechanics and Applied Mathematics, 1, s. 287–308. doi:10.1093/qjmam/1.1.287.  rediger
  80. ^ Harnad, Stevan (2008) The Annotation Game: On Turing (1950) on Computing, Machinery and Intelligence. In: Epstein, Robert & Peters, Grace (Eds.) Parsing the Turing Test: Philosophical and Methodological Issues in the Quest for the Thinking Computer. Springer
  81. ^ Clark, Liat. «Turing's achievements: codebreaking, AI and the birth of computer science». Wired. Besøkt 11. november 2013. 
  82. ^ Alan Turing vs Alick Glennie (1952) "Turing Test" Chessgames.com
  83. ^ Pinar Saygin, A.; Cicekli, I.; Akman, V. (2000). «Turing Test: 50 Years Later». Minds and Machines, 10 (4), s. 463. doi:10.1023/A:1011288000451.  rediger
  84. ^ «SPICE 1 2 3 and beyond ... Intusoft Newsletter, August 2003». Intusoft.com. 16. august 2001. Arkivert fra originalen 11. juni 2011. Besøkt 29. mai 2011. 
  85. ^ Turing, A. M. (1952). «The Chemical Basis of Morphogenesis». Philosophical Transactions of the Royal Society B: Biological Sciences, 237 (641), s. 37–64. doi:10.1098/rstb.1952.0012.  rediger
  86. ^ "Control Mechanism For Biological Pattern Formation Decoded" ScienceDaily, 30 November 2006
  87. ^ Tompkins, Li, et al (10. mars 2014). «Testing Turing's theory of morphogenesis in chemical cells». Proceedings of the National Academy of Sciences. doi:10.1073/pnas.1322005111. Besøkt 18. mars 2014. 
  88. ^ Liat Clark (18. juni 2012). «Turing's achievements: codebreaking, AI and the birth of computer science». wired.co.uk. Besøkt 12. februar 2013. 
  89. ^ Turing's Last, Lost work hos Wayback Machine (archived 23 august 2003)
  90. ^ Sheth, R.; Marcon, L.; Bastida, M. F.; Junco, M.; Quintana, L.; Dahn, R.; Kmita, M.; Sharpe, J.; Ros, M. A. (2012). «Hox Genes Regulate Digit Patterning by Controlling the Wavelength of a Turing-Type Mechanism». Science, 338 (6113), s. 1476–1480. doi:10.1126/science.1226804. PMID 23239739.  rediger
  91. ^ Hodges 1983, s. 458
  92. ^ Hodges, Andrew (27. mai 2012). Alan Turing: The Enigma. s. 463. ISBN 0-691-15564-X. 
  93. ^ Hodges, Andrew (27. mai 2012). Alan Turing: The Enigma. s. 471. ISBN 0-691-15564-X. 
  94. ^ Andrew Hodges (2012). Alan Turing: The Enigma The Centenary Edition. Princeton University. 
  95. ^ Turing, Alan (1952). «Letters of Note: Yours in distress, Alan». Arkivert fra originalen 16. desember 2012. 
  96. ^ Hodges, Andrew (27. mai 2012). Alan Turing: The Enigma. s. xxviii. ISBN 0-691-15564-X. 
  97. ^ Hodges 1983, s. 473
  98. ^ Leavitt 2007, s. 269
  99. ^ Copeland 2006, s. 143
  100. ^ Hodges 1983, s. 529
  101. ^ a b Pease, Roland (23. juni 2012). «Alan Turing: Inquest's suicide verdict 'not supportable'». BBC News Online. Besøkt 23. juni 2012. «We have ... been recreating the narrative of Turing's life, and we have recreated him as an unhappy young man who committed suicide. But the evidence is not there"» 
  102. ^ Letter to Robin Gandy, 28 July 1954, http://www.christies.com/lotfinder/books-manuscripts/turing-ethel-sara-series-of-11-5685694-details.aspx
  103. ^ Hodges 1983, s. 488, 489
  104. ^ Leavitt 2007, s. 140 and Hodges 1983, s. 149, 489
  105. ^ Steven Geringer (27. juli 2007). «ACM'S Turing Award Prize Raised To $250,000». ACM press release. Besøkt 16. oktober 2008. 
  106. ^ «Unveiling the official Blue Plaque on Alan Turing's Birthplace». Besøkt 26. september 2006. 
  107. ^ «About this Plaque – Alan Turing». Arkivert fra originalen 13. oktober 2007. Besøkt 25. september 2006. 
  108. ^ Mal:Openplaque
  109. ^ IEEE History Center (2003). «Milestones:Code-breaking at Bletchley Park during World War II, 1939–1945». IEEE Global History Network. IEEE. Besøkt 29. mars 2012. 
  110. ^ «The Earl of Wessex unveils statue of Alan Turing». Besøkt 10. februar 2007. 
  111. ^ Boston Pride: Honorary Grand Marshal hos Wayback Machine (archived 19 juni 2006)
  112. ^ «Dangerous Knowledge». BBC Four. 11. juni 2008. Besøkt 25. september 2009. 
  113. ^ Bletchley Park Unveils Statue Commemorating Alan Turing, Bletchley Park press release, 20 June 2007
  114. ^ «Computer buried in tribute to genius». Manchester Evening News. 17. februar 2007. Besøkt 7. desember 2014. 
  115. ^ «100 great British heroes». BBC News. 21. august 2002. 
  116. ^ Ioan M. James (2006). Asperger's Syndrome and High Achievement. Jessica Kingsley. ISBN 978-1-84310-388-2. 
  117. ^ Garner, Alan (12. november 2011). «My Hero: Alan Turing». Saturday Guardian Review (London). s. 5. Besøkt 23. november 2011. 
  118. ^ «Alan Turing». LGBTHistoryMonth.com. 20. august 2011. Besøkt 15. januar 2014. 
  119. ^ Josh Halliday (25. februar 2011). «Turing papers to stay in UK after 11th-hour auction bid at». The Guardian (UK). Besøkt 29. mai 2011. 
  120. ^ «Logos that became legends: Icons from the world of advertising». The Independent (UK). 4. januar 2008. Arkivert fra originalen 3. oktober 2009. Besøkt 14. september 2009. 
  121. ^ «Interview with Rob Janoff, designer of the Apple logo». creativebits. Besøkt 14. september 2009. 
  122. ^ Leavitt 2007, s. 280
  123. ^ "Science & Environment – Alan Turing: Separating the man and the myth". BBC. Retrieved 23 June 2012
  124. ^ Karthikeyan, D. (30. juli 2012). «Cities / Madurai : Madurai comes out of the closet». Chennai, India: The Hindu. Besøkt 10. oktober 2012. 
  125. ^ Victor Salvo // The Legacy Project. «2012 INDUCTEES». Besøkt 1. november 2014. 
  126. ^ «PHOTOS: 7 LGBT Heroes Honored With Plaques in Chicago's Legacy Walk». Advocate.com. Besøkt 1. november 2014. 
  127. ^ Farbod Kamiab (20. november 2012). «Alan et la Pomme – Salvatore Adamo» (Video upload). YouTube. Google Inc. Besøkt 26. desember 2013. 
  128. ^ CodebreakerYouTube
  129. ^ «Hall of Honor Inductee – Alan Turing – NSA/CSS». National Security Agency. 22. oktober 2014. Besøkt 22. november 2014. 
  130. ^ «2014 Press Release – Five Cryptologists Added to NSA/CSS Cryptologic Hall of Honor». National Security Agency. 22. oktober 2014. Besøkt 22. november 2014. 
  131. ^ «King's College Cambridge». kings.cam.ac.uk. Besøkt 12. mai 2014. 
  132. ^ «Turing prints (2000)». Synth.co.uk. 24. september 2000. Besøkt 31. oktober 2013. 
  133. ^ «The Earl of Wessex unveils statue of Alan Turing». University of Surrey. Besøkt 24. desember 2013. 
  134. ^ a b «A celebration of the code breaker – Alan Turing». University of Surrey. Besøkt 24. desember 2013. 
  135. ^ «Turing Days @ İstanbul Bilgi University». Besøkt 29. oktober 2011. 
  136. ^ Turing Scholars Program at the University of Texas at Austin hos Wayback Machine (archived 20 september 2007)
  137. ^ «Polya Hall, Stanford University». Besøkt 14. juni 2011. 
  138. ^ «Laboratoire d'Informatique Fondamentale de Lille». Besøkt 3. desember 2010. 
  139. ^ Cooksey, Katie (24. desember 2013). «Alan Turing: Manchester celebrates pardoned genius». BBC News. Besøkt 24. desember 2013. 
  140. ^ «Turing at the University of Oregon». Besøkt 1. november 2011. 
  141. ^ «Turing at the EPFL». Besøkt 6. januar 2012. 
  142. ^ «Turing Hörsaal at University of Würzburg». Besøkt 21. juli 2014. 
  143. ^ http://student.uva.nl/ls/news/content2/2014/06/new-lecture-room-at-science-park.html
  144. ^ Thousands call for Turing apology. BBC News. 31. august 2009. Besøkt 31. august 2009. 
  145. ^ Petition seeks apology for Enigma code-breaker Turing. CNN. 1. september 2009. Arkivert fra originalen 5. oktober 2009. Besøkt 1. september 2009. 
  146. ^ a b c Davies, Caroline (11. september 2009). «PM's apology to codebreaker Alan Turing: we were inhumane». The Guardian (UK). 
  147. ^ BAre britiske borgere kunne delta.
  148. ^ «PM apology after Turing petition». BBC News. 11. september 2009. 
  149. ^ Full text of the Prime Minister's apology.
  150. ^ a b «Grant a pardon to Alan Turing». 6. desember 2011. 
  151. ^ «Petition to pardon computer pioneer Alan Turing started». BBC News. 6. desember 2011. 
  152. ^ «Petition • Grant a pardon to Alan Turing • Change.org». Change.org. Besøkt 1. november 2014. 
  153. ^ Wainwright, Martin (7. februar 2012). «Government rejects a pardon for computer genius Alan Turing». The Guardian. 
  154. ^ «hansard». publications.parliament.uk. 2. februar 2012. 
  155. ^ «Bill». Services.parliament.uk. 26. juli 2012. Besøkt 31. oktober 2013. 
  156. ^ Pearse, Damian, "Alan Turing should be pardoned, argue Stephen Hawking and top scientists", The Guardian, 13 December 2012. Retrieved 15 December 2012.
  157. ^ Nicholas Watt (19. juli 2013). «Enigma codebreaker Alan Turing to be given posthumous pardon». The Guardian (London). 
  158. ^ Worth, Dan (30. oktober 2013). «Alan Turing pardon sails through House of Lords». V3. Besøkt 24. desember 2013. 
  159. ^ «Alan Turing (Statutory Pardon) Bill». Besøkt 20. juli 2013. 
  160. ^ Scott Roberts (2. desember 2013). «Lib Dem MP John Leech disappointed at delay to Alan Turing pardon bill». Pink News. 
  161. ^ «Alan Turing (Statutory Pardon) Bill». Besøkt 24. desember 2013. 
  162. ^ «With Queen's Decree, Alan Turing Is Now Officially Pardoned». Advocate.com. Besøkt 1. november 2014. 
  163. ^ Pardoned: Alan Turing, Computing patriarch. Time Magazine, vol. 183, no. 1, 13 January 2014, p. 14. Retrieved 6 January 2014.
  164. ^ Davies, Caroline (24. desember 2013). «Codebreaker Turing is given posthumous royal pardon». The Guardian (London: Guardian News and Media). s. 1, 6. 
  165. ^ Tatchell, Peter G (24. desember 2013). «Alan Turing: Was He Murdered By the Security Services?». http://www.huffingtonpost.co.uk/. Besøkt 29. desember 2013. 
  166. ^ Alex Ward (29. desember 2013). «''Daily Mail'', 29 December 2013». London: Dailymail.co.uk. Besøkt 15. januar 2014. 
  167. ^ «Google Doodle honors Alan Turing». Content.usatoday.com. 22. juni 2012. Besøkt 23. juni 2012. 
  168. ^ «Special Monopoly edition celebrates Alan Turing's life». BBC News Technology. 10. september 2012. Besøkt 10. september 2012. 
  169. ^ «Bletchley Park Launches Special Edition Alan Turing Monopoly Board». Besøkt 13. september 2012. 
  170. ^ «DLSU to host int'l summit on philosophy». ABS-CBN.com. 24. mars 2012. Besøkt 18. desember 2013. 
  171. ^ Regina Layug-Rosero (21. april 2012). «The Thinking Machine: A philosophical analysis of the Singularity». GMA News Online. Besøkt 18. desember 2013. 
  172. ^ M. Gopi Shankar (5. juli 2012). «Making themselves heard». The Hindu (Chennai, India). Besøkt 31. oktober 2013. 
  173. ^ «The Northerner: Alan Turing, computer pioneer, has centenary marked by a year of celebrations». M.guardian.co.uk. 23. februar 2011. Besøkt 29. mai 2011. 
  174. ^ Cellan-Jones, Rory; Rooney (curator), David (18. juni 2012). «Enigma? First look at Alan Turing exhibition (report with video preview)». BBC News Online. Besøkt 23. juni 2012. 
  175. ^ Gary Cutlack (2. januar 2012). «Codebreaker Alan Turing gets stamp of approval». Gizmodo. Besøkt 2. januar 2012. 
  176. ^ Anon (22. juni 2012). «Centenary award tribute to "enigma" codebreaker Alan Turing.». Manchester Evening News (Manchester: MEN media). Besøkt 22. juni 2012. 
  177. ^ Computer Science and Philosophy. University of Oxford. Besøkt 23. juni 2013.  A new undergraduate degree course, with its first students having started in 2012, the centenary of Alan Turing's birth.
  178. ^ «BSHM Meetings (1992–2007)». dcs.warwick.ac.uk. Besøkt 24. desember 2013. 
  179. ^ «Alan Turing: A multitude of lives in fiction». BBC. 23. juni 2012. 
  180. ^ «Codebreaker». IMDB. Besøkt 11. desember 2013. 
  181. ^ Portwood, Jerry (13. september 2012). «Pet Shop Boys Working on Alan Turing Project». Out magazine. Here Media. Besøkt 29. desember 2013. 
  182. ^ «BBC Radio 3 – BBC Proms, 2014 Season, Prom 8: Pet Shop Boys». BBC. Besøkt 1. november 2014. 
  183. ^ «Hertfordshire Chorus – James McCarthy: Codebreaker, a life in music». BBC Music Magazine. Besøkt 14. november 2014. 
  184. ^ Brooks, Brian. «‘The Imitation Game’ Will Stuff Theaters This Holiday Weekend – Specialty Box Office Preview». 
  185. ^ Charles, McGrath (30. oktober 2014). «The Riddle Who Unlocked the Enigma – ‘The Imitation Game’ Dramatizes the Story of Alan Turing». New York Times. Besøkt 2. november 2014. 
  186. ^ Walters, Ben (9. oktober 2014). «The Imitation Game: the queerest thing to hit multiplexes for years?». theguardian.com. Besøkt 14. november 2014. 
  187. ^ Bradshaw, Peter (13. november 2014). «The Imitation Game review – Cumberbatch cracks biopic code». theguardian.com. Besøkt 14. november 2014. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Videre lesning[rediger | rediger kilde]

Artikler[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Alan Turing – bilder, video eller lyd
Wikiquote Wikiquote: Alan Turing – sitater
Wikinews Wikinews: Alan Turing given posthumous pardon – relatert engelskspråklig nyhetssak