Max Born

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Max Born
Max Born.jpg
Født11. desember 1882[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Wrocław
Død5. januar 1970[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (87 år)
Göttingen
Gravlagt Stadtfriedhof GöttingenRediger på Wikidata
Far Gustav Jacob BornRediger på Wikidata
Barn Gustav Victor Rudolf BornRediger på Wikidata
Utdannet ved Georg-August-Universität Göttingen (19041906), Universitetet i Heidelberg (19021902), Universitetet i Wrocław (19011904), Universitetet i Zürich (19031903), Gonville and Caius CollegeRediger på Wikidata
Doktorgrads-
veileder
Carl RungeRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
7 oppføringer
Fysiker[13][14][15], matematiker, akademiker, universitetslærer, faglitterær forfatter, teoretisk fysiker, forsker[16]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet Det tyske riket, Storbritannia, Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927)Rediger på Wikidata
Medlem av
12 oppføringer
Royal Society, Det prøyssiske vitenskapsakademiet, Akademie der Wissenschaften der DDR, Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina, Göttingens vitenskapsakademi, Sovjetunionens vitenskapsakademi, Kungliga Vetenskapsakademien, De atten fra Göttingen, American Academy of Arts and Sciences, Det russiske vitenskapsakademi, Royal Society of Edinburgh, National Academy of Sciences (1955–)Rediger på Wikidata
Utmerkelser
8 oppføringer
Fellow of the Royal Society (1939)[17], stort fortjenstkors med stjerne og skulderbånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1959), Nobelprisen i fysikk (1954)[18][19], Max Planck-medaljen (1948), Hughesmedaljen (1950), Fellow of the Royal Society of Edinburgh (1937), Guthrie Lecture (1953), Makdougall Brisbane Prize (1942)Rediger på Wikidata
InstitusjonerJohann Wolfgang Goethe-Universität
Georg-August-Universität Göttingen
Humboldt-Universität zu Berlin
University of Edinburgh
Georg-August-Universität Göttingen
FagfeltTeoretisk fysikk, fysikk
Doktorgrads-
studenter
Robert Oppenheimer, Pascual Jordan, Klaus Zweiling, Maria Goeppert-Mayer, Friedrich Hund, Victor Weisskopf, Herbert S. Green, Maurice Pryce, Siegfried Flügge, Carl Hermann, Edgar Krahn, Alister McLellan, Sheila Christina Tinney, Bertha Swirles, Paul Weiss
Signatur
Max Borns signatur

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i fysikk
1954

Max Born (født 11. desember 1882 i Breslau, død 5. januar 1970 i Göttingen) var en tysk matematiker og fysiker. Han fikk Nobelprisen i fysikk i 1954.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn, studietid[rediger | rediger kilde]

Max Born var sønn av professor Gustav Born, anatom og embryolog, og hans kone Margarete (født Kauffmann), som kom fra en schlesisk tekstilfabrikørfamilie. Han studerte ved König Wilhelm Gymnasium i Breslau, men oppviste ikke da noen større studiebegavelse.

Han leste senere ved universitetet i Breslau, der han blant annet studerte matrisekalkyle under David Hilbert, samt ved universitetene i Heidelberg, Zürich, Göttingen og for en kortere tid i Cambridge.

Akademisk karriere[rediger | rediger kilde]

Han tok doktorgraden i 1906 i Göttingen. Her beskjeftiget han seg blant annet med følgene av Albert Einsteins relativitetsteori innen fysikken for faste legemer og med teorien om atomære krystallgitre. Om dette publiserte han i 1915 boken Dynamik der Kristallgitter.

Han ble ekstraordinær professor i teoretisk fysikk i Berlin hvor han samarbeidet med Max Planck, Albert Einstein og Walther Nernst.

Fra 1921 til 1933 var han professor i Göttingen. Her utviklet han sammen med Wolfgang Pauli, Werner Heisenberg og Pascual Jordan store deler av den moderne kvantemekanikken. Til de viktigste resultater hører den såkalte Born-Oppenheimer-Approksimeringen, som i 1928 førte til orbitalmodellen. Han utviklet den statistiske tolkning av bølgefunksjonen, som senere ble kjent som Københavnertolkningen, og som han i 1954 mottok Nobelprisen i fysikk for.

Max Born beskjeftiget seg også med teoretisk optikk som han sammen med Emil Wolf skrev en betydningsfull lærebok om.

I 1933 ble Max Born på grunn av sin og sin kones delvis jødiske herkomst fratatt sitt professorat og emigrerte til Edinburgh hvor han arbeidet som dosent frem til han i 1954, samme år han fikk Nobelprisen, vendte tilbake til hjemlandet hvor han virket til sin død.

Ved siden av sitt vitenskapelige arbeid, beskjeftiget han seg med filosofiske og politiske temaer og argumenterte blant annet mot atomopprustning.

To gymnasier er oppkalt etter ham, i Germering ved München og i Backnang ved Stuttgart. Det samme er Max-Born-Institut i Berlin.

Hans barnebarn er sangerinnen Olivia Newton-John.

Priser (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Utvalgte verker[rediger | rediger kilde]

  • Dynamik der Kristallgitter (1915)
  • Die Relativitätstheorie Einsteins (1920)
  • Vorlesungen über Atommechanik (1925)
  • Experiment und Theorie in der Physik
  • Der Luxus des Gewissens (medforfatter) (1969)
  • Optik : ein Lehrbuch der elektromagnetischen Lichttheorie (1933)
  • Principles of Optics (med Emil Wolf) (1959)
  • Physik im Wandel meiner Zeit
  • Von der Verantwortung des Naturwissenschaftlers

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Nancy Thorndike Greenspan: Max Born – Baumeister der Quantenwelt. Eine Biographie. 2005. Spektrum Akademischer Verlag. ISBN 3-8274-1640-X

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]