Iransk kalender

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search

Den iranske kalender (persisk گاه‌شماری هجری خورشيدى), også kjent som den persiske kalender eller jalalikalenderen, er en solkalender som brukes i Iran og Afghanistan. Den er basert på observasjoner og ikke regler, og hvert år starter derfor ved vårjevndøgn slik det inntreffer ved 52,5° øst, altså i Teheran og i Kabul. Dette gjør den mer nøyaktig i forhold til solens bevegelse enn den gregorianske kalender, men samtidig er det vanskeligere å regne ut hvilke år som blir skuddår.

Perserne har gjennom hele sin kjente historie vært opptatt av å ha et godt kalendersystem. De var blant de første kulturer som tok i bruk en solkalender fremfor en månekalender eller et hybridsystem.

Den 21. februar 1911 vedtok det andre persiske parlament å bruke solår og -måneder i offisielle sammenhenger. Den 31. mars 1925 ble kalenderen slik den nå er utformet innført ved lov av samme parlament. Loven spesifiserer at man bruker den islamske æra, med start i 622 (året Muhammed reiste fra Mekka til Medina), at første vårdag er årets første dag, samt antall måneder og antall dager i hver måned. Den sino-uighurske kalenders tolvårssykler, som ble brukt av mange, ble avskaffet ved samme lov.

Afghanistan tok i bruk kalenderen i 1957. De har samme antall dager i månedene, men andre navn for månedene; i stedet for de persiske navnene brukes de arabiske navnene for stjernetegnene. Pashtotalende bruker sitt språks navn på stjernetegnene som navn på månedene.