Stevie Ray Vaughan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Stevie Ray Vaughan
Svaughan.jpg
Vaughan under en opptreden i 1989
Født Stephen Ray Vaughan
3. oktober 1954
USA Texas' flagg Dallas, Texas
Død 27. august 1990 35 år
USA East Troy, Wisconsin
Begravet Laurel Land Memorial Park
Bror Jimmie Vaughan
Nasjonalitet USA
Sjanger Elektrisk blues, bluesrock, Texas-blues
Instrument Vokalist, gitar
Aktive år 1970–1990
Plateselskap Epic Records
Nettsted http://www.epicrecords.com/srv/
Tidligere band
Double Trouble

Stevie Ray Vaughans Signature Stratocaster

Stephen «Stevie» Ray Vaughan (født 3. oktober 1954, død 27. august 1990 i East Troy, Wisconsin) var en amerikansk bluesmusiker som regnes blant tidenes største gitarister, til tross for at han fikk en aktiv karriere på bare sju år.

Liv og karriere[rediger | rediger kilde]

Vaughan regnet Jimi Hendrix som sin viktigste inspirasjonskilde, og påvirkningen kan spores i Vaughans stil, selv om han bygde videre og skapte sitt helt eget uttrykk.[1]

Vaughan spilte mesteparten av sin musikkarriere sammen med bandet «Double Trouble», hvor han også var vokalist og frontfigur. Blant hans mest kjente låter er «Tin Pan Alley», «Scuttle Buttin'», «Pride and Joy», «Mary Had a Little Lamb» og «Leave My Girl Alone», samt Hendrix-coverne «Little Wing» og «Voodoo Child (Slight Return)».

I 2000 ble han posthumt valgt inn i Blues Hall of Fame,[2] og i 2011 rangerte magasinet Rolling Stone Stevie Ray Vaughan som nummer 12 på sin liste over tidenes 100 største gitarister,[3] mens han i 2003-versjonen av lista besatte sjuendeplasen.[4]

Vaughan spilte på en 1959/ 61 Fender Stratocaster. Denne gitaren ble kalt Number One. Den har omvendt vibratoarm, tykke strenger (0.13 – 0.58 mm) og er en halv tone nedstemt.

Det var planlagt at Vaughan skulle spille flere steder i Norge høsten 1986, men de tre konsertene i Bergen (Oleana), Stavanger (De røde sjøhus) og Oslo (kjelleren på Chateau Neuf) ble avlyst sykdom.[5]

Stevie Ray Vaughan omkom i en helikopterulykke 27. august 1990 etter å ha spilt en utendørskonsert i Alpine Valley, East Troy Wisconsin. På konserten delte Vaughan scene med Eric Clapton, Buddy Guy, Robert Cray og sin bror, Jimmie Vaughan. Årsak til ulykken var tett tåke og pilotens manglende erfaring med instrumentflygning.[6] Alle ombord i helikopteret omkom, deriblant tre fra Eric Claptons hjelpemannskap.

Stevie Ray Vaughans opptredener i Norge[rediger | rediger kilde]

  • 22. mars 1984 Club 7 i Oslo
  • 23. mars 1984 Vossajazz
  • 24. mars 1984 Hulen i Bergen
  • 25. mars 1984 Skansen i Trondheim
  • 8. juli 1985 Circus i Oslo
  • 9. juli 1985 Oleana i Bergen
  • 29. juni 1988 Sardines i Oslo

Diskografi[rediger | rediger kilde]

  • Texas Flood (1983)
  • Couldn't Stand the Weather (1984)
  • Soul to Soul (1985)
  • Live Alive (livealbum) (1986)
  • In Step (1989)
  • The Sky Is Crying (1991, posthumt, tidligere uutgitt materiale

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Stevie Ray Vaughan: Hendrix' White Knight, intervju fra 1984, guitarworld.com
  2. ^ Innvalgte i Blues Hall of Fame 2000 (besøkt 27. august 2012)
  3. ^ 100 Greatest Guitarists: David Fricke's Picks Rolling Stone – 100 greatest guitarists of all time fra 2003
  4. ^ 100 Greatest Guitarists, Rolling Stone 23. november 2011
  5. ^ «Stevie Ray Vaughan Biography». Bio. Besøkt 21. november 2015. 
  6. ^ Everitt, Rich (september 2004). Falling stars: air crashes that filled rock and roll heaven. Atlanta: Harbor House. s. 132. ISBN 978-1-891799-04-4. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]