Ken Rosewall

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ken Rosewall
Ken Rosewall portrait.jpg
FødtKenneth Robert Rosewall
2. november 1934[1][2][3] (84 år)
Sydney[3]
Beskjeftigelse Tennisspiller
Nasjonalitet Australia
Utmerkelser International Tennis Hall of Fame (1980), Australian National Living Treasure

Ken Robert Rosewall (født 2. november 1934 i Sydney) var en australsk tennisspiller.

Ken Rosewall er kjent som «den beste tennisspilleren som aldri har vunnet Wimbledon». Han var i Wimbledon-finalen fire ganger, siste gang i 1974 møtte han Jimmy Connors, men han klarte aldri å vinne turneringen. Han vant åtte single-titler i de andre Grand Slam-turneringene i løpet av sin tenniskarriere. Fire som amatør (195356) og fire som profesjonell etter 1968 da tennisens «Open-æra» startet. Han vant sin siste Grand Slam-tittel i 1972 da han vann Australian Open.

Sammen med sin barndomskamrat og tennisrival Lew Hoad vant han i 1953, 55 og 56 Davis Cup under ledelse av treneren Harry Hopman. Sammen med Hoad var han i 1956 nære på å vinne en «ekte Grand Slam» i double. Rosewall vant totalt ni Grand Slam-titler i double.

Ken Rosewall signerte proffskontraktet i 1956 og i sitt første år som profesjonell møtte han Pancho Gonzales i en mann mot mann-turnering. Han tapte denne duellen med 50-26 i kamper. Han kom til å stå i skyggen for sine kollegaer i sin profesjonelle karriere, spesielt dominerte Lew Hoad, Rod Laver og Pancho Gonzales på den tiden. Men Rosewall klarte dog å beseire disse spillene i 11 finaler i de profesjonelle tennismesterskapene. Han vant Wembley World Pro fem ganger, US Pro og French Pro tre ganger. I seks av finalene beseiret han Rod Laver.

Ken Rosewall ble i 1980 sammen med Lew Hoad opptatt i International Tennis Hall of Fame.

Grand Slam-titler[rediger | rediger kilde]

Open Era

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Ken Rosewall, biography/Ken-Rosewall
  2. ^ SNAC, 9. okt. 2017, Ken Rosewall, w662724n
  3. ^ a b 100 years of Wimbledon, 205

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]