Max Born

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Max Born
Max Born.jpg
Max Born (1882-1970)
Født11. desember 1882
Breslau, Det tyske keiserriket
Død5. januar 1970 (87 år)
Göttingen, Vest-Tyskland
GravlagtStadtfriedhof Göttingen
Utdannet ved Georg-August-Universität Göttingen (1904–1906), Universitetet i Heidelberg (1902–1902), Universitetet i Wrocław (1901–1904), Universitetet i Zürich (1903–1903), Gonville and Caius College
Doktorgradsveileder Carl Runge
Yrke fysiker, matematiker, akademiker, universitetslærer, faglitterær forfatter, teoretisk fysiker
NasjonalitetTysk
Medlem avRoyal Society
Det prøyssiske vitenskapsakademiet
Akademie der Wissenschaften der DDR
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina
Göttingens vitenskapsakademi
Sovjetunionens vitenskapsakademi
Kungliga Vetenskapsakademien
De atten fra Göttingen
American Academy of Arts and Sciences
Det russiske vitenskapsakademi
Royal Society of Edinburgh
Utmerkelser Nobelprisen i fysikk (1954)
ReligionLuthersk (konvertert fra jødedom)
BopelGöttingen, Vest-Tyskland
InstitusjonerUniversitetet i Frankfurt am Main
University of Göttingen
University of Edinburgh
FagfeltFysikk
Doktorgrads-
studenter
J. Robert Oppenheimer
Maria Goeppert-Mayer

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i fysikk
1954

Max Born (født 11. desember 1882 i Breslau, død 5. januar 1970 i Göttingen) var en tysk matematiker og fysiker. Han fikk Nobelprisen i fysikk i 1954.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn, studietid[rediger | rediger kilde]

Max Born var sønn av professor Gustav Born, anatom og embryolog, og hans frue Margarete (født Kauffmann), som kom fra en schlesisk tekstilfabrikørfamilie. Han studerte ved König Wilhelm Gymnasium i Breslau, men oppviste ikke da noen større studiebegavelse.

Han leste senere ved universitetet i Breslau, der han blant annet studerade matrisekalkyle under David Hilbert, samt ved universitetene i Heidelberg, Zürich, Göttingen og for en kortere tid i Cambridge.

Akademisk karriere[rediger | rediger kilde]

Han tok doktorgraden i 1906 i Göttingen. Her beskjeftiget han seg blant annet med følgene av Albert Einsteins relativitetsteori innen fysikken for faste legemer, og med teorien om atomære krystallgitre. Om dette publiserte han i 1915 boken Dynamik der Kristallgitter.

Han ble ekstraordinær professor i teoretisk fysikk i Berlin hvor han samarbeidet med Max Planck, Albert Einstein og Walther Nernst.

Fra 1921 til 1933 var han professor i Göttingen. Her utviklet han sammen med Wolfgang Pauli, Werner Heisenberg og Pascual Jordan store deler av den moderne kvantemekanikk. Til de viktigste resultater hører den såkalte Born-Oppenheimer-Approksimeringen, som i 1928 førte til orbitalmodellen. Han utviklet den statistiske tolkning av bølgefunksjonen, som senere ble kjent som Københavnertolkningen, og som han i 1954 mottok Nobelprisen i fysikk for.

Max Born beskjeftiget seg også med teoretisk optikk som han sammen med Emil Wolf skrev en betydningsfull lærebok om.

I 1933 ble Max Born på grunn av seg og sin kones delvis jødiske herkomst fratatt sitt professorat og emigrerte til Edinburgh hvor han arbeidet som dosent frem til han i 1954, samme år han fikk Nobelprisen, vendte tilbake til hjemlandet hvor han virket til sin død.

Ved siden av sitt vitenskapelige arbeid, beskjeftiget han seg med filosofiske og politiske temaer og argumenterte blant annet mot atomopprustning.

To gymnasier er oppkalt etter ham, i Germering ved München og i Backnang ved Stuttgart. Det samme er Max-Born-Institut i Berlin.

Hans barnebarn er sangerinnen Olivia Newton-John.

Priser (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Utvalgte verker[rediger | rediger kilde]

  • Dynamik der Kristallgitter (1915)
  • Die Relativitätstheorie Einsteins (1920)
  • Vorlesungen über Atommechanik (1925)
  • Experiment und Theorie in der Physik
  • Der Luxus des Gewissens (medforfatter) (1969)
  • Optik : ein Lehrbuch der elektromagnetischen Lichttheorie (1933)
  • Principles of Optics (med Emil Wolf) (1959)
  • Physik im Wandel meiner Zeit
  • Von der Verantwortung des Naturwissenschaftlers

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Nancy Thorndike Greenspan: Max Born – Baumeister der Quantenwelt. Eine Biographie. 2005. Spektrum Akademischer Verlag. ISBN 3-8274-1640-X


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]