Eric Johnson
- Se også Eric Johnson (skuespiller)
| Eric Johnson | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | David Eric Johnson 17. aug. 1954[1]  (71 år)Austin | ||
| Beskjeftigelse | Gitarist, låtskriver, plateprodusent, jazzgitarist, plateartist, sanger | ||
| Utdannet ved | University of Texas | ||
| Nasjonalitet | Amerikansk | ||
Eric Johnson (født 17. august 1954) er en amerikansk musiker og en Grammy Award-vinnende instrumental rock gitarist fra Austin, Texas. I løpet av 1970-årene ble han med i det Texas-baserte jazz-fusion-bandet Electromagnets, som den gang ble hyllet som «Mahavishnu Orchestra av Texas».[2] Han ble også inkludert på Rolling Stones liste over de 100 største gitaristene i det 21. århundre. Han kan også spille piano, etter å ha studert det i ungdommen.[3]
Mest kjent for sin suksess innen instrumental rock, men Johnson inkomporerer også jazz, jazz-fusion, New age, soul, folk, klassisk musikk og til og med country-elementer i sin musikk. Johnson er en vidt anerkjent mester i sitt fag, og har mottatt hyllester fra bla. Carlos Santana, B.B. King, og nå avdøde Stevie Ray Vaughan. Singelen «Cliffs of Dover», fra albumet Ah Via Musicom, vant i 1991 Grammy for beste Rock-instrumentale prestasjon. Han har vært tre ganger med i G3 prosjektet til Joe Satriani, og deltar på G3: Live in Concert fra 1997.
Eric Johnson har et nært samarbeid med gitarprodusenten Fender som også har lagd to signaturgitarer til ære for Johnson. Den første kom i 2005 og hadde blant annet av hals i ett stykke lønn. Gitaren kommer i fargene 2-tone sunburst, svart, white blonde og candy apple red. I 2009 kom en ny versjon, med bound rosewood gripebrett, i tillegg til andre farger: Dakota Red, Tropical Turquoise, Medium Palomino Metallic og Lucerne Aqua Firemist.
Eric Johnson har også samarbeidet med DiMarzio, og utviklet et sett humbuckere, «EJ Custom». I tillegg har Jim Dunlop lagd Eric Johnsons egne signatur-plektere, basert på det klassiske Jazz III-plekteret. Eric Johnsons primære inspirasjonskilder var Jimi Hendrix, Eric Clapton, Django Reinhardt og Wes Montgomery.[4][5]
Diskografi (solo)
[rediger | rediger kilde]- Tones (1986)
- Ah Via Musicom (1990)
- Venus Isle (1996)
- Electromagnets (1998; den opprinnelige utgivelsesdatoen var 1975)[6]
- Seven Worlds (1998)
- Souvenir (2003)
- Bloom (2005)
- Up Close (2010)
- Eclectic (2014) med Mike Stern
- EJ (2016)
- Collage (2017)
- EJ Vol. II (2020)
- The Book of Making / Yesterday Meets Today (2022)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w63n39f0, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ «About/Bio». Eric Johnsons offisielle nettside. Besøkt 15. desember 2025.
- ^ Christopher Scapelliti (18. oktober 2016). «Eric Johnson: “Why Every Guitarist Needs to Learn Piano”». Guitar World. Besøkt 15. desember 2025.
- ^ Eric Johnson (13. september 2010). «Eric Johnson: what Jimi Hendrix means to me». Music Radar. Besøkt 15. september 2025.
- ^ Eric Johnson: 360 Degrees of a Guitar Master, av Bob Bakert i Jazz Guitar, 1. august 2020, besøkt 15. desember 2025
- ^ «Electromagnets». Eric Johnsons offisielle nettside. Besøkt 15. desember 2025.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Offisielt nettsted
- (en) Eric Johnson (guitarist, born 1954) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Eric Johnson på Discogs
- (en) Eric Johnson på MusicBrainz
- (en) Eric Johnson på Spotify
- (en) Eric Johnson på Songkick
- (en) Eric Johnson på Last.fm
- (en) Eric Johnson på AllMusic
- Eric Johnson på Facebook
- Eric Johnson på Instagram
- Eric Johnson på YouTube
- Eric Johnson på X (tidligere Twitter)
- Eric Johnson på X (tidligere Twitter)