Agatha Christie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Agatha Christie
FødtAgatha Mary Clarissa Miller
15. sep. 1890[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Torquay (Det forente kongerike Storbritannia og Irland)[5][6]
Ashfield[7]
Død12. jan. 1976[1][2][3][8]Rediger på Wikidata (85 år)
Winterbrook (Storbritannia)[9]
Wallingford[6]
BeskjeftigelseSykepleier,[10] skribent,[11][12][10] romanforfatter, manusforfatter, dramaturg, prosaforfatter, selvbiograf, lyriker, dramatiker,[12] krimforfatter,[10] arkeolog[10]
Utdannet vedprivate education
EktefelleMax Mallowan (19301976)[6][13][14]
Archie Christie (19141928)[15][14]
FarFrederick Alvah Miller[15][16]
MorClarisa Margaret Boehmer[16]
SøskenMargaret Frary Miller
Louis Miller
BarnRosalind Hicks
NasjonalitetStorbritannia (19271976) (avslutningsårsak: død)[6]
Det forente kongerike Storbritannia og Irland (18901927) (avslutningsårsak: regimeendring)
GravlagtCholsey
MorsmålEngelsk
SpråkEngelsk[17][18][19]
Medlem avRoyal Society of Literature
UtmerkelserKommandør av Order of the British Empire (1971)[20]
The Grand Master (1955)[21]
Fellow of the Royal Society of Literature
The Anthony Awards (2000)[22]
Kommandør av Order of the British Empire (1956)[23]
PseudonymMary Westmacott
PeriodeKnox's Commandments
SjangerKriminalroman, eventyrroman, selvbiografi, detektiv-krim
BevegelseGolden Age of Detective Fiction
Debuterte1920
Aktive år19201976
Notable verkThe Murder of Roger Ackroyd, The Sittaford Mystery, Peril at End House, Lord Edgware Dies, Mord på Orientekspressen, The A.B.C. Murders, Kortene på bordet, Death on the Nile, Sad Cypress, Five Little Pigs, Towards Zero, A Murder Is Announced, A Daughter's a Daughter, Endless Night, Curtain, Sleeping Murder, Og dermed var det ingen
Påvirket avEdgar Allan Poe, Anna Katherine Green, Arthur Conan Doyle, G. K. Chesterton
Nettstedhttps://agathachristie.com
IMDbIMDb
Signatur
Agatha Christies signatur

Minnesmerke over Agatha Christie

Agatha Mary Clarissa Christie, lady Mallowan, DBE (født Miller 15. september 1890, død 12. januar 1976) var en britisk forfatter. Hun skrev rundt 80 kriminalbøker og har solgt to milliarder eksemplarer. Mange av bøkene er filmatisert. Hennes verker er oversatt til omkring hundre språk. Blant figurene hun skapte er Hercule Poirot og Miss Marple, som begge har fått egne fjernsynsserier.

Christies skuespill The Mousetrap har spilt sammenhengende i London siden premieren 25. november 1952, og er ennå ikke tatt av plakaten per 2014. Det har hatt mer enn 20 000 forestillinger. Agatha Christie skrev også under pseudonymet Mary Westmacott.

Liv[rediger | rediger kilde]

Agatha Christie ble født inn i en velstående familie i Torquay. Faren, Frederick Miller, var en rik amerikansk aksjemegler og moren, Clara Boehmer, var en engelsk aristokrat. Hun hadde hjemmeundervisning, og studerte sang og piano i Paris.

Julaften 1914 giftet Agatha seg med Archibald Christie, en flyger i Royal Flying Corps. Paret fikk én datter, Rosalind Hicks. Under 1. verdenskrig jobbet Christie som sykepleier. Hun likte yrket, kalte det «et av de mest givende yrkene noen kan følge». Senere jobbet hun på apotek, noe som påvirket verkene hennes, ettersom mange av mordene i bøkene hennes blir gjort med gift. Hun utga sin første bok , The Mysterious Affair at Styles, i 1920.

I 1926 skilte hun seg, da hun oppdaget at mannen hadde et forhold til en annen kvinne. Hun giftet seg annen gang med arkeologen Max Mallowan i 1930 og tok hans etternavn i tillegg til Christie, som hun hadde fra sitt første ekteskap. Hun fortsatte imidlertid å skrive som Agatha Christie. Hun døde i Wallingford i 1976.

Christie var bosatt på eiendommen Greenway i Torquay. Verdens eneste statue av Agathe Christie befinner seg også i denne byen.

Christie ble i nyttårslisten i 1970 utnevnt til kommandørdame (DBE) av Order of the British Empire.[24] Hun fikk dermed rett til å føre tiltaleformen dame foran sitt navn.

Bøker[rediger | rediger kilde]

  • 1930: The Mysterious Mr Quin (på norsk: De dødes advokat), noveller
  • 1931: The Sittaford Mystery (på norsk: Sittaford-mysteriet)
  • 1933: The Hound of Death, noveller
  • 1934: Parker Pyne Investigates (på norsk: Parker Pyne ordner opp), noveller
  • 1934: The Listerdale Mystery (på norsk: Listerdalemysteriet), noveller
  • 1935: Why Didn't They Ask Evans? (på norsk: Hvorfor spurte de ikke Evans?)
  • 1939: Murder is Easy (på norsk: Mord er ingen sak)
  • 1939: Regatta Mystery and Other Stories, noveller
  • 1939: Ten Little Niggers (på norsk 1947: Ti små negerunger), filmatisert første gang som And Then There Were None (1945), og miniserie med samme tittel i 2015.
  • 1945: Death Comes as the End (på norsk: Det ender med døden)
  • 1948: Witness for the Prosecution and Other Stories, noveller
  • 1949: Crooked House (på norsk: Morder i huset)
  • 1951: They Came to Baghdad (på norsk: De kom til Bagdad)
  • 1955: Destination Unknown (på norsk: Mot ukjent mål)
  • 1957: Ordeal by Innocence (på norsk: Døde spor)
  • 1961: The Pale Horse (på norsk: Den fjerde rytter)
  • 1967: Endless Night (på norsk: Evig natt)
  • 1970: Passenger to Frankfurt
  • 1971: The Golden Ball and Other Stories, noveller
  • 1977: An Autobiography, selvbiografi
  • 1991: Problem at Pollensa Bay and Other Stories, noveller (på norsk: Problemer i Pollensa)
  • 1997: While the Lights Last and Other Stories, noveller

Hercule Poirot[rediger | rediger kilde]

  • 1920: The Mysterious Affair at Styles (på norsk 1924: Styles-mysteriet)
  • 1923: Murder on the Links (på norsk: Den åpne graven)
  • 1924: Poirot Investigates (på norsk 1983: Det egyptiske gravkammeret og andre Poirot-mysterier)
  • 1926: The Murder of Roger Ackroyd (på norsk: Doktoren mister en pasient)
  • 1927 The Big Four (på norsk: De fire store)
  • 1928: The Mystery of the Blue Train (på norsk: Mysteriet på Monte Carlo-ekspressen)
  • 1932: Peril at End House (på norsk: Snikende død)
  • 1933: Lord Edgware Dies (på norsk: Tretten til bords)
  • 1934: Murder on the Orient Express (på norsk: Mord på Orientekspressen)
  • 1935: Death in the Clouds (på norsk: Døden i flyet)
  • 1935: Three Act Tragedy (på norsk: Tragedie i tre akter)
  • 1936: Cards on the Table (på norsk: Kortene på bordet)
  • 1936: Murder in Mesopotamia (på norsk: Hvem skrev til Louise?)
  • 1936: The A.B.C. Murders (på norsk: Mord etter alfabetet)
  • 1937: Death on the Nile (på norsk 1939: Hun fulgte etter. Senere utgitt under tittelen Mord på Nilen)
  • 1937: Dumb Witness (på norsk: Det tause vitne)
  • 1937: Murder in the Mews (på norsk: Den umulige forbrytelse), noveller
  • 1938: Appointment with Death (på norsk: Stevnemøte med døden)
  • 1939: Hercule Poirot's Christmas (på norsk: Guds kvern maler langsomt)
  • 1940: Sad Cypress (på norsk: Kom til meg, død)
  • 1941: Evil under the Sun (på norsk: Solen var vitne)
  • 1941: One, Two, Buckle My Shoe (på norsk: Siste time hos tannlegen)
  • 1942: Five Little Pigs (på norsk: Fem små griser)
  • 1946: The Hollow (på norsk: Lunsj for Poirot)
  • 1947: The Labours of Hercules (på norsk: Den nemeiske løve), noveller
  • 1948: Taken at the Flood (amerikansk tittel: There Is a Tide) (på norsk: Mannen fra Cape Town)
  • 1950: Three Blind Mice and Other Stories (på norsk: Tre blinde mus og andre historier), noveller
  • 1951: The Under Dog and Other Stories, noveller
  • 1952: Mrs McGinty's Dead (på norsk: Fru McGinty er død)
  • 1953: After the Funeral (på norsk 1954: Etter begravelsen)
  • 1955: Hickory Dickory Dock (på norsk: Huset i Hickory Road)
  • 1956: Dead Man's Folly (på norsk: Leken blir alvor)
  • 1959: Cat Among the Pigeons (på norsk: Katt i dueslaget)
  • 1960: The Adventure of the Christmas Pudding (på norsk: Den mystiske plumpuddingen), noveller
  • 1963: The Clocks (på norsk: Klokkene)
  • 1966: Third Girl (på norsk: Den tredje piken)
  • 1969: Hallowe'en Party (på norsk: Barneselskapet)
  • 1972: Elephants Can Remember (på norsk: Elefanter glemmer ikke)
  • 1974: Poirot's Early Cases (på norsk: Poirot løser gåten), noveller
  • 1975: Curtain: Poirot's Last Case (på norsk 1976: Teppet faller: Poirots siste sak)

Tommy og Tuppence[rediger | rediger kilde]

  • 1922: The Secret Adversary (på norsk: Den hemmelige fiende)
  • 1929: Partners in Crime (på norsk: Mannen som var nr. 16), noveller
  • 1941: N or M? (på norsk: N eller M?)
  • 1968: By the Pricking of My Thumbs (på norsk: Gammel dame forsvinner)
  • 1973: Postern of Fate (på norsk: Gamle synder ruster ikke)

Oberst Johnny Race[rediger | rediger kilde]

  • 1924: The Man in the Brown Suit (på norsk: Mann i brun dress)
  • 1944: Sparkling Cyanide (på norsk: Giftige krystaller)

Inspektør Battle[rediger | rediger kilde]

  • 1925: The Secret of Chimneys (på norsk: Brevet som drepte)
  • 1929: The Seven Dials Mystery (på norsk: Ugler i mosen)
  • 1944: Towards zero (på norsk: Mot nullpunktet)

Miss Jane Marple[rediger | rediger kilde]

  • 1930: The Murder at the Vicarage (på norsk 1932: Mordet i prestegården)
  • 1933: The Thirteen Problems (på norsk: Tretten mordgåter), noveller
  • 1942: The Body in the Library (på norsk: Liket i biblioteket)
  • 1942: The Moving Finger (på norsk: Mord pr. korrespondanse)
  • 1950: A Murder Is Announced (på norsk: Invitasjon til mord)
  • 1952: They Do It with Mirrors (på norsk: Lek med speil)
  • 1953: A Pocket Full of Rye (på norsk: Sort knekt)
  • 1957: 4.50 from Paddington (på norsk: 4.50 fra Paddington)
  • 1962: The Mirror Crack'd from Side to Side (på norsk: Mord som medisin)
  • 1964: A Caribbean Mystery (på norsk: Mysterium i Vestindia)
  • 1965: At Bertram's Hotel (på norsk: Den forsvunne domprost)
  • 1971: Nemesis (på norsk: Nemesis)
  • 1976: Sleeping Murder: Miss Marple's Last Case (på norsk 1977: Miss Marples siste sak)
  • 1979: Miss Marple's Final Cases and Two Other Stories, noveller

Skuespill[rediger | rediger kilde]

  • 1930: Black Coffee
  • 1937: Akhnaton
  • 1952: The Mousetrap, basert på hørespillet Three Blind Mice
  • 1953: Witness for the Prosecution, basert på novellen, filmatisert 1957
  • 1954: Spider's Web
  • 1958: Verdict
  • 1958: The Unexpected Guest
  • 1962: Rule of Three, tre énaktere
  • 1972: Fiddlers Three

Under pseudonymet Mary Westmacott[rediger | rediger kilde]

  • 1930 Giant's Bread
  • 1934 Unfinished Portrait
  • 1944 Absent in the Spring
  • 1948 The Rose and the Yew Tree
  • 1952 A Daughter's a Daughter
  • 1956 The Burden

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Agatha Christie-festivalen[rediger | rediger kilde]

Agatha Christie-festivalen ble arrangert 15. september21. september 2008 for fjerde gang.

The Agatha Christie Mile[rediger | rediger kilde]

The Agatha Christie Mile er en spasertur langs promenaden i Torquay som er knyttet til Agatha Christies liv og bøker. Den går fra Grand til Imperial Hotel i Torquay.

Torquay Museum[rediger | rediger kilde]

I Torquay Museum finnes sjeldne førsteutgaver, kostymer fra filmene, Agatha Christies sirlig håndskrevne papirer samt den gamle skrivemaskinen som hun brukte da hun skrevbøkene.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Dame Agatha Christie, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Agatha-Christie, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118520628, besøkt 15. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Munzinger Personen, oppført som Dame Agatha Christie, Munzinger IBA 00000007378, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c d Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 118520628, besøkt 12. august 2023[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.englishriviera.co.uk, besøkt 10. april 2022[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ A historical dictionary of British women[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b c d (på de) Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 118520628, Wikidata Q23833686, https://portal.dnb.de/ 
  11. ^ BeWeb, BeWeB person-ID 1686, Wikidata Q77541206, https://beweb.chiesacattolica.it 
  12. ^ a b https://cs.isabart.org/person/31922; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 31922.
  13. ^ The Scotsman, hefte 27240, side(r) 10, spalte 3, www.britishnewspaperarchive.co.uk, utgitt 17. september 1930[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ a b The Peerage person ID p59396.htm#i593957, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ a b www.familysearch.org, tittel for videre verk England, Bristol Parish Registers, 1538-1900 [FamilySearch][Hentet fra Wikidata]
  16. ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb118968277; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 118968277.
  18. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 7686755, Wikidata Q16744133 
  19. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 33244771, Wikidata Q16744133 
  20. ^ The London Gazette 45262, side(r) 7[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ edgarawards.com[Hentet fra Wikidata]
  22. ^ www.bouchercon.com[Hentet fra Wikidata]
  23. ^ The London Gazette 40669, side(r) 11[Hentet fra Wikidata]
  24. ^ London Gazette, nr. 45262, 31. desember 1970, s. 7.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]