Stevie Ray Vaughan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Stevie Ray Vaughan
Stephen Ray Vaughan
Stevie Ray Vaughan
Vaughan under en opptreden i 1989
Født 3. oktober 1954
USA Texas' flagg Dallas, Texas
Død 27. august 1990 35 år
USA East Troy, Wisconsin
Sjanger Elektrisk blues, bluesrock, Texas-blues
Instrument Vokalist, gitar
Aktive år 19701990
Plateselskap Epic Records
Nettsted http://www.epicrecords.com/srv/
Tidligere band
Double Trouble

Stephen «Stevie» Ray Vaughan (født 3. oktober 1954, død 27. august 1990) var en amerikansk bluesmusiker. Vaughan var blant annet inspirert av Jimi Hendrix, og regnes som en av tidenes største gitarister uansett sjanger. I 2000 ble han posthumt valgt inn i Blues Hall of Fame,[1] og i 2003 rangerte magasinet Rolling Stone Stevie Ray Vaughan som nummer 7 på sin liste over de 100 største gitaristene gjennom tidene («Rolling Stone's 100 Greatest Guitarists of All Time»).

Vaughan spilte på en Fender Stratocaster med bokstavene SRV pålimt. Denne gitaren kalte han Number One, og den er verdenskjent for sitt utseende og sin gode lyd. Med omvendt vibratoarm, over gjennomsnittet tykke strenger (0.13/0.14 mm) og nedstemte strenger blir han husket for en helt spesiell gitarlyd som tusenvis av gitarister har prøvd å etterligne. Han har blant annet gitt overdrivepedalen Ibanez Tubescreamer sin helt spesielle plass i rockehistorien.

Vaughan spilte mesteparten av sin musikkarriere sammen med bandet «Double Trouble», hvor han også var vokalist og frontfigur. Blant hans mest kjente låter er «Scuttle Buttin'», «Pride and Joy», «Mary Had a Little Lamb» og «Leave My Girl Alone», samt Hendrix-coverne «Little Wing» og «Voodoo Child (Slight Return)».

Vaughan omkom i en helikopterulykke etter en utendørskonsert i Wisconsin. Hans venn Eric Clapton spilte på samme konsert. Vaughans kropp var den eneste som ble funnet på utsiden av helikopteret, noe som har ført til spekulasjoner om at han prøvde å redde livet ved å hoppe ut før helikopteret nådde bakken. Uansett var han død da hjelpemannskapene kom til stedet seks timer senere.

Diskografi[rediger | rediger kilde]

  • Texas Flood (1983)
  • Couldn't Stand the Weather (1984)
  • Soul to Soul (1985)
  • Live Alive (livealbum) (1986)
  • In Step (1989)
  • The Sky Is Crying (1991)

Sistnevnte plate ble gitt ut etter Vaughans død, og inneholder materiale som ikke hadde vært utgitt tidligere

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Innvalgte i Blues Hall of Fame 2000 (besøkt 27. august 2012)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]